Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-21T19:15:05Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 21. mar. 2026 kl. 19:15
(Ingen forskjell)

nb>Utfor: Eliminerer Fi-systemet

2025-07-04T22:15:38Z

Eliminerer Fi-systemet

Ny side

{{Infoboks skuespiller}}
'''Einar Wilhelm Böckmann Rose''' (født [[27. januar]] [[1898]] i [[Kristiania]], død [[3. februar]] [[1979]] i [[Frogn]]) var en norsk skuespiller, sanger og regissør. Som en av Norges mest fremtredende [[revy]]personligheter var han i en årrekke kunstnerisk leder og iscenesetter ved revyteateret [[Chat Noir]]. Han var kanskje den som mer enn noen annen bidro til å bringe den typisk folkelige Oslo-dialekten inn i revysammenheng.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Rose ble født i Kristiana som sønn av Jacob Rose (1871–1939) og Anna Benedicte Böckmann (1868–1953) og vokste opp på Kampen. Som ung hadde han blant annet jobb som [[statist]] på friluftsscenen på [[Norsk Folkemuseum]]. Han var sønnesønn av skillingsviseforleggeren [[Theodor Rose]].

I 1928 giftet han seg med Irene Lium (1907–1989).

=== Artist ===
[[File:Einar Rose - L0030 477Fo30141606130007.jpg|thumb|Artisten og komikeren Einar Rose åpnet [[Rosekjelleren]], en populær restaurant og nattklubb under og bak revyteatret [[Chat Noir]] i Oslo, i 1937.{{byline|Arne F. Køpke, ''[[Billedbladet NÅ|NÅ]]'', 1954}}]]
Rose debuterte som solist i revyen ''Regnbuen på Mayol'' i 1925. Året etter ble han ansatt på Chat Noir. Han fikk raskt et stort navn. I 1927 debuterte han som grammofonartist på merket [[Odeon (plateselskap)|Odeon]], og gjorde også her stor suksess.

Mange tidlige innspillinger ble foretatt i [[Berlin]] og ble kjennetegnet av romantikk der Roses stemme kom vel til pass.{{tr}} Blant de romantiske sangene var «[[Pike fortell meg et eventyr]]» og «[[Mon Ami (Det er ingen som deg)]]». Sammen med [[Steinar Jøraandstad]] og [[Tore Foss]] inngikk han i trioen [[The Black Cat Singers]], som medvirket til å introdusere tidens amerikanske jazzmelodier.

Roses grammofonkarriere blomstret i hele mellomkrigstiden, blant annet med slagere som «[[Nå går'n på gummisåler]]», «[[Karl Johan og jeg]]», «[[Serru serru]]», «[[Sol ute sol inne]]», «[[Ja, det er rart med natur'n]]» og «[[Orker ikke det]]». I 1940 fikk han en ny hit med «Tante Pose-vals».

I 1960 fremførte han «[[Se, der danser bestefar|Bestefarvalsen (Se, der danser bestefar)]]» fra 1932 på NRK Fjernsynet, og sangen fikk dermed ny popularitet.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=|tittel=NRK TV - "Slagerparaden 1930 - 1935"|publikasjon=NRK.no|url=https://tv.nrk.no/serie/slagerparaden-tv/fuha60000160/05-11-1960|dato=5. november 1960|språk=no|besøksdato=2017-01-22|sitat=}}</ref>

Totalt ble det mer enn 300 innspillinger; den siste platen ble spilt inn i 1973.

=== Rosekjelleren ===
I sin tid ble også Rose identifisert med [[Rosekjelleren]], et utested han drev og eide i kjelleren under Chat Noir fra 1937. Stedet er for øvrig omtalt i sangen «[[Den feite mannen]]» av [[deLillos]].

=== Skribent og forfatter ===
På 1950- og 1960-tallet gjorde Rose seg bemerket som sarkastisk, selvtitulert «societetsredaktør»<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011120608077|tittel=Ingen rose uten torner (digitalutgave)|etternavn=Rose|fornavn=Einar|etternavn2=Aas|fornavn2=Ulf (illustratør)|dato=|utgiver=Tanum|besøksdato=21. januar 2017|år=1954|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>, eller iblant «særkorrespondent»<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011120608077|tittel=Ingen rose uten torner (digitalutgave)|etternavn=Rose|fornavn=Einar|etternavn2=Aas|fornavn2=Ulf (illustratør)|dato=|utgiver=Tanum|besøksdato=21. januar 2017|år=1954|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>, i ''[[Aftenposten]]''. Skriftspråket hans var likt talespråket. Hans særegne tegnsetting og ortografi gjorde han også bruk av i selvbiografien ''Roseboka'' (1941)<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011801078|tittel=Rose-boka (digitalutgave)|etternavn=Rose|fornavn=Einar|dato=|utgiver=Mortensen|besøksdato=21. januar 2017|år=1941|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> og petitsamlingen ''En rose uten torner'' (1954), som var illustrert av [[Ulf Aas]]<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011120608077|tittel=Ingen rose uten torner (digitalutgave)|etternavn=Rose|fornavn=Einar|etternavn2=Aas|fornavn2=Ulf (illustratør)|dato=|utgiver=Tanum|besøksdato=21. januar 2017|år=1954|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>. ''Roseboka'' begynner slik:<blockquote>Jeg siger med dikteren: </blockquote><blockquote>«Han var i sin ungdom . . .» </blockquote><blockquote>Nei, skal nå også han skrive bok nå, da. Hvorfor det, da? Nei, De kan så si. De kan så si. Men hvorfor i all verden skulle jeg være den eneste som ikke skriver bok, da? Hvis De ikke vil les'a, så kan De jo bare la væra å kjøp'a.</blockquote><blockquote>Med det har De jo øyensynlig alt gjort siden De sitter me'a i hanna.</blockquote><blockquote>Å. Har'i bare lånt'a. Ja, da er'e jo mest synd på han De har lånt'a a. For han ser vel aldri den boka igjen.</blockquote>I ''Roseboka'' finner man også en petit-artikkelen «''Sprog og språk, fru Blom''», der Rose selv kommenterer språkvalg, språkforvirring og språkutvikling. Han fastslår blant annet:<blockquote>At det skulle være mulig å påtvinge «Oschlofolk» noe annet sprog enn det «døm gidder å snakke sjæl» ville jeg anse som like nytteløst som Vinmonopolets forsøk på å innføre Hedemarksbrennevinet.</blockquote>

=== Æresbevisninger og utmerkelser ===
Einar Rose ble i 1963 utnevnt til æresborger av Drøbak. Drøbak var bysentrum i kommunen Frogn, der Rose bodde frem til han døde i 1979.<ref>{{Kilde avis|tittel=Drøbaks æresborger på frimerke!|avis=Verneforeningen Gamle Drøbak|url=http://verneforeningen.no/historie/drobaks-aeresborger-pa-frimerke/|besøksdato=2017-01-21|etternavn=|fornavn=|dato=2015-04-03|side=|språk=nb-NO|sitat=I forbindelse med Drøbak-Dagen 1963 ble den frodige og noe fyldige revykunstneren Einar Rose utnevnt til æresborger av «Rosenes by». Fra ordfører David Kjellberg mottok han skriftlig bevis og nøkkel til byen.}}</ref>

I 2001 utga [[Posten Norge]] et frimerke med et portrett av Einar Rose som motiv, som ledd i en serie frimerker med norske revystjerner. Roses portrett var tegnet av [[Finn Graff]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Drøbaks æresborger på frimerke!|avis=Verneforeningen Gamle Drøbak|url=http://verneforeningen.no/historie/drobaks-aeresborger-pa-frimerke/|besøksdato=2017-01-21|dato=2015-04-03|språk=nb-NO}}</ref>

== Filmografi (utvalg) ==
* [[Filmåret 1926|1926]] – ''[[Den nye lensmannen]]''
* [[Filmåret 1933|1933]] – ''[[I kongens klær]]''

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{commonscat|Einar Rose}}
* {{Filmperson}}
* [http://nbl.snl.no/Einar_Rose Store norske leksikon - Einar Rose (utdypning)]
* [https://tv.nrk.no/serie/artistportrettet/fuha00000468/27-01-1968#t=26m14s NRKs artistportrett sendt 27. januar 1968]
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Rose, Einar}}
[[Kategori:Norske komikere]]
[[Kategori:Norske skuespillere]]
[[Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund]]

Einar Rose - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Utfor: Eliminerer Fi-systemet