nb>InternetArchiveBot: Redder 2 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2025-02-14T01:12:13Z

Redder 2 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{Taksoboks
| bilde = Fjällgås, Sätunaviken, Östergötland, April 2017 small.jpg
| bildetekst = {{foto|Hans Norelius, 2017}}
| norsknavn= dverggås<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2020)"/>
| vitenskapsnavn=''Anser erythropus''
| synonymer = ''Anas erythropus''
| autor= ([[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]])
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Andefugler]]
| familia = [[Andefamilien]]
| genus = ''[[Anser]]''
| rødlistestatus={{Rødliste|VU|3.1}}<ref name="BirdLife (2018)"/>
| rødlistestatusno = {{Rødliste|CR|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[terrestrisk]], hekker i [[Palearktis]]
| utbredelse=[[den palearktiske sone|Palearktis]]
| kart = AnserErythropusIUCNver2018 2.png
| karttekst ={{legend|#00FF00|Hekkeområder}} {{legend|#007FFF|Overvintring}} {{legend|#00FFFF|Trekk}} {{legend|#FF00FF|Usikre streif}}{{legend|#AA7FFF|Trolig utryddet}}}}
'''Dverggås''' (''Anser erythropus'') er en [[monotypisk]] art i [[andefamilien]] (Anatidae) og inngår der i undergruppen [[svaner og gjess]] (Anserinae). [[Gjess]] (Anserini) danner imidlertid sitt eget [[tribus (biologi)|tribus]] i denne gruppen, og der inngår dverggåsa i gruppen ''[[Anser]]''. Dverggåsa er den minste av [[grågjess]]ene og [[hekking|hekker]] i [[Palearktis]]. Før [[andre verdenskrig]] var arten tallrik i hekkeområdene på [[Nordkalotten]], men nå er den regionalt utryddet de fleste steder i [[Fennoskandia]].

Dverggåsa ble ved [[kgl.res.]] av [[20. mai]] [[2011]] en [[prioritert art]] i [[Norge]], med hjemmel i [[naturmangfoldloven]].<ref name="Klima- og miljødepartementet (2011-05-20)"/> Her hekker det nå kun et svært begrenset antall fugler i deler av [[Finnmark]]. [[Norsk rødliste for arter 2021]] klassifiserer arten som [[kritisk truet|kritisk truet av utryddelse]] i Norge.<ref name="adb rano" /> Internasjonalt regner [[IUCN]] imidlertid arten som [[sårbar]],<ref name="BirdLife (2018)"/> men [[BirdLife International]] betegner den som «SPEC 1» i [[Europa]], noe som indikerer en europeisk art med globale bevaringsbekymringer.

== Biologi ==
[[Fil:Anser erythropus -WWT Slimbridge, Gloucestershire, England -head-8a.jpg|miniatyr|venstre|Dverggåsa har et relativt kort, men skarpt rosa [[nebb]] med en benfarget [[nebbnegl]] ytterst. Det hvite panneblisset starter langs roten av overnebbet og smalner oppover mot issen. De mørke [[øye|øynene]] innrammes av en signalgul [[øyering]] av naken [[hud]]. Hodefjæra er ellers mørk, men blir lysere nedover halsen.]]
Dverggås blir cirka 53–66 cm lang og veier typisk 1,95–2,3 kilogram.<ref name="Carboneras & Kirwan (2020)"/> Gassen varierer mer enn gåsa i størrelse og veier typisk 1,95–2,3 kg, mens gåsa ikke varierer like mye og typisk veier 2,1–2,15 kg. [[Vingespenn]]et utgjør cirka 115–135 cm.<ref name="Carboneras & Kirwan (2020)"/>

Dverggås har varierende grå og gråbrun [[fjærdrakt]] med kritthvit [[undergump]]. Hodet og øvre del av halsen har mørkegrå fjær, med et svakt innslag av rødbrunt, og fjærene blir gradvis lysere nedover halsen. Arten har et relativt kort, men skarpt rosa [[nebb]] med en benfarget [[nebbnegl]] ytterst. Pusteåpningene sitter på sidene av overnebbet, halvveis mellom nebbroten og nebbneglen, og er avlange i formen. Over nebbet har arten et karakteristisk hvitt pannebliss som starter ved roten av overnebbet og smalner oppover til issen. Hannens bliss når lenger opp på issen enn hunnens. Øynene er mørke og har en tynn, men tydelig signalgul [[øyering]] av bar hud. De nedre [[ekstremitet]]ene er oransjefarget og føttene har svømmehud mellom tærne og små hvite klør ytterst.<ref name="Carboneras & Kirwan (2020)"/>

Lite skiller kjønnene. Hunnen blir i snitt noe mindre. Hannens hvite pannebliss er noe større og rekker typisk litt lenger opp på issen enn hos hunnene. De sorte bukflekkene danner et unikt individuelt mønster som kan skille individene fra hverandre, men flekkene er gjerne litt mindre framtredende hos hunner enn hos hanner.<ref name="Carboneras & Kirwan (2020)"/> Ungfuglene mangler det hvite panneblisset, som først utvikler seg den første vinteren, men som fortsatt kan være ukomplett i det andre leveåret.<ref name="Carboneras & Kirwan (2020)"/>

Dverggås og [[tundragås]] (''A. albifrons'') er trolig [[søsterart]]er. De to artene er også svært like, men dverggås er mindre og rundere enn tundragåsa, og den har et kortere og spinklere nebb som er tydelig mer rosa i fargen. Tundragåsa mangler også den distinkte signalgule øyeringen og panneblisset når ikke like høyt opp på issen som hos dverggåsa.<ref name="adb rano"/> Det er kjent at de to artene har [[hybridisering|hybridisert]] i fangenskap.<ref name="Ruokonen ''et al.'' (2000)"/>

== Inndeling ==
Inndelingen følger [[Birds of the World]].<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Norske navn på arter følger [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''et al.'' (2008, 2017, 2020).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2020)"/> Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn.
{{Tre}}
* [[andefugler|Anseriformes]], andefugler
** [[andefamilien|Anatidae]], andefamilien
*** [[plystreender|Dendrocygninae]], plystreender
*** [[skarvender|Oxyurinae]], skarvender
*** [[svaner og gjess|Anserinae]], svaner og gjess (5 tribus, 7 slekter, 26 arter)
**** [[Malacorhynchini]] (monotypisk)
**** [[Stictonettini]] (monotypisk)
**** [[Cereopseini]] (2 slekter, 2 arter)
**** [[svaner|Cygnini]], svaner (monotypisk, 6 arter)
**** [[gjess|Anserini]], gjess (2 slekter, 17 arter)
***** ''[[Branta]]'' (6 arter)
***** ''[[Anser]]'', (grågjess), (11 arter)
****** ''[[stripegås|A. indicus]]'', stripegås
****** ''[[keisergås|A. canagicus]]'', keisergås
****** ''[[snøgås|A. caerulescens]]'', snøgås
****** ''[[eskimogås|A. rossii]]'', eskimogås
****** ''[[grågås|A. anser]]'', grågås
****** ''[[svanegås|A. cygnoides]]'', svanegås
****** ''[[tundragås|A. albifrons]]'', tundragås
****** ''[[dverggås|A. erythropus]]'', dverggås
****** ''[[sædgås|A. fabalis]]'', sædgås
****** ''[[tundrasædgås|A. serrirostris]]'', tundrasædgås
****** ''[[kortnebbgås|A. brachyrhynchus]]'', kortnebbgås
*** [[ender|Anatinae]], ender

== Habitat ==
Arten foretrekker en variasjon av [[arktisk klima|arktiske]] åpne [[habitat]]er, spesielt [[kratt]]kledde og lett [[skog]]kledde [[tundra]]er nær [[taiga]]sonen; også [[innsjø]]er og fjellskråninger. I Norge hekker arten i lav- og mellomalpine områder med [[vierslekten|viervegetasjon]] og tilgang på ferskvann. Dverggåsa hekker på opptil 700 [[moh]] i Skandinavia, og populasjonene kan bevege seg helt opp i høylandsområdene for å [[myting|myte]], mens sibirske hekkefugler i større grad utnytter ''[[Carex]]''-dominerte [[eng]]er som grenser til store [[våtmark]]er i denne perioden. Arten overvintrer for det meste på tørr mark, som [[saltsteppe]]r og [[saltmyr]]er, og i andre halvtørre biotoper med kort [[gress]] og [[jordbruksland]].<ref name="Carboneras & Kirwan (2020)"/>

== Utbredelse ==
[[Fil:Fjällgås, Sätunaviken, Östergötland, April 2017 2.jpg|miniatyr|350px|Dverggjess avbildet ved [[Sättunaviken]] i [[Svartåmynningen naturreservat]] i [[Östergötland]] i [[Sverige]] under [[vårtrekk]]et nordover. Disse fuglene nedstammer nok fra det svensk/finske [[rewilding]]prosjektet, som opprinnelig ble introdusert i [[1981]]. Da ble [[hvitkinngås]] brukt som [[fosterforeldre]], noe som har ført til at fuglene ikke følger artens normale [[fugletrekk|trekkmønster]], men i stedet overvintrer i [[Nederland]] sammen med hvitkinngjessene.{{foto|Hans Norelius, 2017}}]]
Tidligere hekket arten tallrikt fra det nordlige [[Fennoskandia]] og østover til det nordøstre [[Sibir]], men populasjonen på [[Nordkalotten]] har hatt en dramatisk nedgang siden [[andre verdenskrig]].

;Hekkeområdene til dverggåsa i dag kan deles inn i seks mer eller mindre distinkte geografiske hekkepopulasjoner.
{{Tre}}
* Dverggåsas seks hekkepopulasjoner (tall fra 2008).<ref name="Aarvak & Øien (2008)"/>
** [[Fennoskandia]] ([[Nordkalotten]]) og [[Kolahalvøya]]: 20–25 par.
** På tundraen mellom [[Hvitehavet]] og [[Uralfjellene]]: 250–400 par.
** [[Jamalhalvøya]]s sørlige del: 350–500 par.
** [[Tajmyrhalvøya]]s sørlige del: {{nowrap|1 000–1 500 par}}.
** [[Putoranfjellene]]: 150 par.
** [[Sibir|Nordøst-Sibir]] ([[Indigirka]], [[Abyiskaya]]-lavlandet i [[Jakutia]]): {{nowrap|1 050–1 850 par}}.

[[BirdLife International]] regner den globale populasjonen av dverggås som [[sårbar]],<ref name="BirdLife (2018)"/> og populasjonsutviklingen har en klar negativ trend.<ref name="BirdLife (2018)"/> De seneste estimatene regner med en global populasjon på omkring {{nowrap|24 000–40 000}} individer,<ref name="BirdLife (2018)"/> mot {{nowrap|25 000–30 000}} individer i 1999 og {{nowrap|22 000–27 000}} individer i 2006.<ref name="BirdLife (2018)"/> Dette inkluderer en populasjon rundt {{nowrap|10 000–21 000}} individer på høstparten i det vestlige Palearktis og {{nowrap|14 000–19 000}} individer i den østlige utbredelsen.<ref name="BirdLife (2018)"/>

Utenfor Fennoskandia er størrelsen på bestandene i andre hekkeområder utilstrekkelig kjent. Selv om den alvorlige nedgangen i Fennoskandia har vært kjent en stund, er det først nylig at det har vært tilgjengelig informasjon fra bestandene i de viktigste hekkeområdene i [[Russland]]. Det finnes imidlertid fortsatt flere ukjente hekkeområder i [[Russland|Nord-Russland]], samt områder som ikke har blitt undersøkt grundig nok i nyere tid, blant annet på [[Gydanhalvøya]], [[Tajmyrhalvøya]], i store deler av [[Jakutia]] og [[Tsjukotka]].

=== Fennoskandia ===
For Norges del har nedgangen i bestanden vært dramatisk, fra en hekkebestand på anslagsvis {{formatnum:10000}} individer rundt midten av [[1900-tallet]], til færre enn 30 individer i perioden 2007–2010.<ref name="adb rano"/> I senere år er det observert 35–50 hekkepar på rasteområdene ved [[Valdakmyra]] i [[Stabbursnes naturreservat]] ved [[Porsangerfjorden]] i Finnmark, i tillegg til et fåtall ikke-hekkende voksne og ettåringer.<ref name="adb rano"/> Ifølge handlingsplan for dverggås fra 2011 og [[Direktoratet for naturforvaltning]] (DN) er det et mål på sikt at bestanden med dverggås i Fennoskandia skal nå opp i minst {{formatnum:1000}} individer.<ref name="DN (2011)"/>

Populasjonen som hekker i Fennoskandia ser ut til å overvintre ved den cirka 50 km² store, men svært grunne [[Kerkinisjøen]] (Kerkinitis), som til tross for at den er kunstig oppdemmet og får tilsig fra elva [[Struma (elv)|Struma]] har fått status som [[nasjonalpark]]. Innsjøen, som har vist seg å være et eldorado for [[trekkfugler]], ligger i [[Hellas|Nord-Hellas]], nær grensen mot [[Nord-Makedonia]] og [[Bulgaria]]. I tillegg er [[Evros-delta]]et et svært viktig overvintringsområde for dverggås og mange andre fuglearter. Elva [[Maritsa]]/[[Evros]] er grenseelv mellom [[Tyrkia]] og Hellas, og Evros-deltaet er en [[nasjonalpark]] med [[ramsarstatus]] og regnes som et av Europas viktigste [[våtmarksområde]]r. Norge bidrar til sikring av våtmark i Hellas, i det EU vedtok å bruke vel 25 millioner kroner høsten 2020, derav 7 millioner fra Norge, til kjøp av viktige vinterområder i Evros-deltaet for å styrke beskyttelsen av den ville norske bestanden av dverggås.<ref name="Størkersen (2021-08-18)"/>

[[BirdLife Norge]], som har fulgt dverggåsa siden midt på 1980-tallet, har siden 1990 overvåket antall gjess i våtmarksområdet Valdakmyra i [[Porsanger]], Finnmark, der dverggjessene raster vår og høst på vei til og fra hekkeplassene.<ref name="Aarvak & Øien (2018-10-01)"/> Siden 1995 har organisasjonen arbeidet med kartlegging av dverggåsas trekkruter og vinterområder via satellitt-radiotelemetri.<ref name="NOF1990"/> I 2018 tok BirdLife Norge i bruk GPS for å spore trekket. En utvalgt hann, kalt «Blå», ble utrustet med en halsring med GPS føre høsttrekket. Han dro fra samlingsområdene ved Porsangerfjorden sent om kvelden den [[17. september]] og var på plass ved vinterområdene nord i Hellas før plottene kom kl. 6 om morgenen den [[21. september]].<ref name="Aarvak & Øien (2018-10-01)"/> En distanse på {{formatnum:3455}} km var altså unnagjort på mindre enn tre og et halvt døgn.<ref name="Aarvak & Øien (2018-10-01)"/>

Årsakene til den negative utviklingen antas å være økt [[jakt]]press under trekket og på overvintringsplassene og habitatforringelser i hekkeområdene, hovedsakelig som følge av kultivering av landområder til nye jordbruksarealer. Arten er beskyttet i det meste av utbredelsen, unntatt i [[Aserbajdsjan]] og [[Kina]]. [[Krypskyting]] og [[illegal fangst]] av mytende fugl er et betydelig problem mange steder, spesielt i overvintringskvarterene, men også på hekkeplassene.<ref name="BirdLife (2018)"/> I det vestre Palearktis har det blitt kalkulert at minst 20–30 % av populasjonen felles av [[jeger|fuglejegere]] årlig, som oftest utilsiktet når det jaktes på andre arter. Forstyrrelser på reirplassene og [[predasjon]] fra [[rødrev]] (''Vulpes vulpes'') er to andre medvirkende årsaker til nedgangen i bestandstallene.<ref name="Carboneras & Kirwan (2020)"/> Populasjonsnedgangen har blitt ledsaget av fragmentering av hekkeområdet, som fortsetter å påvirke alle populasjonene. Modellering indikerer at hele 28 % av habitatet for denne arten kan gå tapt innen 2070.<ref name="BirdLife (2018)"/>

I [[Sverige]] regner man arten som utryddet i sin naturlige form fra 1990, men Sverige og [[Finland]] har siden 1981 hatt et [[rewilding]]prosjekt for arten gående,<ref name="Carboneras & Kirwan (2020)"/> der [[hvitkinngås]] (''Branta leucopsis'') benyttes som [[fosterforeldre]].<ref name="Naturvardsverket"/><ref name="Carboneras & Kirwan (2020)"/> Når avkommet [[preging|preges]] av hvitkinngjess lærer dverggjessene også ei annen trekkrute, og fuglene har dermed fått et nytt overvintringsområde i [[Nederland]]. Prosjektet var omstridt fra starten av, da det ble oppdaget at avlsfuglene var [[hybrid]]er mellom tundragås og [[grågås]] (''A. anser''). Dette ble stoppet mens nye avlsdyr av arten dverggås ble hentet inn fra [[Sibir]]. De første fuglene ble sluppet fri i Nord-Sverige, der de første introduserte fuglene hekket i 1987. I Finland hekket de første introduserte fuglene i 1989.<ref name="Carboneras & Kirwan (2020)"/>

Etter bruk av hvitkinngjess som fosterforeldre i bevaringsprogrammet for den truede dverggåsa i Sverige i perioden 1981–1999, etablerte det seg blandede hekkepar av de to artene i naturen. Det var klare indikasjoner på at dette var relatert til felles [[myting|mytevaner]] for de to artene rundt [[Bottenhavet]] på slutten av 1990-tallet. Fra og med 2003 produserte fem blandede par minst 49 frittflygende hybridavkom frem til 2013, da siste avl ble bekreftet. Rapporterte antall hybrider økte ikke parallelt med produksjonen av unge hybrider over tid. Etter 2013 begynte antallet hybrider å gå ned i Sverige og Nederland. Lavere antall hybrider enn forventet kan delvis forklares med forvaltningstiltak, men det kan også være assosiert med lav overlevelse på grunn av genetisk [[utavl]]. Blandede par og deres avkom adopterte helt og fullt trekkvanene til hvitkinngjessene, og de overlapper veldig lite i områder som ble brukt av dverggjess. Forskerne fant imidlertid ingen bevis for at hybridene noen gang utgjorde en alvorlig trussel mot dverggåsas naturlige hekking i Fennoskandia.<ref name="Liljebäck ''et al.'' (2021)"/>

== Atferd ==
[[Fil:Lesser white fronted goose (Anser erythropus) (2).JPG|miniatyr|venstre|Dverggjess{{foto|Ken Billington, 2010}}]]
=== Trekkatferd ===
Dverggås er en [[langdistansetrekkere|langdistansetrekkfugl]], som i hovedsak overvintrer i Øst- og Sørøst-Europa, særlig på kystslettene ved [[Kaspihavet]] og [[Svartehavet]], og på [[Yangtzesletten]] i [[Kina|Øst-Kina]], spesielt ved [[Poyang Hu]], selv om distribusjonen tidligere omhandlet det meste av provinsene [[Hunan]], [[Hubei]], [[Anhui]] og [[Jiangsu]], samt i et begrenset antall i [[Korea]] og [[Japan]] og svært sjelden også på [[Taiwan]] og i [[Mongolia]]. Den østlige populasjonen er imidlertid svært lite studert. De vestlige trekkrutene har også vært lite kjent. De reintroduserte tilfellene i [[Finland]] og [[Sverige]] overvintrer i [[Nederland]]. Noen har også blitt observert i [[England]]. Ellers overvintrer det fugler i [[Ungarn]], [[Tyskland]], [[Slovakia]], [[Romania]], [[Bosnia og Herzegovina]], [[Albania]] og [[Bulgaria]]. Viktige oppstallingsområder er dessuten identifisert i [[Kazakhstan|Nord-Kazakhstan]], [[Estland]], [[Litauen]] og [[Polen]].<ref name="Carboneras & Kirwan (2020)"/>

=== Hekkeatferd ===
[[Fil:Anser erythropus MHNT.ZOO.2010.11.14.6.jpg|miniatyr| ''Anser erythropus'']]
Dverggåsa [[hekking|hekker]] i usammenhengende smale bånd gjennom Palearktis, fra Norge og østover til [[Sibir|Nordøst-Sibir]]. Dette kan deles inn i seks mer eller mindre distinkte geografiske hekkepopulasjoner. De vestlige populasjonene overvintrer fra [[Europa|Sentral-]] og [[Sørøst-Europa]] til [[Iran]] (spesielt på [[sletteland]]et rundt [[Kaspihavet]] og [[Svartehavet]]). De østlige populasjonene overvintrer i [[Folkerepublikken Kina|Kina]], [[Korea]] (Nord- og Sør-) og [[Japan]].<ref name="Carboneras & Kirwan (2020)"/>

Hekkeperioden starter i [[mai]]–[[juni]], av og til også så sent som litt ut i [[juli]], og fuglene forlater ikke hekkeplassene igjen før mellom midt i [[august]] og midt i [[september]]. Båndene mellom ville fugler er ikke så godt studert, men i fangenskap er arten [[monogami|monogam]] og danner livslange parforhold. Hekkingen innledes med et slags fluktspill, der fuglene stuper ned fra store høyder. De hekker parvis alene. Reiret legges til forsenkninger i dvergbuskhei, på et grunt dekke av gress, mose og dun, og ofte i umiddelbar nærhet til åpent vann eller vidstrakte myrer og typisk i snøfrie områder. Det hender fuglene bruker samme reirplass fra år til år.<ref name="Carboneras & Kirwan (2020)"/>

Hunnen legger normalt 4–6 (2–8) kremhvite egg som inkuberes av hunnen alene i cirka 25–28 dager (25 dager i fangenskap). Kyllingene klekkes dunkledde, med mørk brun oversiden og lysere gulaktig underside. De veier typisk 66,8 g og får flygedyktig fjærdrakt etter cirka 35–40 dager (46 dager i fangenskap). Ungen blir hos foreldrene gjennom den første vinteren, men de returnerer ikke til hekkeplassene sammen med foreldrene.<ref name="Carboneras & Kirwan (2020)"/>

=== Ernæringsatferd ===
[[Fil:Dwerggans-4961581.webm|mini|Beitende overvintrende dverggås i [[Noord-Holland]] i [[Nederland]].{{foto|Marc Plomp, 2009}}]]
Dverggåsa er i hovedsak vegetarisk, men svært få spesifikke data om matatferden er kjent. Fuglene eter imidlertid i hovedsakelig grønne deler av gress, planter og små busker. I Yangtzedalen (i det østsentrale [[Kina]]) blir ernæringsregimet og lokale bevegelser sterkt diktert av et høyt spesialiserte matbehov, og fuglene beiter ved ankomst i [[november]] på bestander med høy biomasse av fersk ''[[Eleocharis migoana]]'' på utsatte mudderflater langs nedre [[Caisang]], der maten stort sett er oppspist i begynnelsen av [[desember]], hvorpå fuglene trekker for å spise av gammel vokst med ''[[Carex heterolepis]]'' ved nærliggende innsjøer. I [[januar]], når gressene ''[[Alopecurus aequalis]]'' og ''[[Carex heterolepis|C. heterolepis]]'' begynner å vokse igjen, vender gjessene tilbake til nedre Caisang, i enda større antall, og samles der i slutten av [[februar]], når ''[[Eleocharis migoana|E. migoana]]'' begynner å vokse. Fuglene beiter mest på land.<ref name="Carboneras & Kirwan (2020)"/>

== Litteratur ==
* {{Kilde www|forfatter=The Fennoscandian Lesser White-fronted Goose project|tittel=Portal to the Lesser White-fronted Goose|url=https://www.piskulka.net/|verk=online|utgiver=BirdLife Norway and WWF Finland|besøksdato=2022-10-18}}
* {{Kilde www|forfatter=BirdLife Norge|tittel=Dverggåsprosjektet|url=https://www.birdlife.no/prosjekter/dverggaas.php|verk=online|utgiver=BirdLife Norge|besøksdato=2022-10-18}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=The Norwegian Directorate for Nature Management (DN)|tittel=Norwegian action plan for the Lesser White-fronted Goose ''Anser erythropus''|publikasjon=DN-report 4-2011|dato=mai 2011|utgivelsesår=2011|nummer=4|side=1–20|url=https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/dirnat2/multimedia/48474/dn-rapport-4-2011_nett.pdf|besøksdato=2022-10-21|arkiv-dato=2024-04-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20240420070601/https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/dirnat2/multimedia/48474/dn-rapport-4-2011_nett.pdf|url-status=yes}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
| url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/8698
| tittel = Fugler. Vurdering av dverggås ''Anser erythropus'' for Norge
| besøksdato = 2023-03-27
| forfattere = Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H
| dato = 2021-11-24
| verk = Norsk rødliste for arter 2021
| utgiver = Artsdatabanken
| url-tilgang = åpen
}}</ref>

<ref name="BirdLife (2018)">BirdLife International. 2018. ''Anser erythropus''. The IUCN Red List of Threatened Species 2018: e.T22679886A132300164. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22679886A132300164.en. Accessed on 18 October 2022.</ref>

<ref name="Carboneras & Kirwan (2020)">Carboneras, C. and G. M. Kirwan (2020). Lesser White-fronted Goose (''Anser erythropus''), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.lwfgoo.01</ref>

<ref name="DN (2011)">{{Kilde artikkel|forfatter=The Norwegian Directorate for Nature Management (DN)|tittel=Norwegian action plan for the Lesser White-fronted Goose ''Anser erythropus''|publikasjon=DN-report 4-2011|dato=mai 2011|utgivelsesår=2011|nummer=4|side=1–20|url=https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/dirnat2/multimedia/48474/dn-rapport-4-2011_nett.pdf|besøksdato=2022-10-21|arkiv-dato=2024-04-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20240420070601/https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/dirnat2/multimedia/48474/dn-rapport-4-2011_nett.pdf|url-status=yes}}</ref>

<ref name="Klima- og miljødepartementet (2011-05-20)">Klima- og miljødepartementet (2011-05-20) Forskrift om dverggås (''Anser erythropus'') som prioritert art. FOR-2011-05-20-518. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-05-20-518</ref>

<ref name="Liljebäck ''et al.'' (2021)">Liljebäck N, Koffijberg K, Kowallik C, Månsson J & Andersson Å. 2021. Use of foster parents in species conservation may cause conflicting objectives: hybridization between Lesser White-fronted Goose ''Anser erythropus'' and Barnacle Goose ''Branta leucopsis''. ''Ornis Svecica'' '''31''': 125–138. https://doi.org/10.34080/os.v31.22430</ref>

<ref name="Naturvardsverket">[https://www.naturvardsverket.se/Documents/publikationer6400/978-91-620-6434-1.pdf?pid=3742 ''Åtgärdsprogram för fjällgås 2011-2015''. 2011. Naturvårdsverket.] ISBN 978-91-620-6434-1 Besøkt 2016-03-23</ref>

<ref name="NOF1990">[http://www.birdlife.no/prosjekter/dverggaas.php ''Dverggåsprosjektet''. 1990. Norsk Ornitologisk Forening (NOF).] Besøkt 2016-03-23</ref>

<ref name="Ruokonen ''et al.'' (2000)">Ruokonen, M., Kvist, L., Tegelström, H. and Lumme, J. (2000). Goose hybrids, captive breeding and restocking of the Fennoscandian populations of the Lesser White-fronted Goose (Anser erythropus). ''Conserv. Genet''. '''1'''(3): 277–283. DOI: https://doi.org/10.1023/A:1011509922762</ref>

<ref name="Størkersen (2021-08-18)">Øystein Størkersen (2021-08-18) ''Norge bidrar til sikring av våtmark i Hellas''. BirdLife Norge. https://www.birdlife.no/internasjonalt/nyheter/?id=2837</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. ''[http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]''. Norsk Ornitologisk Forening. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)">Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2020)">Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/</ref>

<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)">Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Ducks, Geese, and Waterfowl (Anatidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.anatid1.01</ref>

<ref name="Aarvak & Øien (2008)">Øien, I.J. & Aarvak, T. 2008. ''Lesser White-fronted Goose in Norway. Status of knowledge and proposal for National Action Plan.'' Norsk Ornitologisk Forening, Rapport 3-2008. 58 pp. ISBN 978-82-78-52091-8</ref>

<ref name="Aarvak & Øien (2018-10-01)">Tomas Aarvak & Ingar Jostein Øien (2018-10-01) ''Herr Blå skal avsløre uløste mysterier rundt dverggåsas trekk og overvintring''. BirdLife Norge. https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=2155</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Andefugler]]
[[Kategori:Prioriterte arter etter naturmangfoldloven]]
[[Kategori:Fugler på norsk rødliste]]
[[Kategori:Sårbare arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]

Dverggås - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 2 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2026 kl. 08:46
(Ingen forskjell)