Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-03T05:21:30Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 3. mai 2026 kl. 05:21
(Ingen forskjell)

nb>12u: https://sprakradet.no/stedsnavn-og-navn-pa-statsorgan/navn-pa-statsorgan/

2025-10-05T15:22:41Z

https://sprakradet.no/stedsnavn-og-navn-pa-statsorgan/navn-pa-statsorgan/

Ny side

[[Fil:Virginia class submarine.jpg|thumb|240px|Illustrasjon av neddykket [[ubåt]]]]
[[Fil:Odd Henrik Johnsen Scuba Diving.jpg|thumb|Dykkerpionér [[Odd Henrik Johnsen]] på dykkeroppdrag ved [[Vågøya(Bodø)]]. Bildet er tatt på slutten av 1960-tallet.]]

'''Dykking''' en handling som omfavner alle [[dyr]] (også [[menneske]]r), som normalt [[puste]]r [[luft]], men som bevisst oppholder seg under [[vann]] av ulike årsaker. [[Fridykking]] er en [[menneske]]lig [[sport]] der det gjelder å dykke ved å holde pusten. [[Apparatdykking]] er å dykke ved å bringe en [[pustegass]] med seg under vann med et apparat. En kan også bruke utstyr på overflaten til å tilføre luft under vann, som med en slange og/eller [[dykkerklokke]]. Dykking kan også utføres ved hjelp av [[fartøy]]er ([[undervannsbåt]]er).

== Verdens beste dykkere er [[sjøpattedyr ]] ==
[[Blekhodenebbhval]]en har den offisielle [[verdensrekord]]en i dykking blant [[pattedyr]]. Den [[17. oktober]] [[2006]] dykket en slik hval til 1 899 [[meter]] og satte med det ny rekord i dypdykking. Dykket varte i 85 [[minutt]]er.<ref>[http://www.cdnn.info/news/industry/i061017a.html «It's official: New free-diving record is 1,899 meters (6,230 feet)». Powered by CDNN – CYBER DIVER News Network by LEWIS SMITH]</ref> Allikevel regner de fleste eksperter med at [[spermhval]]en er den beste dykkeren av alle. De anslår at den trolig kan dykke til 3 000 meter eller mer, men slike dykk har hittil ikke latt seg dokumentere. Spermhvalens dykk kan trolig vare opp mot to [[time (tidsenhet)|timer]] (noen hevder opp mot 190 [[minutter]]<ref>{{Kilde www |url=http://www.bio.ntnu.no/users/eugens/Hvalkompendium_nedlasting_2003.pdf |tittel=Eugen Gravningen Sørmo. 2003. «Hval i norske og tilstøtende farvann», side 8. Institutt for biologi, NTNU |besøksdato=2007-05-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090927041838/http://www.bio.ntnu.no/users/eugens/Hvalkompendium_nedlasting_2003.pdf |arkivdato=2009-09-27 |url-status=død }}</ref>). Også flere [[seler]] er ypperlige dykkere.

Det som setter sjøpattedyrene i stand til å være så lenge under vann er deres store [[oksygen]]lager. Oksygengassen fraktes rundt i [[blod]]et bundet til [[hemoglobin]] (som finnes i de røde [[blodcelle]]ne). Sjøpattedyrene har stort blodvolum i forhold til [[landpattedyr]]. Dessuten inneholder hver volumenhet blod mange flere røde blodceller. I tillegg til dette inneholder [[muskel|musklene]] mye [[myoglobin]], som kan lagre oksygen.

===Dykkerteori===
[[Fil:Dykker.jpg|thumb|240px|[[Menneske]]lig [[sportsdykker]]]]

* [[Dykkefysikk]]
* [[Dykkefysiologi]]
* [[Dykkeskader]]
* [[Dykketabeller]]

===Dykkerutstyr===
Mennesker utfører dykking både som [[yrkesdykking]] og [[sportsdykking]].

*[[dykkeflaske]] med [[manometer]]
*[[dykkermaske]]
*[[svømmeføtter]]
*[[snorkel]]
*[[dykkerdrakt]]
*[[ventil (dykking)|ventiler]]
*[[oppdriftskontroll]]
*[[lykt]]
*[[pustegass]]
*[[dykkecomputer]]
*[[rebreather]]

=== Aktiviter under vann ===
Fridykking og apparatdykking er metoder for å kunne oppholde seg under vann i lengre eller kortere tidsrom. Det er i tillegg til selve opplevelsen av å dykke en rekke aktiviteter som en kan holde på med:

=== Fridykking ===
*[[Undervannsrugby]]
*[[Undervannsjakt]]
*[[Undervannshockey]]

=== [[Apparatdykking]] ===
*[[Vrakdykking]]
*[[Isdykking]]
*[[Huledykking]]
*[[Tekniskdykking]]
*[[Unndervannsfotografering]]
*[[Undervannsorientering]]

=== Opplæring av dykkere ===
På verdensbasis er det over 30 organisasjoner som utdanner dykkere.{{Trenger referanse}} I Norge tilbys slik utdanning gjennom organisasjoner og kommersielle foretak som tilbyr utdanningsforløp i henhold til [[Confédération Mondiale des Activités Subaquatiques|CMAS]]<ref>{{Kilde www|url=https://ndf.no/Utdanning/CMAS-apparatdykker-1|tittel=CMAS* apparatdykker - Norges Dykkeforbund|besøksdato=2020-02-21|verk=ndf.no}}</ref> eller [[Professional Association of Diving Instructors|PADI]]. Yrkesdykkere utdannes i Norge ved [[Høgskolen på Vestlandet]]<ref>{{Kilde www|url=https://hvl.no/yrkesdykking|tittel=Yrkesdykking|besøksdato=2020-02-21|språk=nn-NO|verk=hvl.no|arkiv-dato=2020-02-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200221145323/https://hvl.no/yrkesdykking|url-status=yes}}</ref> og ved [[Norsk Yrkesdykkerskole]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.nyd.no/|tittel=Hjem {{!}} NYD|besøksdato=2020-02-21|verk=www.nyd.no}}</ref> på [[Fagerstrand]].

=== Organisasjoner som driver med utdanning av dykkere ===
Å oppholde seg under vann er en unaturlig for mennesket fordi det er miljø vi normalt ikke er tilpasset. Det er derfor nødvendig med skikkelig opplæring i det utstyret, prosedyrer og faren en møter dersom en vil være under vann. Opplæring er derfor viktig.{{Trenger referanse}}

=== Yrkesdykking{{Trenger referanse}} ===
[[Petroleumsvirksomhet]] i [[Norge]] har vært avhengig av '''yrkesdykkere''' til inspeksjon og enkle vedlikeholdsarbeider på havbunnen. Denne virksomheten har for en stor del omfattet '''dypdykking''', dvs. havdyp større enn 50 meter. [[Nordsjødykker]]ne har i ettertid gått til erstatningssøksmål mot Staten for skader som de er påført som følge av sitt arbeid.

[[Oslo tingrett]] dømte den [[10. august]] [[2007]] Staten ved [[Arbeids- og inkluderingsdepartementet]] til å betale nærmere 30 millioner kroner i erstatning og forsinkelsesrente til tre tidligere dykkere som deltok i dypvannsdykking i [[Nordsjøen]]. Oslo tingrett anfører at [[trykkfallsyke]] kan medføre varige skader i [[ryggmarg]]en, affeksjon av [[hjernestamme]]n som påvirker balanse, hørsel, svelging og øyebevegelser, samt cerebrale symptomer som blant annet nedsatt følelse, hørsel og syn, motorisk svikt og mentale problemer.

En yrkesdykker er i første rekke en fagperson som utfører arbeid under vann.

I Norge har man naturlige forutsetninger og arbeidsoppgaver for yrkesdykkere. I Nordsjøen har man olje- og gassutvinning, man har infrastruktur langs kysten, som broer, kaier, og rørledninger, og omfattende skipstrafikk som krever bergings- og redningsberedskap. Andre viktige oppgaver kan være relatert til oppdrettsanlegg og arkeologiske funn. Norske yrkesdykkere er også ettertraktet for arbeid i utlandet.

Yrkesdykkingen har to retninger i Norge: innaskjærs dykking, og dykking i Nordsjøen. Begge retningene kan danne grunnlag for egne karriereforløp, og det kan være naturlig å spesialisere seg for en av de to områdene, da det er vanskelig å kombinere begge.

For dykkeryrket må en del reising påberegnes, og det er ikke uvanlig med opp til 250 reisedøgn i året innen bygg- og anleggsbransjen. For Nordsjødykking vil antall reisedøgn være noe mindre. Her er det obligatorisk med engelsk som arbeidsspråk.

Selv om en velger å bli yrkesdykker vil mye av arbeidstiden foregå over vann. Den typiske arbeidssituasjon vil være at man utøver sitt fagfelt over vann, og når situasjonen krever det går man i vannet. Det er derfor en fordel med en fagutdannelse i ryggen slik at man står godt rustet for en arbeidssituasjon både over og under vann.

I moderne yrkesdykking er sikkerheten satt høyt, og all statistikk viser at yrket kan måle seg med andre yrkesgrupper. Det er særlig fokus på at enhver som er involvert i undervannsoperasjoner utfører sine arbeidsoppgaver med en riktig holdning til sikkerhet, slik at det ikke oppstår fare for liv og helse.

===Militær dykking{{Trenger referanse}}===
[[Militær dykking]] er dykking i militær regi. Det blir brukt flere typer utstyr, både SCUBA luft, rebreathere og slangedykkerutstyr. I Norge skjer utdannelsen av militære dykkere ved [[Dykker og froskemannskolen]](DFS) som er lokalisert på [[Haakonsvern orlogsstasjon]] utenfor Bergen. Det utdannes flere cp-kategorier av dykkere blant annet [[skipsdykkere]], [[minedykkere]] og [[slangedykkere]]. I [[Sjøheimevernet]] er dykking en del av innsatsstyrken. De kalles dykk og har til oppgave å ha kontroll på undervannsinstallasjoner i Norge. [[Offshore]] oljeinstallasjoner er unntatt.

== Se også ==
* [[Dybdegrenser i dykking]]
* [[DIR-dykking]]

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://www.ndf.no/ Norges Dykkeforbund]
* [http://www.padi.com PADI hovedside]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dykking| ]]

Dykking - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: https://sprakradet.no/stedsnavn-og-navn-pa-statsorgan/navn-pa-statsorgan/