Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-06T05:07:16Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 05:07
(Ingen forskjell)

nb>Trygve W Nodeland: /* Referanser */

2025-09-11T13:46:00Z

Referanser

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Martin Eduard Sigismund Simson''', fra [[1888]] '''von Simson''' ([[1810|1810–]][[1899]]) var en [[Preussen|prøyssisk]] og tysk jurist og liberal politiker. Han var blant de fremste tyske parlamentarikere både i [[Frankfurtparlamentet]], [[Det nordtyske forbund]] og i [[Riksdagen (Det tyske keiserrike)|riksdagen i 1871]]. Han bidro vesentlig til å organisere det [[Representativt demokrati|representative demokratiet]] i Tyskland, sto for [[Rettsstat|rettsstaten]] og for demokratiets forankring i forfatningen.<ref name=":0" />

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Simson ble født i en [[jødedom|jødisk]] familie, konverterte i 1823 til protestantismen og lot seg døpe. Fra 1826 til 1829 studerte han jus ved [[Albertus-Universität Königsberg|Albertina-universitetet]] i Königsberg, hvor han var medlem av ''Corps Littuania''. Han tok til slutt den juridiske doktorgrad. Etter lengre studiereiser i Europa (Berlin, Bonn, Paris) avtjente han militærtjenesten.

=== Akademisk karriere ===
Han ble i 1831 [[privatdosent]] og 1833, 23 år gammel, professor i [[romerrett]] ved [[Albertus-Universität Königsberg|Albertina]].<ref name=":0" /> Fra 1846 fulgte en karrière som dommer i Königsberg og [[Frankfurt an der Oder]], og fra 1869 var han president for appellasjonsretten i Frankfurt, og fra 1879 til 1891 første president for den tyske riksretten i [[Leipzig]].

=== Politisk karriere ===
Fra [[18. mai]] 1848 til 20. mai 1849 tilhørte Simson [[Frankfurtparlamentet]], som representant for Königsberg. Han satt i en rekke komitéer og var fra desember 1848 til mai 1849 president for parlamentet. Han var formann for [[keiserdeputasjonen]], som tilbød den tyske keiserkronen til den prøyssiske kongen [[Fredrik Vilhelm IV av Preussen|Fredrik Vilhelm IV]], som imidlertid avslo tilbudet. Avslaget var et personlig nederlag for Simson.<ref name=":0" />

Mellom 1849 og 1867 var han med enkelte avbrudd medlem av det prøyssiske parlamentet. Fra [[1867]] til [[1877]] var han så medlem av Riksdagen i [[Det nordtyske forbund]] og deretter den tyske Riksdagen. I 1867 ble han valgt til den første presidenten for Det nordtyske forbunds riksdag, og i 1871 til den første presidenten for den tyske Riksdagen.

I 1870 var han formann for keiserdeputasjonen til [[Vilhelm I av Tyskland|Vilhelm I]] i [[Versailles]]. Vilhelm aksepterte å bli tysk keiser, og dermed ble [[Tyskland]] samlet til en nasjonalstat.

Med tildelingen av [[Den sorte ørns orden]] ble Simson i [[Charlottenburg]] opphøyet i den arvelige prøyssiske adelstanden 18. mars 1888 av den liberale [[Fredrik III av Tyskland|Fredrik III]], med våpenbrev av 28. mai samme år. Han var æresborger av [[Leipzig]], hvor en gate, en bro og en plass ble oppkalt etter ham. Fra 1885-1899 var han president for [[Goethe]]-selskapet. Hans yngre bror [[Georg Bernhard Simson]] var også jurist og medlem av Frankfurtparlamentet. Eduard von Simsons sønn [[Bernhard von Simson]] var historiker. Eduard von Simson ble gravlagt på [[gravlundene ved Halleporten]] i Berlin.

== Ettermæle ==
Han regnes av [[Stiftung Orte der deutschen Demokratiegeschichte]] å være blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://demokratie-geschichte.de/koepfe/|tittel=100 Köpfe der Demokratie|besøksdato=2021-07-23|verk=demokratie-geschichte.de}}</ref>

== Se også ==

* [[Det tyske demokratiets pionerer]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* ''[[Genealogisches Handbuch des Adels]]'', ''Adelslexikon'', bd. XIII, bd. 128 i hele verket, C. A. Starke Verlag, Limburg (Lahn) 2002

== Eksterne lenker ==
* {{PND|118614584}}
* [http://mdz.bib-bvb.de/digbib/reichstag/ndb/rtb001_002/rtb001/@Generic__BookTextView/306;cs=default;ts=default;pt=306;lang=de Protokoll der Wahl Simsons zum ersten Präsidenten des Reichstags des Norddeutschen Bundes 1867]{{død lenke|dato=november 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

{{Start boks}}
{{Vervettår|Forgjenger=[[Heinrich von Gagern]]|Hva=[[Frankfurtparlamentet|President for Frankfurtparlamentet]]|År=[[1849]]|Etterfølger=[[Theodor Reh]]}}
{{Verv|Forgjenger=''første president''|Hva=[[Riksdagen (Tyskland)|Riksdagspresident]]|Startår=[[1871]]|Sluttår=[[1874]]|Etterfølger=[[Maximilian von Forckenbeck]]}}
{{Verv|Forgjenger=''første president''|Hva=[[Riksretten (Tyskland)|President for den tyske Riksretten]]|Startår=[[1879]]|Sluttår=[[1891]]|Etterfølger=[[Otto von Oehlschläger]]}}
{{Slutt boks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Simson, Eduard}}
[[Kategori:Prøyssiske politikere]]
[[Kategori:Tyske jurister]]
[[Kategori:Den sorte ørns orden]]
[[Kategori:Personer fra Königsberg]]
[[Kategori:Medlemmer av Riksdagen (Det tyske keiserrike)]]
[[Kategori:Medlemmer av Frankfurtparlamentet]]

Eduard von Simson - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Trygve W Nodeland: /* Referanser */