Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-10T19:22:09Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 19:22
(Ingen forskjell)

nb>Trurl: /* Variasjoner */

2022-08-09T09:48:38Z

Variasjoner

Ny side

{{Avsnitt}}
'''Empiri''' (fra gresk ''empeirikós'' = «erfaringsmessig», avledet av ''empeiría'' = «erfaring») innebærer at konklusjon er basert på sannsynlig [[erfaring]]. Empiri bygger på [[vitenskap]]elige undersøkelser av virkeligheten, iakttakelser og eksperiment og derav de erfaringer som er gjort, framfor på i forvegen oppstilte [[teori]]er eller [[filosofi]]ske resonnement. Empiriske data er data som er produsert ved et eksperiment eller ved observasjon.

Empirisk eller empiri er begrep som betegner informasjon frembrakt ved observasjon, erfaring eller eksperiment. Det er et sentralt konsept i [[vitenskap]] og [[vitenskapelig metode]] at alle [[fakta]] må være ''empiriske'' eller basert på bevis eller [[logisk konsekvens]] som er observerbart av sansene. Det er vanligvis differensiert fra den filosofiske bruken av [[empirisme]] ved bruken av [[adjektiv]]et «empirisk» eller [[adverb]]et «empirisk». «Empirisk» som et adjektiv eller adverb blir brukt i sammenheng med både [[naturvitenskap]] og [[samfunnsvitenskap]], og refererer til bruken av [[hypotese]]r som er [[test]]bare ved hjelp av [[observasjon]] eller [[eksperiment]]. I denne bruken av ordet er vitenskapelige utsagn basert på våre erfaringer og observasjoner. ''Empiriske data'' er [[data]] som er produsert ved hjelp av [[eksperiment]] eller [[observasjon]].

Empiri må ikke forveksles med [[empirisme]] som er en bestemt teori om hvordan vi oppnår erkjennelse. Empirisme stilles ofte opp mot [[rasjonalisme]] og hvor empirisme betoner erfaring mens rasjonalisme betoner [[logikk]]. Det er i dag akseptert at viten og vitenskap er basert på empiri (unntatt for [[matematikk]]), men det er stor forskjell på de idealer for empirisk forskning som ligger i empirisme og andre [[epistemologi]]er som for eksempel [[hermeneutikk]]. Empirisme står for den oppfatning at våre observasjoner er gitte, mens hermeneutikk står for den oppfatning at våre erfaringer er betinget av vår forståelse, vårt språk og sosiale og kulturelle bakgrunn. Dette avspeiler seg i de forskjellige metodeidealer i empiriske og hermeneutiske forskningstradisjoner.

Empiri kalles også ''a posteriori''-erkjennelse. Motsatt er ''a priori''-erkjennelse som er erkjennelse via fornuften alene. Slutninger og konklusjoner basert på empiri er dog ifølge ikke-empirister logisk ugyldige, og av den grunn har [[Karl Popper]] foreslått ''falsifikasjon'' istedenfor ''verifikasjon'' som vitenskapelig prinsipp. Det vil si at vitenskapen kan ikke ''bevise'' noe, men kun motbevise påstander.

Det vanlige positivistiske synet av empiri skaffer seg informasjon som har blitt observert, erfart, og eksperiment tjener som en nøytral dom mellom konkurrerende teorier. Imidlertid har [[Thomas Kuhn]]<ref>Khun, Thomas (1962/1970a): ''The Structure of Scientific Revolutions'', Chicago: University of Chicago Press (1970, 2. utg. med etterord)</ref> siden [[1960-tallet]] fremmet konseptet at disse metodene er påvirket av tidligere oppfatninger og erfaringer. Som konsekvens kan det ikke bli forventet at to vitenskapsfolk når de observerer, erfarer eller eksperimenterer på den samme hendelse vil gjøre de samme teorinøytrale observasjoner. Observasjonens rolle som teorinøytral dommer kan derfor ikke være mulig. Teoriavhengighet av observasjoner betyr at, selv om det var enighet om erfaringsmetoder og fortolkning, så kan forskere fortsatt være uenige om empiriske datas vesen.<ref>Bird, Alexander (2004): [http://plato.stanford.edu/entries/thomas-kuhn/ Thomas Kuhn], Stanford Encyclopedia of Philosophy</ref>

==Variasjoner==
I en annen form kan «empirisk» i vitenskapen være synonymt med «eksperimentell». I denne sammenhengen er et empirisk resultat en eksperimentell observasjon. I denne konteksten blir begrepet ''semi-empirisk'' brukt for å kvalifisere teoretiske metoder som delvis bruker grunnleggende [[aksiom]]er eller postulerte vitenskapelige lover og eksperimentelle resultater. Slike metoder er motsatt av teoretiske ''[[ab initio]]'' metoder som er helt og holdent [[deduksjon|deduktert]] og basert på førsteprinsipper.

I [[statistikk]] er «empiriske» tall beregnet fra [[observerte verdier]], i motsetning til de som er dedusert fra teoretiske betraktninger.

I [[økonomi]] er «empirisk» hovedsakelig brukt for å referere til statistisk eller økonometrisk analyse av numeriske data. Andre former av observasjonsbasert hypotesetesting er ikke betraktet som «empirisk».

Bruken av adjektivet empirisk, spesielt i vitenskapelige studier som benytter [[statistikk]], kan også indikere at en bestemt sammenheng mellom to parametre har blitt funnet, men at det så langt ikke kan fremstilles noen teori om sammenhengen mellom dem.

Empiriske formler er [[Formel (vitenskap)|formler]] som bygger på erfaringstall og ikke, eller bare delvis, teoretiske utledninger. Slike formler spiller en stor rolle i ingeniørvitenskap, medisin, biologi og økonomi.

==Referanser==
<references />

==Se også==
{{wiktionary}}
*[[Empirisme]]
*[[Empirisk forskning]]
*[[Empirisk formel]]
*[[Fenomenologi]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vitenskap]]
[[Kategori:Filosofi]]

Empiri - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Trurl: /* Variasjoner */