Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T18:30:03Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 18:30
(Ingen forskjell)

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur

2024-10-13T20:19:25Z

Fjerner Portal:litteratur

Ny side

'''Eiliv Godrunarsson''' ([[Norrønt språk|norrønt]] ''Eilífr Goðrúnarson'') var en av [[Håkon Sigurdsson|Håkon jarl]]s [[skald]]er, kjent for hyldningskvad til guden [[Tor]], ''[[Torsdråpa]]''.

== Liv og slekt ==
Om Eiliv kjennes så godt som ingenting. Av hans [[skaldekvad]] vet vi at han levde som ikke-kristen før år [[1000]], men må ha blitt konvertert og kjempet med sin indre overbevisning. Et kvad for [[Jesus Kristus]], ''Kristusdråpa'', viser både kristen og hedenske forestillinger.

Eiliv kjempet i [[slaget i Hjørungavåg]], og i henhold til ''[[Jomsvikingenes saga]]'' var Eiliv en av fire skalder som deltok i slaget. Den [[island]]ske filologen [[Finnur Jónsson]]s ([[1858]]–[[1934]])<ref>Jónsson, Finnur: ''Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie'', København, G.E.C Gads forlag, 1923.</ref> antar at Eiliv var fra Island, men han kan gjerne ha vært norsk. Med tanke på de manglende referanser til ham i islandsk litteratur og ættetavler er det nærliggende å konkludere at han var fra Norge. Om Jónssons antagelse likevel er riktig har han selv foreslått at Eiliv kan ha tilhørt [[Eiliv Ørn]]s ætt i [[Skagafjorden]] på Island som også Torvald Kodransson og Torvald Tinteinn tilhørte.

== Diktning ==
=== Torsdråpa ===
Diktet, som det finnes rundt tyve vers av, handler utelukkende om Tors ferd til [[Geirrød]]s gård. Diktet beskriver de stridigheter som Tor har underveis, både med jotnen Geirrød og andre jotner. Det mektige og mystiske diktet er fylt med dunkle omskrivninger, til dels på grunn av forvanskninger og en oldstidsaktig storhet over seg som peker mot et tilsvarende kvad, [[Torbjørn Hornkløve]]s ''[[Glymdråpa]]'', et [[allegori]]sk hyldningskvad til [[Harald Hårfagre]]. De kraftige og drabelige omskrivningene står i samklang med de mektige, storartede begivenheter som skildres.

Finnur Jónsson nevner at det merkelig å se hvor vilkårlig og nærmest umytologisk skalden lar Tor opptre. Han går i fullt krigsutstyr, ikke kun med hammeren [[Mjølner]], men også skjold og sverd ved hoften. Diktet er neppe fullstendig bevart da omkvedet — to linjer — i det samlete antall vers finnes bare én gang.

Den britiske forskeren Diana Whaley kaller ''Torsdråpa'' for «et [[Barokken|barokt]] mesterverk». Den samme myten er også gjenfortalt i [[Snorre Sturlason]]s ''Skaldaskaparmål'' i ''[[Edda]]'', men med andre detaljer. I Eilivs utgave av myten overlater Loke reisen til Tor og Tjalve, og Geirrøds datter [[Gjalp]] nevnes ikke.

=== Kvad til Håkon jarls pris ===
Håkon jarl overtok først sin fars område i [[Trøndelag]] og nordover, men ble den reelle hersker over det meste av [[Norge]]. Etter slaget mot den [[Danmark|dansk]] og [[Slavere|slaviske]] invasjonsstyrken i slaget i Hjørungavåg i [[985]] konsoliderte han sin makt og betydning. At Eiliv har oppholdt seg hos Håkon jarl (ca. [[978]]-[[995]]) kan utledes av at han i det vers hvor han tiltaler jarlen og som er bevart i ''Skáldatal''. Kvadet har et halvvers hvor skalden ytrer at han besynger «mœran kon», noe som kan leses som en symbolsk hentydning til navnet ''Há-kon''. Kun noen få lovord til jarlen har overlevd mens [[Hallfred Vandrædaskald]]s kvad inkluderer de beskrivelser av kampen og sjøkrigere som er passende for et hvert slag.<ref>Finnur Jónsson, samme kilde som over.</ref>

Det er i tillegg antatt at Eilifs storslåtte ''Torsdråpa'' var ett av mange kvad som ble diktet til Håkon jarls ære og hvor den [[norrøn]]e tordenguden Tors strabase ferd ''kan'' bli lest som en kompleks [[allegori]] av Håkon jarls heroiske kamp mot de ynkelige danene og deres allierte.<ref>North, Richard: ''goð geyja: the limits of humour in Old Norse-Icelandic paganism'', 2000, University College London.</ref>

Hallfred Vandrædaskald gjør en annen sammenligning når han i ''Håkonsdråpa'' i sine overstrømmende hyldningsord beskriver et ekteskap mellom Håkon og Norge.<ref>Whaley, Diana: ''Myth and Religion in the Poetry of a Reluctant Convert'', University of Newcastle upon Tyne.</ref>

=== Dråpe om Kristus ===
Av et tredje kvad som vi kjenner til fra Eilivs munn er en hyldningsdikt til Jesus Kristus’ ære, ''Kristusdråpa''. Kvadet er et merkelig stykke diktning av en nydøpt som har begge beina solid plantet i de gamle forestillingene. Skaldenes håndverk var basert på norrøne mytologiske begreper og sammenligninger, og i ''Kristusdråpa'' blandes kristne og hedenske begreper: «Romas sterk konge sier man sitter i syden ved Urds brønn». Det er gammelt materiale som støpes i en ny form.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20060721051715/http://www.hi.is/~eybjorn/ugm/skindex/eil.html Eilífr Goðrúnarson] Bevaret diktning, islandsk
* [https://web.archive.org/web/20060923215727/http://www.hi.is/~eybjorn/ugm/thorsd00.html Þórsdrápa] Tolkning, analyse og engelsk oversettelse av Eysteinn Björnsson

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personer fra vikingtiden]]
[[Kategori:Skalder]]

Eiliv Godrunarsson - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur