https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Eivind_VikenEivind Viken - Sideversjonshistorikk2026-04-15T04:37:33ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Eivind_Viken&diff=142123&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-13T10:08:29Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 10:08</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-142122:rev-142123 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Eivind_Viken&diff=142122&oldid=prevnb>Athos: /* Utmerkelser */2017-01-25T18:52:49Z<p><span class="autocomment">Utmerkelser</span></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks biografi}}<br />
<br />
'''Eivind Viken''' også kalt '''Peeten''' (født [[1916]] i [[Haus]], død [[9. oktober]] [[1999]] i [[Melbourne]]) var en norsk soldat under [[andre verdenskrig]]. Han er kjent for sin innsats som radioagent i det [[Norge under andre verdenskrig|okkuperte Norge]].<ref>Kristian Ottosen: [http://www.nb.no/utlevering/nb/0fc09c590d999e7a4abc9996ccd313d5#&struct=DIV342 ''Bak lås og slå. Historien om norske kvinner og menn i Hitlers fengsler og tukthus''], Oslo: Aschehoug, 1993, s. 326–329.</ref><ref>Kjartan Rødland: «Av hensyn til konsekvensene», ''Bergens Tidende'', 19. februar 2002, s. 20.</ref><br />
== Andre verdenskrig ==<br />
Viken deltok som frivillig på finsk side i [[vinterkrigen]]. Da det [[Tysklands historie (1933-1945)|tyske]] [[Angrepet på Norge i 1940|angrepet på Norge]] kom 9. april 1940 var Viken på veg hjem. Han meldte seg til tjeneste og kjempet ved [[Kongsvinger]] og [[Kampene på Midtskogen gård|Midtskogen gård]].<ref name="BergensTidende">''BergensTidende'', 14. oktober 1999, s. 34.</ref> Etter felttoget i Norge kom han seg via [[Sverige]], [[Finland]], [[Sovjetunionen]] og [[Tyrkia]] til [[Iran]] der han fant skipsleilighet til [[Storbritannia]] via [[Sør-Afrika]]. Han fikk tjeneste som agent for den britiske etterretningstjenesten [[Secret Intelligence Service]]. På grunn av avbrutt skolegang kunne han ikke skrive og måtte derfor få skriveopplæring i England.<ref name="IH">{{Kilde bok| forfatter = Christensen, Dag (1944-) | utgivelsesår = 1988 | tittel = En spion går i land: brødrene Snefjellås utrolige innsats på norskekysten under krigen | isbn = 8259005085 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Damm | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013110808045 | side = }}</ref> Viken ble gjentatte ganger satt over [[Nordsjøen]] med oppdrag å etablere radiosendere som rapporterte om tyske skipsbevegelser langs vestlandskysten. Rapporter om tysk skipstrafikk var av betydning for britisk og alliert krigsinnsats.<br />
<br />
En av stasjonen, med kodenavnet «PI II», ble satt opp på Staveneset i april 1942, og ble drevet av Viken og [[Ole Snefjellå]] og med Chester og Petrine Saltskår som lokale hjelpere. Stasjonen ble regnet blant de mest vellykkede på dette stadium i krigen.<ref>Bjørn A. Rørholt: ''Usynlige soldater'', Oslo: Aschehoug , 1990, s. [http://www.nb.no/utlevering/nb/a32b640eaac33fa54db1a695db074889#&struct=DIV466 464].</ref> Den var nær ved å bli avslørt av tyskerne og radioagentene og deres hjelpere måtte i mai 1942 evakueres under dramatiske omstendigheter i en ekspedisjon med [[Consolidated PBY Catalina|Catalinaflyet]] [[«Vingtor» (fly)|«Vingtor»]] ført av [[Finn Lambrechts]].<ref>Vera Henriksen: [http://www.nb.no/utlevering/nb/6024b491bea8fc553e80c236e2c061b5#&struct=DIV262 ''Fem år i utlegd''], Luftforsvarets historie bd. 2, Oslo: Aschehoug, 1996, s. 260–262.</ref> Viken opererte senere stasjonene «Erica» og «Delia» ved [[Florø]], stasjonen «Risor» i [[Solund]] og seinere på [[Selsøy]] i [[Austrheim]] og stasjonen «Barbro» ytterst i [[Fensfjorden]].<ref>''Usynlige soldater'', s. [http://www.nb.no/utlevering/nb/a32b640eaac33fa54db1a695db074889#&struct=DIV462 460], [http://www.nb.no/utlevering/nb/a32b640eaac33fa54db1a695db074889#&struct=DIV466 465] og [http://www.nb.no/utlevering/nb/a32b640eaac33fa54db1a695db074889#&struct=DIV468 467].</ref><br />
<br />
== Etter krigen ==<br />
<br />
Etter verdenskrigen utvandret Viken til [[Australia]], der han bosatte seg ved Melbourne. Etter hans død ble urnen med asken satt ned på Mjeldheim kirkegård i Bergen. I 1995 ble det ved Unneland skole satt opp en minnestein med Vikens portrettrelieff.<ref name="BergensTidende" /><br />
<br />
== Utmerkelser ==<br />
Viken ble høyt dekorert for sin innsats.<ref name="BergensTidende" /> Han mottok [[St. Olavsmedaljen med ekegren]]<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1995 | tittel = Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren | isbn = 8250421906 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#203 | side = 200 }} </ref>, [[Deltagermedaljen]] med rosett og [[Haakon VIIs 70-årsmedalje]]. St. Olavsmedaljen med ekegren ble tildelt Viken "For personlig innsats for Norge under krigen ved å ha vist mot og dristighet under utförelse av hemmelig militær virksomhet".<ref>Tildelingsbrev St. Olavsmedaljen med ekegren til Eivind Viken.</ref> Av britene ble han tildelt [[Distinguished Service Cross]] og [[King's Medal for Courage in the Cause of Freedom]], sistnevnte med følgende grunn «For his bravery and most valuable services to the Allied cause whilst engaged in special operations against enemy forces during the Second World War».<ref>«Britiske utmerkelser til norske og en svensk statsborger for fortjenester under krigen», ''VG'', 21. juli 1948, s. 2.</ref><ref>Tildelingsbrev King's medal for courage in the cause of freedom til Eivind Viken.</ref> For innsatsen i vinterkrigen ble han tildelt [[Vinterkrigens minnemedalje]] med spenne Kenttäarmeija.<ref>Tildelingsbrev Vinterkrigens minnemedalje til Eivind Viken.</ref><br />
<br />
Utmerkelsene under er vist i den rekkefølge Viken brukte og er preget av emigrasjonen fra Norge ved at de britiske dekorasjoner er rangert først.<br />
<br />
{{Krigsutmerkelser<br />
|pos = midtstilt<br />
|{{Stripe|Distinguished Service Cross|bilde=UK Distinguished Service Cross BAR.svg }} <br />
|{{Stripe|King's Medal for Courage in the Cause of Freedom}}<br />
|{{Stripe|St. Olavsmedaljen med ekegren }} <br />
|{{Stripe|Deltagermedaljen med rosett|lenke=Deltagermedaljen|bilde=Deltagermedaljen med rosett stripe.svg }}<br />
|{{Stripe|Haakon VIIs 70-årsmedalje }} <br />
|{{Stripe|Vinterkrigens minnemedalje|bilde=Vinterkrigens minnemedalje stripe.svg }} <br />
|{{Stripe|Medaljen for norske finlandsfrivillige 1940 }} <br />
}}<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
{{Portal|andre verdenskrig}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Viken, Eivind}}<br />
[[Kategori:Nordmenn fra Vinterkrigen]]<br />
[[Kategori:Secret Intelligence Service (SIS) agenter i Norge]]<br />
[[Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren]]<br />
[[Kategori:Haakon VIIs 70-årsmedalje]]<br />
[[Kategori:Deltagermedaljen]]<br />
[[Kategori:Distinguished Service Cross]]<br />
[[Kategori:King's Medal for Courage in the Cause of Freedom]]<br />
[[Kategori:Vinterkrigens minnemedalje]]<br />
[[Kategori:Personer fra Osterøy kommune]]<br />
[[Kategori:Fødsler i 1916]]<br />
[[Kategori:Dødsfall i 1999]]</div>nb>Athos