Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-21T20:41:13Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2026 kl. 20:41
(Ingen forskjell)

nb>ThusGawk på 21. des. 2025 kl. 13:20

2025-12-21T13:20:39Z

Ny side

{{Henvisning|Ekeberg i Holmestrand|Ekeberg (Sande)}}
{{Infoboks geografi
| zoom = 12
}}
[[Fil:08-07-01 Ekebergrestauranten.jpg|thumb|Ekebergrestauranten]]
'''Ekeberg''' (i middelalderen kalt ''Eikaberg'') er høydedraget som stiger opp sydøst for [[Bjørvika]] i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] i [[Oslo]]. Særpreget for berget er det langstrakte og helt flate Ekebergplatået som ligger jevnt over ca. 140 [[moh.]], mens Ekebergs høyeste punkt ligger 207 moh. og befinner seg på [[Brannfjell]]høyden.<ref name="OsloByleksikon">{{Kilde bok| redaktør=Knut Are Tvedt | utgivelsesår= 2000| tittel=[[Oslo byleksikon]]| utgave=4| utgivelsessted=[[Oslo]]| forlag=[[Kunnskapsforlaget]]| side=117| isbn=82-573-0815-3}}</ref>

[[Ekebergåsen]] heller ned mot [[Oslofjorden]] i vest med den såkalte [[Ekebergskråningen]], og mot [[Lodalen (Oslo)|Lodalen]] i nord med den brattlendte [[Ekebergskrenten]]. Riksantikvaren har uttalt følgende om Ekebergs [[friområde]]r:

<blockquote>
''Ekeberg er Oslos største og viktigste [[fortidsminne]]område. Ved [[Universitetets Oldsaksamling]]s registreringer i 1972 ble nærmere ett hundre [[fortidsminne]]r dokumentert innenfor friarealene. Foruten [[gravhaug]]er finnes det her [[helleristning]]er, [[skålgrop]]er, [[steinsetting]]er, [[oldtidsvei]]er, [[diabas]]-brudd, [[rydningsrøys]]er og andre dyrkningsspor. Til sammen inngår disse fortidsminnene i et enestående [[kulturlandskap]] i sentrumsnære omgivelser som hovedstaden Oslo er alene om i Europa. Ekebergs nasjonale og regionale verneverdi er fra før tilstrekkelig avklart på grunnlag av de fredede objekter alene. Ekebergåsen tilhører det sørøstlige grunnfjellområde og er geologisk meget interessant med svart [[alunskifer]] og eruptivganger av lys bergart.''
</blockquote>

== Beliggenhet ==
Ekeberg avgrenses av [[Konows gate (Oslo)|Konows gate]] og [[Ryen]]berget mot nord. Mot vest grenser berget til [[Grønlia]] og [[Kongshavn]], også kalt Eikebergstøa, der det har vært havn fra jernalderen og kanskje lenger tilbake.<ref>[https://folkeaksjonen.wordpress.com/wp-content/uploads/2010/05/2009-kulturminneregistreringer-arkeologisk-rapport.pdf «Ekeberg skulpturpark»,] [[Oslo kommune]]; [[byantikvar]]en (s. 57)</ref> [[Ekebergveien (Oslo)|Ekebergveien]] går over hele berget.

== Bosetning ==
De eldste sporene etter menneskelig nærvær på Ekeberg går tilbake til 8400 f.Kr. Disse [[steinalder]]funnene følger oldtidens [[strandlinje]]r, mens de senere [[jordbruk]]erne etterlot seg spor på en brink dannet av [[morene]]masser. De eldste bevarte spor etter [[boplass]]er viser store likhetstrekk med gårdsanlegg fra [[romertid]] og [[folkevandringstid]], der det ofte lå en [[smie]] ved langhuset.<ref>[https://folkeaksjonen.wordpress.com/wp-content/uploads/2010/05/2009-kulturminneregistreringer-arkeologisk-rapport.pdf «Ekeberg skulpturpark»,] [[Oslo kommune]]; [[byantikvar]]en (s. vi-vii)</ref>

== Ekeberg gård ==
{{Utdypende artikkel|Ekeberg gård (Oslo)}}
[[Ekeberg gård (Oslo)|Ekeberg gård]] er trolig den eldste av osloområdets [[urgård]]er. Det er gjort flere arkeologiske funn i området. I skogholtet sydvest for hovedbølet er det et gravfelt fra jernalderen. Ekeberg gård ble utlagt til bymark i 1582, men solgt av Kronen til S.A. Røhrt i 1778. Eiendommen var [[stamhus]] fra 1781; overdratt til Oslo kommune i 1933. Gårdsbygningene, med unntak av våningshuset fra 1771/77, ble revet ved opprettelsen av Ekeberg Camping på 1960-tallet.

== Friluftsliv og idrett ==
[[Fil:20090726 Ekebergsletta Norway Cup 2009.JPG|thumb|Ekebergsletta under ''[[Norway Cup]]'' i 2009.]]
Ekeberg var et populært utfartsområde allerede på 1800-tallet. I 1937 ble området sikret som Oslos største parkområde. Fordi [[Ekebergsletta]] ble benyttet til militære formål av den tyske okkupasjonsmakten, ble friområdene først opparbeidet fra 1947.

Etter tysk militær aktivitet under [[andre verdenskrig]] ble det da funnet en skytterstilling, rester av en vaktstue og spor etter et [[minefelt]]. På ett av trærne er det risset inn en advarsel om minefeltet.<ref>[https://folkeaksjonen.wordpress.com/wp-content/uploads/2010/05/2009-kulturminneregistreringer-arkeologisk-rapport.pdf «Ekeberg skulpturpark», Oslo kommune; byantikvaren (s. vii)]</ref> Dette utgjorde del av forsvarslinjen fra [[Fiskevollbukta]] til [[Lutvann]] og [[Sjursøya]] like under Ekeberg, som var hovedhavn for innskipning av [[flybensin]] og materiell til tysk luftvåpen.<ref>[https://magasin.oslo.kommune.no/byplan/75-ar-etter-frigjoringen-oslo-stadig-litt-tysk Lars-Ludvig Røed: «75 år etter frigjøringen: Oslo – stadig litt tysk», 8. mai 2020 ''magasin.oslo.kommune.no]</ref> Ekeberg ble også valgt til en storslått [[Ekeberg krigskirkegård|tysk æreskirkegård]], der [[Heinrich Himmler]] la ned krans for de falne under sitt besøk i Oslo 28. januar 1941, før han tok helleristningene ved Sjømannsskolen i øyesyn.<ref>{{Kilde www|url=https://oslobyleksikon.no/side/Ekeberg_%C3%A6reskirkeg%C3%A5rd|tittel=Ekeberg æreskirkegård – Oslo byleksikon|besøksdato=2025-04-09|verk=oslobyleksikon.no}}</ref> Gravene er siden flyttet til [[Alfaset]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/oslo/nyheter/2021/02/22/de-tyske-gravene-pa-ekeberg/|tittel=Det vakre friluftsområdet på Ekeberg skjuler en mørk historie|besøksdato=2025-04-09|dato=2021-02-22|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref>

I 1959 ble Landbruksutstillingen (egentlig «landbrukets jubileumsutstilling på Ekeberg»)<ref>{{Kilde www|url=https://oslobyleksikon.no/side/Ekebergutstillingen|tittel=Ekebergutstillingen – Oslo byleksikon|besøksdato=2025-04-09|verk=oslobyleksikon.no}}</ref> holdt her, og hver fjerde nordmann skal ha vært innom.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norgesvel.no/aktuelt/ekebergutstillingen-inspirerte-landbruket-i-flere-tiar-etterpa|tittel=Ekebergutstillingen inspirerte landbruket i flere tiår etterpå|besøksdato=2025-04-09|dato=2019-08-05|språk=no-NO|verk=Norges Vel}}</ref> Foruten Sletta omfatter parken [[Brannfjell]] og [[Ekebergskogen]] (tradisjonelt lokalnavn «byskauen»). I tilknytning til parken ligger [[Ballsletta]] med Ekeberg ridesenter. Tidligere var det her også flere innhegninger med ulike dyrearter, andedam m.m. Til parkområdet hører «hestehagan», der det er blitt arrangert konserter og andre friluftsarrangementer, og [[Svenskesletta]] (kamper mellom norske og svenske styrker i 1567). Her lå den tyske okkupasjonsmaktenes gravlund 1940–1945. Ekeberg idrettshall ([[Ekeberghallen]]) ble åpnet i 1973. [[Fotball]]turneringen ''[[Norway Cup]]'' arrangeres på Ekebergsletta siden 1972. Terrengløpet [[Ekeberg Norway Cross]] ble første gang arrangert i 2011. Sletta brukes ellers til seriespill i Oslo fotballkrets, eller bedriftsfotball. Ridebane og [[tennisbane]] ved Svenskesletta. Det har også vært mindre anlegg for [[bueskyting]] og [[friidrett]] i området, og mindre skøytebaner ved Ekeberg og Brannfjell skoler. Lysløype på Brannfjell og søndre del av Sletta.

== Bebyggelse ==
Før opprettelsen av parken ble gårdens jorder vurdert som areal for hovedstadens [[flyplass]]. [[Luftskipet Norge]] lå fortøyd her før nordpolsferden i 1926. [[Ekeberg hageby]] sør for Sletta ble påbegynt i mellomkrigstiden. På [[Nordjordet (Ekeberg)|Nordjordet]], en tidligere [[husmannsplass]] i skråningen langs Ekebergveien, oppsto det i mellomkrigstiden et kunstnermiljø, av pressen kalt «Ekebergkolonien», med [[Eivind Groven]] og [[Ingeborg Refling Hagen]] som sentrale skikkelser. Boligbyggingen fortsatte etter krigen; da også med blokkbebyggelse («Lille Ekeberg»). [[Ekeberg skole (Oslo)|Ekeberg skole]] ble åpnet i 1954. Ekebergbanen langs vestsiden av høydedraget ble anlagt 1917, med sidespor mellom [[Jomfrubråten]] og [[Simensbråten]] 1931–1967. [[Brannfjell skole]] åpnet i 1974.

[[Ekebergrestauranten]] i den nordvestlige utkanten av parkområdet er et av Norges fremste eksempler på [[Funksjonalisme (arkitektur)|funkis]]-arkitektur. Like ved ligger [[sjømannsskolen]], og det kjente [[Helleristningene på Ekeberg|helleristningsfeltet]] fra [[steinalderen|eldre steinalder]].

Fra 1883 har det foreligget planer om en [[kabelbane]] fra [[Bjørvika]] opp på Ekeberg. Planen ble gjenopplivet i reguleringsplanen for Bjørvika/Bispevika/Lohavn i 2003. Rundt 2005–2006 meldte [[Christian Ringnes]] sin interesse som eier av Ekebergrestauranten, og tilbød å betale for bygging av bane og landingspunkt ved [[Munchmuseet]], i tillegg til et fond for riving av banen hvis den ikke lønnet seg. I 2021 stemte likevel [[byråd]]et ([[Ap]], [[SV]] og [[MDG]]) forslaget ned, med tanke på inngrep og ulemper som ikke var «til det beste for byens innbyggere»; men i 2021 bekreftet Ringnes at hans tilbud fortsatt stod ved lag.<ref>{{Kilde www|url=https://klassekampen.no/artikkel/2025-01-24/hvor-blir-det-av-gondolbanen|tittel=Applaus til Christian Ringnes. Verken stat eller kommune ville prioritert dette|besøksdato=2025-04-09|språk=nb|verk=klassekampen.no}}</ref>

== Folklore ==
[[Peter Christen Asbjørnsen]] skrev ned [[sagn]]et om Ekebergkongen 1841–1844; en «huldrekonge» eller «bergkonge» som angivelig bodde i Ekeberg, og viste seg i [[Bernt Anker]]s skikkelse – en pen og litt gammelmodig mann med stjerne på brystet – når han la seg etter kvinnene i [[Gamlebyen (Oslo)|Oslo]].<ref>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/folkeven/142.html|tittel=Ekebergkongen (Norske Folkeeventyr)|besøksdato=2025-04-09|dato=1841|fornavn=Peter Christen|etternavn=Asbjørnsen|fornavn2=Jørgen|etternavn2=Moe|språk=no|verk=runeberg.org}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Ekeberg basis]]
* [[Ekeberg krigskirkegård]]
* [[Ekebergåsen]]
* [[Ekebergskrenten]]
* [[Ekebergskråningen]]
* [[Ekebergparken]]
* [[Ekebergkolonien]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Ekeberg]]
[[Kategori:Strøk i Oslo]]
[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]

Ekeberg - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>ThusGawk på 21. des. 2025 kl. 13:20