Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T05:04:13Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 05:04
(Ingen forskjell)

nb>Dugnad: da:Ejnar Hertzsprung#Hertzsprungs banebrydende forskning indenfor astronomi

2025-07-13T20:42:44Z

da:Ejnar Hertzsprung#Hertzsprungs banebrydende forskning indenfor astronomi

Ny side

{{Infoboks vitenskapsmann}}
[[Fil:H-R diagram -edited-3 sv.gif|miniatyr|250px|[[Hertzsprung-Russell-diagram]] basert på {{formatnum:22000}} stjerner fra [[Hipparkoskatalogen]] og {{formatnum:1000}} fra [[Stjernekatalog|Gliesekatalogen]] over nærbeliggende stjerner.]]
'''Ejnar Hertzsprung''' (1873–1967) var en [[Danmark|dansk]] [[astronomi|astronom]]. Hertzsprung og [[Henry Norris Russell]] fant rundt 1910, uavhengig av hverandre, ut at stjerner med samme temperatur kunne ha forskjellig [[luminositet]], og la dermed grunnlaget for [[Hertzsprung-Russell-diagram]]met. Hertzsprung ble innvalgt som representant av [[Kungliga Vetenskapsakademien]] i 1935.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn og utdannelse ===
Ejnar Hertzsprung var sønn av direktør i Statsanstalten for Livsforsikring, Severin Hertzsprung og hustru Henriette ''født'' Frost. Han ble student fra [[Metropolitanskolen]] i 1892, cand.polyt. med spesiale som kjemiingeniør i 1898 og var kjemiker i [[Sankt Petersburg]] 1899-1901. Han studerte deretter på professor [[Wilhelm Ostwald]]s laboratorium i [[Leipzig]] i 1901.

=== Karriere ===
Han ble ekstraordinær professor i astronomi ved [[Universitetet i Göttingen]] i 1909, observator ved ''Astrophysikalisches Observatorium'' i [[Potsdam]] samme år og utnevnt til adjunktdirektør i astrofysikk ved observatoriet i [[Leiden]] i 1919. Han var ekstraordinær professor ved universitetet sammesteds årene 1920-1944 og direktør for observatoriet i Leiden fra 1935.

=== Hertzsprungs banebrytende forskning innenfor astronomi ===
I 1905 offentliggjorde Hertzsprung artikkelen ''Zur Strahlung der Sterne'',<ref>{{Cite web |url=http://www.nafa.dk/Historie/Zur%20Strahlung%20I.htm |title=''Zur Strahlung der Sterne, I'' – av Ejnar Hertzsprung |access-date=20. mai 2008 |archive-date=11. desember 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111211213628/http://www.nafa.dk/Historie/Zur%20Strahlung%20I.htm |url-status=ok }}</ref> i det – astronomisk-faglig sett – obskure tidsskrift{{Trenger referanse|dato=2025-07-13}} «Zeitschrift für Wissenschaftliche Photographie, Photophysik und Photochemie» (nr. 3, s. 429-442), hvori Hertzsprung oppstilte sine observasjoner og resultater i tabellform, ikke i et diagram.

De viktigste resultater i denne artikkel er som følger:

* Stjerner i de «sene» [[spektralklasse]]r G, K og M er splittet i to grupper med hver deres lysstyrke.
* De lyssterke røde stjerner må være meget store.
* Det lille antall[[Rød kjempe|røde kjempestjerner]] (betegnelsen er ikke Hertzsprungs) viser, at disse stjerner utvikler seg hurtig.
* Hertzsprung antar at en stjernes [[Absolutt størrelsesklasse|absolutte lysstyrke]] og [[elektromagnetisk spekter|spektrum]] må være innbyrdes avhengige.

Etterfølgende offentliggjorde Ejnar Hertzsprung i 1907 artikkelen «Zur Bestimmung der photographischen Sterngrössen», hvori han blant annet foreslo en metode til å bestemme stjerners avstander ut fra deres spektre. Likeledes i 1907 offentliggjorde han «Zur Strahlung der Sterne. II».<ref>{{Cite web |url=http://www.nafa.dk/Historie/Zur%20Strahlung%20II.htm |title=''Zur Strahlung der Sterne, II'' – af Ejnar Hertzsprung |access-date=20. mai 2008 |archive-date=11. desember 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111211213634/http://www.nafa.dk/Historie/Zur%20Strahlung%20II.htm |url-status=ok }}</ref>

I 1910 hadde den amerikanske astronom [[Henry Norris Russell]], uavhengig av Hertzsprung, gjort lignende observasjoner og hadde oppstilt disse i et diagram.

Etter Ejnar Hertzsprungs besøk i USA i samme år utarbeidet de i fellesskap to diagrammer over de [[åpen stjernehop|åpne stjernehoper]] [[Hyadene]] og [[Pleiadene]],<ref>{{Cite web |url=http://www.rundetaarn.dk/engelsk/observatorium/grafik/herz2.gif |title=Hertzsprung og Russells fælles diagrammer |access-date=20. mai 2008 |archive-date=14. juni 2007 |archive-url=https://web.archive.org/web/20070614051937/http://www.rundetaarn.dk/engelsk/observatorium/grafik/herz2.gif |url-status=ok }}</ref> som ble offentliggjort i 1911 i «Publikationen des Astrophysikalischen Observatorium zu Potsdam», 1911, Nr. 63. Russell fikk utgitt et mer generelt diagram – visstnok i samarbeid med Hertzsprung – i en artikkel i Nature (92, s.252, 1914)

På forslag fra den danske astronom [[Bengt Strömgren]] fikk det kombinerte diagram i 1933 betegnelsen Hertzsprung-Russell-diagrammet.

Hertzsprung-Russell-diagrammet har siden offentliggjørelsen vært et av de viktigste hjelpemidler innenfor astronomi og [[astrofysikk]]. Det er så essensielt for den astronomiske vitenskap, at hvis man finner en bok om astronomi uten Hertzsprung-Russell-diagrammet, er den nesten sikkert fra før 1920.

=== Utvalg av Hertzsprungs øvrige forskning ===
I 1913 bestemte Hertzsprung, ved hjelp av stjerner av typen delta Cephei variabel (som har et presist forhold mellom absolutt lysstyrke og periode), avstanden til ''Den lille magellanske sky'', en dverggalakse som (visstnok) kretser om vår egen galakse [[Melkeveien]], og som ses på den sørlige stjernehimmel. Dette var den første avstandsbestemmelse til et objekt utenfor vår egen galakse.

Ejnar Hertzsprung oppdaget to [[asteroide]]r, begge mens han var i [[Johannesburg]]; den ene (den 7. juli 1924) 1702 Kalahari, den annen (den 25 september 1929) er Amor-asteroiden 1627 Ivar.
Asteroiden 1693 Hertzsprung er oppkalt etter ham.

I alt offentliggjorde Ejnar Hertzsprung 212 artikler.<ref>[http://adsabs.harvard.edu/cgi-bin/nph-abs_connect?return_req=no_params&&author=Hertzsprung,+E&db_key=AST Oversikt over 210 av Hertzsprungs verker fra ''Astronomy Database'']</ref>
== Litteratur ==
* Dieter B. Herrmann: ''Ejnar Hertzsprung. Pionier der Sternforschung'', Springer, Berlin u. a. 1994. ISBN 3-540-57688-6.
* {{Literatur| Herausgeber=Klaas van Berkel, Albert van Helden, Lodewijk Palm| Titel=Ejnar Hertzsprung, 1873–1967| Sammelwerk=A History of Science in The Netherlands. Survey, Themes and Reference| Verlag=Brill| Ort=Leiden, Boston, Köln| Jahr=1999| Seiten=460–463| ISBN=9789004100060| Online=https://dwc.knaw.nl/wp-content/berkelbio/18.hertzsprung.pdf}}

== Referanser ==
<references/>

{{Portal|Astronomi}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hertzsprung, Ejnar}}
[[Kategori:Danske astronomer]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Vetenskapsakademien]]
[[Kategori:Personer fra Frederiksberg]]
[[Kategori:Mottakere av Royal Astronomical Societys gullmedalje]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]

Ejnar Hertzsprung - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Dugnad: da:Ejnar Hertzsprung#Hertzsprungs banebrydende forskning indenfor astronomi