Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-06T12:48:43Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 12:48
(Ingen forskjell)

~2026-10994-1: /* Kilder */

2026-01-06T13:44:30Z

Kilder

Ny side

{{referanseløs}}
[[Fil:Asafoetida2.jpg|miniatyr|Ubehandlet dyvelsdrek til venstre og tinktur til høyre.]]
[[Fil:Asafoetida.jpg|miniatyr|''Asa foetida''-pulver.]]
[[Fil:John_Collier_-_Priestess_of_Bacchus.jpg|thumb|Mænade, en tilhenger av [[Dionysos]] med en [[thyrsos|tyrsosstav]], slik John Collier tenkte seg det.]]
'''Dyvelsdrek''' er en [[harpiks]] som fremstilles fra ''Ferula assa-foetida'' og andre ''[[Ferula]]''-arter. Slekta ''Ferula'' tilhører [[skjermplantefamilien]].

Utvinningen skjer ved at en skjærer et snitt i rothalsen på levende planter. Tappingen skjer om våren, og sårflaten tildekkes så sollys ikke ødelegger melkesafta. Fersk melkesaft er hvit, men blir rød- eller brunaktig når den utsettes for luft. Dyvelsdrek selges både som harpiksklumper, og som et pulver som er utblandet med [[gummi arabicum]], [[ris]] og [[gurkemeie]]. Produksjonen foregår i [[Afghanistan]], [[Pakistan]] og det østlige [[Iran]].

Harpiksen inneholder mer enn 20 forskjellige [[svovel]]forbindelser og har en avskyelig lukt. Ordet «dyvelsdrek» kommer fra [[høytysk]] ''Teufelsdreck'' eller [[lavtysk]] ''Düwelsdreck'', som betyr «djevlemøkk».<ref>[https://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/blyttia_pdf/Blyttia_200401_skjermkvalitet_hele.pdf Torbjørn Alm: ''Dyvelsdrek Ferula assa-foetida i folketradisjonen i Norge'', 2004 (s. 14)]</ref> Tilsvarende navn finnes på mange språk, for eksempel ''merde du diable'' på [[fransk]] og ''şeytan tersi'' på [[tyrkisk]]. Et annet navn er ''asa foetida'', der ''asa'' kommer fra [[persisk]] ''aza'', «harpiks» og ''foetida'' er [[latin]] for «illeluktende». I Afghanistan og [[India]] kalles den ''hing'', som kommer fra [[sanskrit]] ''han'', «drepe», sannsynligvis ytterligere en referanse til lukta.

Den eldste dokumenterte bruken av dyvelsdrek er fra [[Assyria]] rundt 2000 år f.Kr. I kinesiske og hinduiske skrifter er den nevnt i det 7. århundre e.Kr. I middelhavslandene var et lignende produkt, [[silfion]], lenge viktig, men det forsvant etter 200 e.Kr. Dyvelsdrek overtok som en erstatning, og i det seine [[Romerriket]] og i [[Middelalderen|europeisk middelalder]] ble den mye brukt både som medisin og [[krydder]].

I [[antikkens Hellas]] gjorde den hule stengelen av ''Ferula communis'' det mulig for [[Prometheus]] å stjele med seg ilden fra [[Zevs]] på [[Olympen]], og gi den til menneskene. Margen i plantens stengel er lett antennelig, men stengelen har så tykke vegger at den kan brenne innvendig uten at ilden slår gjennom veggen. I den [[ekstase|ekstatiske]] dyrkelsen av vinguden [[Dionysos]] svingte hans tilhengere staver - «[[Thyrsos|tyrsosstaver]]» - av stengelen på ''Ferula communis'', utstyrt med en [[kongle]] på toppen.<ref>[https://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/blyttia_pdf/Blyttia_200401_skjermkvalitet_hele.pdf Torbjørn Alm: ''Dyvelsdrek Ferula assa-foetida i folketradisjonen i Norge'', 2004 (s. 17)]</ref>

Dyvelsdrek er brukt som medisin mot en rekke lidelser. Den skal hjelpe mot [[astma]], [[bronkitt]], hoste, [[kolikk]], kramper, [[epilepsi]], [[Menopause|klimakteriebesvær]] og svulster. Urten skal også hjelpe mot innvollsorm og andre plager i fordøyelseskanalen. Dyvelsdrek var mye anvendt også i norsk folkemedisin og ble regnet som et universalmiddel. Den ble brukt som beskyttelse mot onde krefter, og det var vanlig å ha dyvelsdrek i en pose rundt halsen. Den skulle også beskytte mot farlige dyr som [[Brunbjørn|bjørn]], [[ulv]], [[hoggorm]] og [[sjøorm]].

Etter middelalderen er dyvelsdrek lite brukt som krydder i Europa, men den er viktig i [[indisk mat]]laging. Når små mengder av dyveldrek varmes opp, forsvinner den vonde lukta, og den får en god, løklignende duft og smak. Den brukes mye av [[brahmin]]er og [[Jainisme|jainer]] som av religiøse grunner ikke kan spise løk. Dyvelsdrek er en av ingrediensene i [[worcestersaus]].

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* {{Kilde bok
| forfatter=L. Borgen
| utgivelsesår=2006
| tittel=Urtegleder: krydderplanter i Urtehagen i Botanisk hage
| side=95
| forlag=Naturhistorisk museum: Universitetet i Oslo
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018031548234
| isbn=82-7970-007-2}}
* {{Kilde artikkel
| forfatter=T. Alm
| tittel=Dyvelsdrek ''Ferula assa-foetida'' i folketradisjonen i Norge – med noen klassiske sidesprang
| publikasjon=Blyttia
| utgivelsesår=2004
| bind=62
| nummer=1
| side=14–48
| url=http://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/blyttia_pdf/Blyttia_200401_skjermkvalitet_hele.pdf
| issn=0006-5269}}
* {{Kilde artikkel
| forfatter=C. Rossetti
| tittel=Devil’s dung: the world’s smelliest spice
| publikasjon=Saudi Aramco World
| utgivelsesår=2009
| bind=60
| nummer=4
| side=36–43
| url=https://archive.aramcoworld.com/issue/200904/devil.s.dung-the.world.s.smelliest.spice.htm
| issn=2376-1075}}
* {{Kilde www
| url=http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/feru_ass.htm
| tittel=Dyvelsdrek
| utgiver=Urtekildens planteleksikon
| besøksdato=2019-09-24}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Harpikser]]
[[Kategori:Medisinplanter]]
[[Kategori:Krydder]]

Dyvelsdrek - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2026-10994-1: /* Kilder */