Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-04T19:23:53Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2026 kl. 19:23
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2025-08-09T05:34:36Z

Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{språkvask|Delvis uoversatt fra engelsk}}
[[File:Becker von, Adolf - The Art Expert - Google Art Project.jpg|thumb|Maleriet ''Kunstexperte'' av [[Adolf von Becker]], som skal illustrere en ekspert på [[kunst]].]]

En '''ekspert''' er en person som konsistent presterer eksepsjonelt innenfor et bestemt område.<ref name="Ericsson, 2003a"> [http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1364661303001037 Anders Ericsson, K. (2003). Exceptional memorizers: made, not born. Trends in Cognitive Sciences, 7(6), 233–235. doi: 10.1016/s1364-6613(03)00103-7].</ref>
For å bli en ekspert kreves det daglig og intens øvelse innenfor et spesifikt område i minimum ti år<ref name="Ericsson, 2003a" />. Ferdighetene man tilegner seg er i stor grad avgrenset til området man er ekspert i.<ref name=" Feltovich et al, 2006"> [http://psycnet.apa.org/psycinfo/2006-10094-004 Feltovich, P. J., Prietula, M. J., & Ericsson, K. A. (2006). Studies of Expertise from Psychological Perspectives The Cambridge handbook of expertise and expert performance (pp. 41–67). New York, NY, US: Cambridge University Press.]</ref>
Eksperter skiller seg fra nybegynnere i hvor mye kunnskap man besitter<ref name=" Feltovich et al, 2006"/><ref name="Matlin, 2009"> [http://books.google.no/books?id=BUEdAQAAMAAJ&q=Matlin,+M.+W.+(2009).+Cognition+(7+ed.)&dq=Matlin,+M.+W.+(2009).+Cognition+(7+ed.)&hl=no&sa=X&ei=KgisT5ydCqzN4QTAq_CtCA&ved=0CDkQ6AEwAA) Matlin, M. W. (2009). Cognition (7 ed.). Hoboken, NJ: John Wiley & Sons, Inc.]</ref>, [[hukommelse]] innenfor deres spesifikke domene<ref name="Matlin, 2009" />og evne til å avdekke strukturelle likheter innenfor analogisk [[problemløsning]].<ref name="Chi, 2006">[http://learnlab.org/uploads/mypslc/publications/chi%20two%20approaches%20chapter%202006.pdf Chi, M. T. H. (2006). Two Approaches to the Study of Experts' Characteristics The Cambridge handbook of expertise and expert performance (pp. 21–30). New York, NY, US: Cambridge University Press.]{{Død lenke}}</ref>
Mesteparten av forskningen på ekspertise har sett på [[sjakk]]prestasjoner. Grunnen til dette er at [[Elo-rating|Elo-rangeringen]] gir en nøyaktig og objektiv vurdering av prestasjoner. I tillegg utvikler sjakkeksperter ferdigheter og hukommelse som er velegnet for sammenligning med andre områder.<ref name="Matlin, 2009"/> Det har også blitt utført en del forskning innenfor medisinsk ekspertise (se Eysenck & Keane, 2010.<ref name="EysenckKeane">[http://books.google.no/books/about/Cognitive_psychology.html?id=yUmBHAAACAAJ&redir_esc=y Eysenck, M. W., & Keane, M. T. (2010). Cognitive psychology: A student's Handbook (6 ed.). New York, NY.]</ref> for en oversikt)

== Psykologiske teorier for ekspertise ==

=== Chunking teori ===
Tidlig forskning på sjakkekspertise og hukommelse indikerte at årsaken til ekspertenes prestasjon i hukommelsesoppgaver relativt til nybegynnere skyldtes at de lagret flere mindre informasjonsenheter (for eksempel en gruppe sjakkbrikker) i en felles representasjon, også kalt en chunk. Dette medfører at ekspertene kan relatere informasjonen på brettet til langtidsminnet og slik unngå å overbelaste kortidsminnet<ref name="Chase & Simon, 1973a">[http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/0010028573900042 Chase, W. G., & Simon, H. A. (1973). Perception in chess. Cognitive Psychology, 4(1), 55–81. doi: 10.1016/0010-0285(73)90004-2].</ref>. De Groot<ref name=" De Groot, 1965">[http://www.google.no/books?hl=no&lr=&id=EI4gr42NwDQC&oi=fnd&pg=PR5&dq=de+groot+1965+thought+chess&ots=5DP-LLq6sV&sig=3GePF4_-hoOOS1KI9r_Biyi-T2E&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false de Groot, A. D. (1978). Thought and choice in chess. (2nd ed). Oxford, England: Mouton.],.</ref> fant at sjakkmestere presterte bedre enn de med mindre ekspertise når de måtte rekonstruere sjakkbordposisjoner de hadde sett i 2–15 sekunder (91 % vs 41 %). Derimot fant de ingen forskjell i prestasjoner for tilfeldige posisjoner, noe som støtter at eksperter tar i bruk meningsfulle representasjoner fremfor at de har en bedre hukommelse generelt. Ifølge Chase og Simon<ref name="Chase & Simon, 1973a" /> kan man holde opptil 7 chunks av gangen i kortidsminnet. I en studie ble størrelsen på en chunk estimert ved å observere antall ganger eksperter og nybegynnere kikket på et sjakkbrett når de skulle rekonstruere posisjonene. Ekspertene hadde en chunkstørrelse på 2,5 enheter sammenlignet med nybegynnere som hadde en cunkstørrelse på 1.9<ref name="Chase & Simon, 1973a" />. Gobet og Simon<ref name="Gobet & Simon, 1998">[http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/741942359 Gobet, F., & Simon, H. A. (1998). Expert Chess Memory: Revisiting the Chunking Hypothesis. Memory, 6(3), 225–255. doi: 10.1080/741942359],.</ref> uttrykte senere at dette var underestimater. Simon og Gilmartin<ref name="Simon&Gilmartin,1973">[http://www.sciencedirect.com/science?_ob=DownloadURL&_method=confirm&_eidkey=1-s2.0-0010028573900248&count=1&_docType=FLA&_zone=toolbar&_acct=C000030718&_version=1&_userid=596755&md5=ef91c9c1a1a451f3530343ea9c8e5272 Simon, H. A., & Gilmartin, K. (1973). A simulation of memory for chess positions. Cognitive Psychology, 5(1), 29–46. doi: 10.1016/0010-0285(73)90024-8]{{Død lenke|dato=januar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}.,</ref> kalkulerte at eksperter kan ha lagret opptil 100,000 chunks i langtidsminnet, mens datasimuleringer indikerer at tallet kan være så høyt som 300,000.<ref name="Gobet & Simon, 2000"> [http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0364021300000318 Gobet, F., & Simon, H. A. (2000). Five seconds or sixty? Presentation time in expert memory. Cognitive Science, 24(4), 651–682. doi: 10.1016/s0364-0213(00)00031-8].,</ref>

===Template Theory ===
Gobet og Waters<ref name="Gobet & Waters, 2003"> [http://psycnet.apa.org/journals/xlm/29/6/1082/ Gobet, F., & Waters, A. J. (2003). The Role of Constraints in Expert Memory. Journal of Experimental Psychology: Learning, Memory, and Cognition, 29(6), 1082–1094. doi: 10.1037/0278-7393.29.6.1082].,</ref> har kritisert chunking teorien for å ikke kunne gjøre rede for hvorfor eksperter bruker kortere tid på å lagre sjakkposisjoner en det teorien tilsynelatende vil tillate. I tillegg hevder de at teorien ikke kan gjøre rede for hvordan chunks organiseres til de mer abstrakte representasjonene som eksperter virker til å bruke i sjakk. Ifølge template theory danner man større og mer generelle skjemaer enn det chunking teorien tilser. Disse skjemaene inneholder en kjerne (core) med konstant informasjon og luker (slots) som kan inneholde varierende informasjonsenheter. Gobet og Clarkson<ref name="Gobet & Clarkson, 2004"> [http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/09658210344000530 Gobet, F., & Clarkson, G. (2004). Chunks in expert memory: Evidence for the magical number four … or is it two? Memory, 12(6), 732–747. doi: 10.1080/09658210344000530].,</ref> viste at når deltakere bruker [[datamaskin]] og mus fremfor brikker var størrelsen på skjemaene 13–15 brikker for sjakkmestere og 6 for nybegynnere. De fremhevet at man i tidligere studier måtte holde sjakkbrikkene når man skulle flytte de og at dette kan ha begrenset mengden av informasjon de kunne holde i en chunk. Andre studier tyder på at sjakkposisjoner lagres på basis av evaluering av angrep/forsvarsrelasjoner fremfor en direkte memorisering<ref name="EysenckKeane" />

== Effekten av forsettlig øvelse ==
Ericsson et al.<ref name="Ericcson,1993"> [http://psycnet.apa.org/index.cfm?fa=search.displayRecord&uid=1993-40718-001 Ericsson, K. A., Krampe, R. T., & Tesch-Römer, C. (1993). The role of deliberate practice in the acquisition of expert performance. Psychological Review, 100(3), 363–406. doi: 10.1037/0033-295x.100.3.363].,</ref> har argumentert at forsettlig øvelse er det viktigste kriteriet for å oppnå ekspertise. Forsettlig øvelse innebærer at oppgaven man jobber med er på et passende nivå, at det er mulighet for å få tilbakemelding, at man kan få gjenta oppgaven og rette opp feil<ref name="EysenckKeane" />. Begrepet Langtidsarbeidshukommelse (long-term working memory) har blitt foreslått for å forklare hvordan innøvd informasjon kan gi eksperter en fordel over nybegynnere. Etterhvert som man har lagret informasjon relatert til oppgaven i langtidsminnet kan man frigjøre kapasitet i korttidsminnet. I motsetning til de som er mindre erfarne, slipper eksperter å bruke mye energi på å analysere problemet, siden problemstillingen aktiverer gjenhentingstikkord som aktiverer lagret kunnskap og løsningsstrategier<ref name="EysenckKeane" />. Dette kan forklare hvorfor eksperter innenfor medisin er mye raskere enn nybegynnere til å gjenkalle relevant informasjon når de blir stilt uventede spørsmål.<ref name="Norman,1989"> [http://psycnet.apa.org/psycinfo/1990-05941-001 Norman, G. R., Brooks, L. R., & Allen, S. W. (1989). Recall by expert medical practitioners and novices as a record of processing attention. Journal of Experimental Psychology: Learning, Memory, and Cognition, 15(6), 1166–1174. doi: 10.1037/0278-7393.15.6.1166].,</ref>
Det er ifølge Ericsson og Lehmann<ref name="Ericsson & Lehmann, 1996">[http://ukpmc.ac.uk/abstract/MED/15012483/reload=0;jsessionid=AsZ5SLh5YOEIOsgo3mgp.6 Ericsson, K. A., & Lehmann, A. C. (1996). Expert and exceptional performance: evidence of maximal adaptation to task constraints. Annual Review of Psychology, 47, 273–305.]{{Død lenke|dato=november 2018 |bot=InternetArchiveBot }}.,</ref> et viktig skille mellom vanlig øvelse og meningsfull øvelse. Når sjakkmestere ble undersøkt fant man at både formell instruksjon og konkurranse deltakelse ga gode prediksjoner på sjakkekspertise, men den viktigste predikatoren var øvelse alene. En annen studie viste at sjakkmestere hadde øvet alene dobbelt så mye (5000 timer) som deltakere på middels nivå i løpet av en 10 års periode.<ref name="Charness, 2005"> [http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/acp.1106/abstract Charness, N., Tuffiash, M., Krampe, R., Reingold, E., & Vasyukova, E. (2005). The role of deliberate practice in chess expertise. Applied Cognitive Psychology, 19(2), 151–165. doi: 10.1002/acp.1106].,</ref> Lignende resultater har blitt funnet når man undersøker fiolinister.<ref name="Ericcson,1993" />

== Ekspertise og intelligens ==
Studier av ekspertise innenfor hesteløp, viste at det ikke var noen tegn til korrelasjon mellom [[IQ]] og ekspertise<ref name="Ceci & Liker, 1986"> [http://psycnet.apa.org/journals/xge/115/3/255/ Ceci, S. J., & Liker, J. K. (1986). A day at the races: A study of IQ, expertise, and cognitive complexity. Journal of Experimental Psychology: General, 115(3), 255–266. doi: 10.1037/0096-3445.115.3.255].,</ref> og forskning på [[autist | autistiske savanter]] indikerer at personer med svært nedsatt funksjon likevel kan fremvise imponerende prestasjoner innenfor et smalt område.<ref name="Howe & Smith, 1988"> [http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.2044-8295.1988.tb02296.x/abstract Howe, M. J. A., & Smith, J. (1988). Calendar calculating in ‘idiots savants’: How do they do it? British Journal of Psychology, 79(3), 371–386. doi: 10.1111/j.2044-8295.1988.tb02296.x.].,</ref> Eysenck og Keane<ref name="EysenckKeane" /> påpeker at denne typen studier ikke er representativt for fagfelt som krever bred ekspertise og løsning av komplekse problemer. De hevder at [[intelligens]] spiller en viktigere rolle for ekspertise enn det som har kommet til uttrykk i forskningslitteraturen. De peker på at det er en relativt lav sammenheng mellom IQ og jobber med lav kompleksitet (for eksempel maskinoperatør) men at assosiasjonen stiger når man ser på IQ og jobber med høy kompleksitet (for eksempel biolog). Dette illustreres ved at de som arbeider innenfor veldig komplekse yrker(for eksempel advokater; revisorer; doktorer) har gjennomsnittlig høyere IQ (120–130) enn befolkningen generelt (100)<ref name="EysenckKeane" />. Eysenck og Keane påpeker videre at den ofte manglende korrelasjonen mellom IQ og ekspertise skyldes metodiske problemer i litteraturen<ref name="EysenckKeane" />. De trekker frem en studie utført av Bilalic, MecLeod og Gobet<ref name="Bilalic, 2008">[http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0010028507000102 Bilalić, M., McLeod, P., & Gobet, F. (2008). Inflexibility of experts—Reality or myth? Quantifying the Einstellung effect in chess masters. Cognitive Psychology, 56(2), 73–102. doi: 10.1016/j.cogpsych.2007.02.001].,</ref> der man ikke fant en sammenheng mellom IQ og sjakkekspertise blant unge spillere på elitenivå. Samtidig hadde disse sjakkspillerne en gjennomsnittlig IQ på 133, som kan forklare hvorfor forskjeller i IQ ikke predikerer senere ekspertise i flere studier. Andre studier har vist at IQ predikerer jobbprestasjon og sjakkprestasjon<ref name="EysenckKeane" />. Eysenck og Keane<ref name="EysenckKeane" /> påpeker også muligheten for at det å investere tid i å bli ekspert er motivert av talent og at dette derfor ikke slår ut på korrelasjonstudier der man kun sammenligner eksperter med hverandre.

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kunnskap]]
[[Kategori:Kritisk tenkning]]
[[Kategori:Ferdigheter]]

Ekspert - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5