Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-05T05:35:48Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 05:35
(Ingen forskjell)

nb>Trurl: /* Nytte og skadevirkninger */

2026-04-25T20:10:47Z

Nytte og skadevirkninger

Ny side

{{Taksoboks
| bilde=Typha angustifolia2.JPG
| bildetekst=Smalt dunkjevle
| norsknavn=dunkjevleslekta,<br/>dunkjevle
| regnum = [[planter]]
| unranked_classis = [[blomsterplanter]]
| unranked_subclassis = [[enfrøbladete planter]]
| unranked_superordo = [[commelinider]]
| ordo = [[grasordenen]]
| familia = [[dunkjevlefamilien]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| deler = art
| artstall=40
| habitat=grunt ferskvann og brakkvann
| utbredelse=[[Kosmopolitisk utbredelse|kosmopolitisk]]}}
se egen seksjon
{{Taksoboks-slutt}}

'''Dunkjevleslekta''' (''Typha'') er ei slekt med sumpplanter.

== Beskrivelse ==
Artene i slekta er flerårige urter med krypende [[jordstengel]] som vokser i store bestander på våt jord eller i opptil 1,5 m dypt ferskvann eller svakt brakkvann. Stenglene er snaue, ikke forgrenede, elliptiske i tverrsnitt og opptil fire meter høye. Bladene sitter i to rekker og er som regel ganske flate, unntatt hos ''Typha elephantina'', der de er trekantede i tverrsnitt.<ref name="fn" >{{Kilde www
| url=http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=1&taxon_id=134063
| tittel=''Typha''
| besøksdato=2026-04-02
| verk=Flora of North America}}</ref>.

Blomstene er svært små og sitter i en tett, kjevleformet blomsterstand, som er todelt med hannblomster øverst og hunnblomster nederst. Viktige bygningstrekk for å skille ulike arter er om hunnblomstene har skjell eller ikke, og om pollenet sitter hver for seg eller i tetrader. Frukten er en liten [[belgkapsel]] som inneholder ett frø.<ref name="fn" /><ref name="fc" >{{Kilde www
| url=http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=2&taxon_id=134063
| tittel=''Typha''
| besøksdato=2026-04-02
| verk=Flora of China}}</ref><ref name="moss16" >{{Kilde bok
| forfatter=B. Mossberg og L. Stenberg
| utgivelsesår=2016
| tittel=Gyldendals store nordiske flora
| side=759
| forlag=Gyldendal
| isbn=978-82-05-42485-2}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=https://www.delta-intkey.com/angio/www/typhacea.htm
| tittel=Typhaceae
| besøksdato=2026-04-02
| utgiver=L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–) ''The families of flowering plants''}}</ref><ref name="kim11" />

Planter i tempererte strøk blomster om sommeren, og [[pollinering]]en skjer med vinden. Etter blomstringen faller hannblomstene av og etterlater en spiss. Hunnblomstene blir brune mens frøene modnes og danner den velkjente fruktstanden.<ref name="usu" >{{Kilde www
| url=https://extension.usu.edu/rangeplants/grasses-and-grasslikes/broadleaf-cattail
| tittel=Broadleaf Cattail
| utgiver=Utah State University
| besøksdato=2026-04-02}}</ref>

== Utbredelse og økologi ==
Slekta har en [[kosmopolitisk utbredelse]] utenom de kaldeste og tørreste områdene. De fleste artene har en vid utbredelse. I Norge finnes to arter i den sørlige delen av landet: [[bredt dunkjevle]] og [[smalt dunkjevle]]. Hybriden mellom disse to artene, ''Typha'' × ''glauca'', er også funnet i Norge.<ref name="kim11" >{{Kilde artikkel
| forfatter=Changkyun Kim og Hong-Keun Choi
| tittel=Molecular systematics and character evolution of ''Typha'' (Typhaceae) inferred from nuclear and plastid DNA sequence data
| publikasjon=Taxon
| utgivelsesår=2011
| bind=60
| nummer=5
| side=1417–1428
| jstor=41317545
| issn=0040-0262}}</ref><ref name="moss16" /><ref name="kew" />

Fruktene har en [[fnokk]] som gjør at de kan spres med vinden. Fruktene kan også spres ved å feste seg på fugler, beitende pattedyr, amfibier, mennesker og landbruksmaskiner. En enkelt blomsterstand kan inneholde flere hundre tusen frukter. Når fruktene får kontakt med vann, åpner de seg, og frøet synker til bunns.<ref name="usu" /><ref name="for" >{{Kilde www
| url=https://friendsofrietvlei.co.za/ecobites-typha.html
| tittel=The ''Typha'' Take-over
| utgiver=Friends of Rietvlei
| besøksdato=2026-04-02}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=J. Gould og J.W. Valdez
| tittel=Stuck on you: wind-dispersed seeds attach to the external surfaces of a tree frog
| publikasjon=Ethology
| utgivelsesår=2024
| bind=130
| nummer=3
| side=e13435
| doi=10.1111/eth.13435
| issn=1439-0310}}</ref>

Frøene spirer når de havner på bar, våt jord eller i grunt vann. Frøplantene danner [[Kloning|kloner]] ved hjelp av jordstenglene i løpet av det første året og begynner å blomstre det andre året. De danner store, varige bestander som ofte bare består av én art. Dunkjevle vokser på finkornet jord som er mettet med vann, og det danner seg et tykt lag med planterester oppå den mineralske jorda. Ofte vokser [[sjøsivaks]] på dypere vann enn dunkjevle, mens [[takrør]], [[strandrør]] og [[Vierslekten|pil]] overtar på grunnere vann.<ref name="fn" /><ref name="usu" />

== Nytte og skadevirkninger ==
Dunkjevle er tradisjonelt blitt brukt til mange ulike formål over hele verden. Bladene brukes blant annet til taktekking, matter og kurver. Dun fra frøene er blitt brukt til opptenning, isolasjon, på brannsår og som fyll i puter og bleier. Jordstenglene inneholder stivelse og er spiselige. Pollenet spises også, og i kinesisk medisin brukes tørket pollen, ''pu huang'', mot ulike typer blødninger.<ref name="fn" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Xiaonian Peng m.fl.
| tittel=Bidirectional effects and mechanisms of traditional Chinese medicine
| publikasjon=Journal of Ethnopharmacology
| utgivelsesår=2022
| bind=298
| side=115578
| doi=10.1016/j.jep.2022.115578
| issn=1872-7573}}</ref>

Disse plantene filtrerer effektivt vannet for næringsstoffer og brukes ofte i rensedammer for avløpsvann. Produksjonen av biomasse er høy, og det er blitt gjort forsøk med å bruke dunkjevle til å produsere [[bioenergi]].<ref name="for" /><ref>{{Kilde bok
| forfatter=R. Grosshans
| tittel=Cattail Biomass to Energy: Commercial-scale harvesting of cattail biomass for biocarbon and solid fuel
| utgivelsesår=2015
| url=https://www.iisd.org/publications/report/cattail-biomass-energy-commercial-scale-harvesting-cattail-biomass-biocarbon
| utgiver=The International Institute for Sustainable Development (IISD)}}</ref>

Dunkjevle er ofte en naturlig del av våtmarksøkosystemene, men menneskelige forstyrelser av vannets kretsløp og [[eutrof]]iering har mange steder ført til en dramatisk økning i arealene som er dekket av dunkjevle. En annen grunn til økningen er fremmede dunkjevlearter og -hybrider som innføres til nye områder, og som viser seg å være svært konkurransedyktige. Økningen medfører at planter og dyr, inkludert naturlige dunkjevlearter, fortrenges, og til at vannveier blokkeres. Når dunkjevle har etablert seg, er det svært vanskelig å utrydde planten.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Ecosystems Land Change Science Program
| tittel=Cattail (''Typha'') invasion in North American wetlands
| publikasjon=Earth Science Matters Newsletter
| utgivelsesdato=2020-05-30
| bind=10
| url=https://www.usgs.gov/news/cattail-typha-invasion-north-american-wetlands
| utgiver=U.S. Geological Survey}}</ref><ref name="for" />

== Systematikk og paleontologi ==
Blomsterstanden og hårene på hunnblomstene gjør at disse plantene ikke kan forveksles med andre. Artsbestemmelse innenfor slekta er derimot ofte vanskelig på grunn av stor [[fenotypisk plastisitet]] og [[hybrid]]er mellom artene. Det er beskrevet en rekke lokale arter, spesielt fra Kina, uten støtte fra genetiske undersøkelser. Zhou (2018) mener at slekta omfatter 10–13 arter, men ''Plants of the World Online'' fra Kew Science i april 2026 oppgir hele 40 arter og 9 hybrider.<ref name="kim11" /><ref name="zhou18" >{{Kilde artikkel
| forfatter=B. Zhou m.fl.
| tittel=Revised phylogeny and historical biogeography of the cosmopolitan aquatic plant genus ''Typha'' (Typhaceae)
| publikasjon=Scientific Reports
| utgivelsesår=2018
| bind=8
| nummer=8813
| doi=10.1038/s41598-018-27279-3
| pmc=5995854
| pmid=29891978
| issn=2045-2322}}</ref><ref name="kew" >{{Kilde www
| url=https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:30003823-2
| tittel=''Typha''
| besøksdato=2026-04-02
| verk=Plants of the World Online
| utgiver=Kew Science}}</ref><ref name="apw" >{{Kilde www
| url=https://www.mobot.org/mobot/research/apweb/orders/poalesweb.htm#Typha
| tittel=''Typha''
| besøksdato=2026-03-17
| utgiver=APWEbsite}}</ref>

I Zhou (2018) er det gjort en [[Molekylærgenetikk|molekylærgenetisk]] analyse av ni dunkjevlearter. Det er to godt definerte [[klade]]r i slekta. Den ene omfatter ''Typha minima'' og ''T. elephantina'', og den andre omfatter de øvrige sju artene. ''T. minima'' og ''T. elephantina'' skiller seg også ut [[Morfologi (biologi)|morfologisk]], både fra de andre artene og fra hverandre. Den andre kladen kan deles i fire underklader. To vidt utbredte arter, ''T. angustifolia'' og ''T. domingensis'', viste seg å være [[Parafyletisk gruppe|parafyletiske]].<ref name="zhou18" />

De eldste [[fossil]]e dunkjevleartene er ''T. ochreaceae'' og ''T. protogaea'' fra sein [[Kritt (geologi)|kritt]] ([[Maastricht (geologi)|maastricht]]) i [[Eisleben]] i Tyskland. Zhous analyse viser at ''Typha'' skilte lag med den andre slekta i familien, [[Piggknoppslekta|piggknopp]] (''Sparganium''), for omtrent 71 millioner år siden, altså i begynnelsen av maastricht. [[Kronegruppe|Kronealderen]] for de nålevende artene ser ut til å være omtrent for 39 millioner år siden, midt i [[eocen]]. Det nåværende artsmangfoldet oppstod i midtre og sein [[miocen]]. ''Typha'' ser ut til å stamme fra østlige Eurasia.<ref name="zhou18" />

== Utvalgte arter ==
Følgende liste inneholder alle de vidt utbredte artene, samt noen mer lokale arter i Europa og tilstøtende områder:<ref name="kew" /><ref>{{Kilde www
| url=https://europlusmed.org/cdm_dataportal/taxon/8110115b-4a80-45eb-a180-f2f97aff0610
| tittel=''Typha''
| forfatter=P. Uotila
| utgivelsesår=2011
| utgiver=Typhaceae. – In: Euro+Med Plantbase – the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity
| besøksdato=2026-04-02}}</ref><ref name="fc" /><ref name="fn" /><ref name="moss16" />

* ''Typha alekseevii'' – [[Kaukasia]]
* [[smalt dunkjevle]] (''T. angustifolia'') – alle [[Temperert klima|tempererte]] og [[Subtropisk klima|subtropiske]] strøk på [[den nordlige halvkule]]
* ''Typha capensis'' – sentrale og sørlige Afrika
* ''Typha domingensis'' – alle [[Tropisk klima|tropiske]] til varmt tempererte strøk
* ''Typha elephantina'' - fra [[Senegal]] i Vest-Afrika til [[Yunnan]] i Kina, vanlig i [[oase]]r i ørkenstrøk
* ''Typha incana'' – øst i europeisk Russland, Vest-Sibir
* [[bredt dunkjevle]] (''T. latifolia'') – nesten overalt i Eurasia og Nord- og Mellom-Amerika, mer spredt i Afrika og Sør-Amerika, innført i Australia
* ''Typha laxmannii'' – sørøstlige Europa og østover i Asia til Japan
* ''Typha lepechinii'' – øst i europeisk Russland
* ''Typha lugdunensis'' – tredelt utbredelse: østlige Frankrike, Sveits, sørvestlige Tyskland; Vest-Asia: Tyrkia, Irak, Iran; Nord-Kina
* ''Typha minima'' – Europa, Vest-, Sentral- og Øst-Asia
* ''Typha orientalis'' – fra Mongolia til Japan, Filippinene, Australia og New Zealand
* ''Typha shuttleworthii'' – Europa, [[Anatolia]], Iran

== Galleri ==
<gallery>
Typhlat.jpg|Bestand av bredt dunkjevle
Cattail - by Blaine Hansel.jpg|Frø som spres med vinden
Typha domingensis Saga Kashima zoom.JPG|''Typha domingensis''
Typha laxmannii (fruit) 1.jpg|''Typha laxmannii''
Typhaceae - Typha minima (8303611557).jpg|''Typha minima''
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Grasordenen]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Brune blomster]]
[[Kategori:Vannplanter]]
[[Kategori:Tradisjonell kinesisk medisin]]

Dunkjevleslekta - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Trurl: /* Nytte og skadevirkninger */