Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-16T18:23:09Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2026 kl. 18:23
(Ingen forskjell)

nb>Trygve W Nodeland: /* Ettermæle */

2025-09-11T16:38:54Z

Ettermæle

Ny side

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Buchdenkmal-marktplatz-bonn-gumbel.jpg|miniatyr|Minneplate over Gumbel på markedsplassen i [[Bonn]].]]
[[Fil:Gedenktafel für die deutschen u. österreichischen Flüchtlinge am Fremdenverkehrsbüro in Sanary-sur-Mer1.jpg|miniatyr|Minneplate over de østerrikske og tyske flyktningene i [[Sanary-sur-Mer]].]]
[[Fil:Albert Einstein (Nobel).png|miniatyr|[[Albert Einstein]] (1921) støttet Gumbel.]]
[[Fil:Vier Jahre politischer Mord (IA vierjahrepolitis00gumb).pdf|miniatyr|Gumbels bok ''Fire år med politiske mord'', fra 1922.]]
'''Emil Julius Gumbel''' ([[1891]]–[[1966]]) var en [[Tyskere|tysk]] statistiker, skribent og pasifist. Gumbel påviste ved bruk av statistikk at tysk rettsvesen under [[Weimarrepublikken]] i stor grad forskjellsbehandlet politisk motiverte drap, avhengig av om gjerningspersonene var høyre- eller venstreorienterte.

Ifølge Gumbel ble det i perioden 1918 til 1922 utført minst 354 politisk motiverte drap med antatt høyreorienterte gjerningsmenn, og 22 tilsvarende motiverte drap fra venstresiden. Gumbel fant ingen ulikheter i de to gruppenes moral som kunne forklare den tallmessige forskjellen. Hans teori var at venstresidens kollektive organisering medførte at drap ikke var like aktuelt for dem. Høyresiden var ikke likedan organisert og skolert. Et rådende synspunkt på høyresiden var dessuten at historien ble skapt av «heltene». Høyreradikale gjerningspersoner handlet derfor ofte alene, uten organisatorisk tilknytning.

Gumbels statistikk viste at venstreradikale gjerningspersoner ble straffet vesentlig hardere enn tilsvarende høyreradikale, blant annet med ti dødsdommer. Ingen høyreorienterte gjerningspersoner fikk dødsdom, men overveiende milde fengselsstraffer.

Gumbel ble i 1932 avskjediget som professor ved [[universitetet i Heidelberg]], for å ha forstyrret det akademiske samfunns ro og orden. Gumbel hadde uttalt at «en lettkledt jomfru med en seierspalme i hånden» ikke burde tjene som minnesmerke over de falne under [[første verdenskrig]], men heller en stor [[kålrot]], som var det tyskerne hadde overlevd på gjennom krigsårene.

== Liv og virke ==

=== Bakgrunn ===
Gumbel ble født inn i en [[Jøder|jødisk]], kunnskapsorientert familie i [[München]], men ble selv [[konfesjon]]sløs senere i livet. Faren Hermann Gumbel (1857– ca. 1917) eide en privatbank. Moren Flora (1869–1917) som også var født Gumbel, fikk ytterligere en sønn, Paul, som falt i [[første verdenskrig]] og en datter, Helene (født 1901).<ref name=":0" /><ref name=":1" /> Gumbels forfedre ble i senmiddelalderen som jøder, fordrevet fra dagens [[Heilbronn]] til det nærliggende Stein am Kocher. Gumbels bestefar, Isaak Gumbel, var blant de første jøder som på 1800-tallet flyttet tilbake til Heilbronn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.munzinger.de/search/go/document.jsp?id=00000005318|tittel=Emil J. Gumbel - Munzinger Biographie|besøksdato=2023-07-12|verk=www.munzinger.de}}</ref>

Gumbel studerte matematikk og nasjonaløkonomi fra 1910 til 1914. I 1913 ble han assistent ved seminaret for statistikk og forsikringsvitenskap, og tok [[doktorgrad]] i 1914. Han meldte seg først til frivillig krigstjeneste, og arbeidet deretter fra 1917 i flyindustrien i [[Adlershof]], senere hos [[Telefunken]]. Han ble i 1921 lærer ved utdannelsessenteret til fagforbundet [[Allgemeiner Deutscher Gewerkschaftsbund]], og studerte fysikk ved siden av. I 1923 tok han eksamen i statistikk ved universitetet i Hamburg og fikk der en lærerstilling i dette faget.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.leo-bw.de/web/guest/detail/-/Detail/details/PERSON/kgl_biographien/118543563/biografie|tittel=Gumbel Emil Julius - Detailseite - LEO-BW|besøksdato=2022-10-20|verk=www.leo-bw.de}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=http://archiv.ub.uni-heidelberg.de/volltextserver/13154/1/jansen.pdf|tittel=Der ” Fall Gumbel“ und die Heidelberger Universitäat|besøksdato=20. oktober 2022|forfattere=Christian Jansen|dato=1981|forlag=Universitätsbibliothek Heidelberg}}</ref>

=== Pasifist ===
Få måneder etter utbruddet av [[første verdenskrig]] ga Gumbel uttrykk for sin motstand mot krigen. Han meldte seg inn i ulike pasifistiske foreninger og ble tiltrukket av den sosialdemokratiske politikken. I likhet med flere av sine samtidige, for eksempel journalisten [[Carl von Ossietzky]], holdt han en kritisk-intellektuell distanse til de store partiene. Han er sagt å kunne hevde sine synspunkter på en ikke-dogmatisk og [[Rasjonalitet|rasjonell]] måte.<ref name=":3" /> Gumbel bidro selv til spaltene i ukeavisen ''[[Die Weltbühne]]'' der Ossietzky var redaktør. Senere ble han medlem av kampanjen som arbeidet for å få Ossietzky fri fra konsentrasjonsleiren han befant seg i.<ref name=":3" />

=== Forskjellsbehandling av politisk motiverte drap ===
Gumbel utga i 1921 sitt dokumentasjonsskrift ''Zwei Jahre politischer Mord'' (''To år med politiske mord''). En utvidet utgave fra 1922 bar tittelen ''Fire år med politiske mord''. I sin siste bok påviste Gumbel at det i tidsrommet 1918–1922 ble begått minst 376 politisk motiverte drap i Tyskland. Av disse var 354 utført av høyreorienterte grupper, mens 22 tilsvarende motiverte drap ble utført av venstreorienterte. Gumbels undersøkelse gikk på rettsvesenets behandling av sakene. Den dreide seg ikke først og fremst om den ene side var mer tilbøyelig til vold enn den andre.<ref name=":2" /><ref name=":3" /><ref name=":4" />

Domstolenes behandling av de venstreorienterte drapsmennene var meget streng. Drapene førte blant annet til ti henrettelser. De 354 drapene utført av høyreorienterte grupper, førte til én livstidsdom, ingen henrettelser og til sammen 90 år i fengselsstraff. Dette ga for høyreorienterte gjennomsnittlig fire måneders fengsel per drap.<ref name=":2" /><ref name=":3">{{Kilde www|url=https://demokratie-geschichte.de/koepfe/2264|tittel=Emil Julius Gumbel|besøksdato=2022-10-20|språk=en|verk=demokratie-geschichte.de}}</ref><ref name=":4">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/1028296476|tittel=Hva USA skylder Hitler.|etternavn=Bergersen|fornavn=Birger Martin|dato=1973|utgiver=Tiden|isbn=82-10-00880-3|utgivelsessted=Oslo|sider=15|oclc=1028296476}}</ref>

Gumbel ga blant annet uttrykk for at forskjellen mellom fløyene med hensyn til tallene for drap, ikke hadde påviselig grunnlag i gruppenes moral. Forskjellen var i hvordan venstre-, henholdsvis høyresiden var organisert. Venstresiden utkjempet sin samfunnskamp med organiserte masseaksjoner. Høyresiden var ikke i samme grad organisert. Oppfatningen på høyresiden gikk ut på at historien ble skapt av heltene, og derfor handlet de enkeltvis.<ref>{{Kilde bok|url=http://archive.org/details/vierjahrepolitis00gumb|tittel=Vier Jahre politischer Mord|etternavn=Gumbel|fornavn=Emil Julius|dato=1922|utgiver=Berlin-Fichtenau : Verlag der Neuen Gesellschaft|sider=146|kapittel=Politische Differenzierung der Mordtechnik|sitat=Bei der Rechten fehlt eine solche Gewerkschafts-Schulung. Ihr handelt es sich darum, die für sie durch die Worte „Ruhe und Ordnung" charakterisierte anarchische Wirtschaftsordnung aufrecht zu erhalten. Und diesem Ziel entsprechen individuelle Mittel, die in ihrer Wirkung der anarchistischen „Propaganda der Tat" identisch sind. Denn die Rechte ist Anhängerin der heroischen Geschichtsauffassung, wonach der Held die Geschichte „macht".}}</ref>

=== Kjente tilfeller ===
Blant de sakene Gumbel nevner, er drapene i 1919 på [[Spartakusforbundet|spartakistene]] [[Rosa Luxemburg]] og [[Karl Liebknecht]] og [[Bayerns ministerpresident]] [[Kurt Eisner]]. Fra 1921 nevner han drapene på [[Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands|USPD]]-politikeren [[Karl Gareis]] og minister [[Matthias Erzberger]]. Utenriksminsiter [[Walter Rathenau]] ble myrdet i 1922.<ref name=":5" /><ref name=":8" />

Gumbel understreker i sin bok at han bare tok med tilfeller av planlagte drap utført av enkeltpersoner, med kjente tyskere som ofre, og som var utført med en innenrikspolitisk begrunnelse. Han tok bare med saker der det dreide seg om enkelte gjerningsmenn. Saker der den utførende part hevdet å være angrepet, ble ikke tatt med. Heller ikke saker der liv gikk tapt i en lynsjing utført av en navnløs mobb, ble tatt med. Han hadde imidlertid vært langt mer forsiktig med å medregne saker som kunne være knyttet til gjerningsmenn på høyresiden. Listen over drap begått av venstreradikale omfattet også dødsfall som hadde hatt karakter av opprør og tumulter, snarere enn planlagte drap.<ref name=":5" /><ref name=":8" />

Listen var, sett fra Gumbels side, ikke komplett. Gumbel nevner noen drap som såkalte [[Feme-mord|fememord]], mens han i de fleste tilfeller ikke nevner dette begrepet. Kjernen i begrepet ''fememord'' er drap begått etter beslutninger i en organisasjon.<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/f2/Vier_Jahre_politischer_Mord_%28IA_vierjahrepolitis00gumb%29.pdf|tittel=Vier Jahre politischer Mord|besøksdato=10. juli 2023|forfattere=Ernst Julius Gumbel|dato=1922|sider=forord}}</ref><ref name=":8">{{Kilde www|url=https://www.historisches-lexikon-bayerns.de/Lexikon/Fememorde#Der_Begriff_.22Fememord.22|tittel=Fememorde – Historisches Lexikon Bayerns|besøksdato=2023-07-09|forfattere=Ulrike Claudia Hofmann|dato=15. mai 2006|verk=www.historisches-lexikon-bayerns.de}}</ref>

=== Professor i Heidelberg, «kålrotsaken» ===
Gumbel ble i 1930 etter mange år som lærer, utnevnt som ekstraordinær professor ved [[universitetet i Heidelberg]]. Utnevnelsen førte til store protester fra den nasjonalistiske studentbevegelse i Heidelberg. Det ble avholdt et møte med 1 900 studenter til stede for å ta avstand fra utnevnelsen.<ref name=":6" /><ref name=":2" />

Gumbel fikk på sin side støtte fra fysikeren [[Albert Einstein]]. Einstein forsikret om Gumbels faglige kompetanse, og lovpriste det etiske nivå og innhold i hans verker. I 1930 skrev Einstein til tidligere [[Liste over Tysklands justisministre|justisminister]] og nå jusprofessor i [[Heidelberg]] [[Gustav Radbruch]] at «oppførselen som den akademiske ungdommen viser ham er et av de tristeste tegn i tiden, så lavt som den setter rettmessighet, toleranse og sannhet. Hva skal det bli til av et folk, som forfølger en av sine medborgere på denne måten, og hvis leder ikke stiller opp mot den gemene hop?». Radbruch var en av Einsteins få tilhengere ved «[[Ruperto Carola]]», universitetets latinske navn.<ref name=":6" /><ref name=":2" /><ref name=":7">{{Kilde www|url=https://www.uni-heidelberg.de/de/universitaet/heidelberger-profile/historische-portraets/krieg-gegen-einen-pazifisten|tittel=Krieg gegen einen Pazifisten - Universität Heidelberg|besøksdato=2023-07-07|verk=www.uni-heidelberg.de}}</ref>

I 1932 reiste studentene intern sak mot Gumbel for å ha uttrykt seg krenkende om et minnesmerke over den første verdenskrigen. Gumbel ble forsvart av Radbruch. I et møte skulle han ha uttrykt at «minnesmerket over de tyske soldatene er for meg ikke en lettkledt jomfru med en seierspalme i hånden, men en eneste stor kålrot». Kålrot var den grønnsaken mange tyskere overlevde på, i løpet av krigsårene. Universitetsledelsen tok ikke stilling til den nøyaktige ordlyd, men mente at man ikke kunne uttrykke seg sarkastisk over en innretning som dette minnesmerket. Han ble derfor gitt avskjed ettersom han hadde forstyrret det akademiske samfunns ro og orden. Universitetet ga uttrykk for at det ikke tok stilling til hans politiske motiver. Det var imidlertid «den samlede struktur av hans personlighet», som var uforenlig med en lærerstilling i Heidelberg. Det var ikke bare konservative, men også liberale professorer som stemte for utelukkelse. Dette er senere forklart med den nasjonalfølelse som preget tidsånden, og dessuten en massiv solidaritet blant de ansatte.<ref name=":6">{{Kilde www|url=https://www.leo-bw.de/web/guest/detail/-/Detail/details/PERSON/kgl_biographien/118543563/biografie|tittel=Gumbel Emil Julius - Detailseite - LEO-BW|besøksdato=2022-10-24|verk=www.leo-bw.de|sitat=Ruhestörer und Friedensbrecher des akademischen Gemeinschaftslebens}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=http://archiv.ub.uni-heidelberg.de/volltextserver/24243/1/gumbel.pdf|tittel=Gumbel, Emil Julius|besøksdato=22. oktober 2022|forfattere=Gabriele Dörflinger|dato=2018|sider=6|forlag=Universitätsbibliothek Heidelberg}}</ref><ref name=":7" />

=== Utlendighet ===
Gumbel emigrerte til Frankrike i 1932, som var før nazistenes [[Machtergreifung|maktovertakelse]] i 1933. I august 1933 ble han fratatt sitt tyske statsborgerskap. Gumbel fikk fransk statsborgerskap i 1934 og arbeidet blant annet ved [[Université de Lyon|universitetet i Lyon]]. Han reiste videre fra Frankrike til USA i 1940. Etter avslutningen av andre verdenskrig vendte han tilbake til Tyskland som gjesteprofessor. Han fikk fast arbeid i 1953, som professor ved [[Columbia University]] i [[New York City]]. Delstaten [[Baden-Württemberg]] innvilget ham i 1955/56 pensjon som professor. I 1960-årene var han sterkt engasjert mot [[Vietnamkrigen]].<ref name=":3" /><ref name=":7" /><ref name=":6" />

== Ettermæle ==
I 1991 rehabiliterte [[Heidelberg-universitetet]] Gumbel på hans 100-årsdag. I en erklæring fra universitetet het det blant annet at «Universitetet handlet uriktig og begikk en urett, da det utviste Gumbel».<ref name=":7" /> Han regnes av [[Stiftung Orte der deutschen Demokratiegeschichte]] blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.<ref>{{Kilde www|url=https://demokratie-geschichte.de/koepfe/|tittel=100 Köpfe der Demokratie|besøksdato=2021-07-23|verk=demokratie-geschichte.de}}</ref>

== Se også ==
* [[Det tyske demokratiets pionerer]]
* [[Femedomstoler]]

== Referanser ==
<references />

{{autoritetsdata}}
{{anbefalt}}

{{DEFAULTSORT:Gumbel, Emil Julius}}
[[Kategori:Pasifister]]
[[Kategori:Opposisjonelle under det tredje rike]]
[[Kategori:Tyske forfattere]]
[[Kategori:Weimarrepublikken]]
[[Kategori:Personer fra München]]

Emil Julius Gumbel - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Trygve W Nodeland: /* Ettermæle */