Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-02T07:07:16Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2026 kl. 07:07
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2026-04-24T20:21:09Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

[[Fil:Drammensvassdraget 23.png|miniatyr|346x346pk|Drammensvassdraget]]
[[Fil:Europäische-Wasserscheiden-NO.jpg|thumb|300px|
Kartet viser viktige vannskiller i Europa. Høyere ordens vannskiller (mellom ulike [[bihav]] til [[Atlanterhavet|Atlanteren]]) er vist i rødt; lavere ordens vannskiller (mellom ulike elver som drenerer til samme bihav) i grått. De respektive [[tilsigsfelt]]ene er vist i lysegrått. (I hvite områder er elvene og tilsigsfeltene for små for kartets målestokk.)]]
'''Drammensvassdraget''' (også kalt Dramsvassdraget<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Faarlund, Thorbjørn | utgivelsesår = 1976 | tittel = Fra sted til sted i Norge | isbn = 8203066763 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100306120 | side = }}</ref>) er det tredje største [[vassdrag]]et i [[Norge]], med et totalt nedbørfelt på 17 114 [[km²]].<ref name="NVE">[http://www.nve.no/PageFiles/5060/Flomberegning%20for%20Drammenselva%208-2001.pdf?epslanguage=no Turid-Anne Drageset. (2001). ''Flomberegning for Drammenselva (012.Z)''. Dokument nr. 8 - 2001. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).] {{Wayback|url=http://www.nve.no/PageFiles/5060/Flomberegning%20for%20Drammenselva%208-2001.pdf?epslanguage=no |date=20150212153705 }} Besøkt 2013-05-23</ref> Det består av flere delvassdrag, der [[Hallingdalsvassdraget]] (5 252 km²), [[Begnavassdraget]] (4 851 km²) og [[Randsfjordvassdraget]] (3 765 km²) utgjør de mest betydningsfulle.<ref name="NVE" />

== Nedbørfeltet ==
Nedbørfeltet inkluderer arealer i [[Akershus]], [[Buskerud]], [[Innlandet]] og [[Vestfold]] fylker. Det avgrenses i nord mot [[Valdresflya]] og [[Jotunheimen]], i nordvest av [[Filefjell]] og [[Tyin]], i vest mot [[Hardangervidda]]/[[Hardangerjøkulen]] og [[Numedalslågen]]s nedbørfelt, i øst mot [[Gausdal]], [[Nordmarka]], [[Bærumsmarka]] og [[Mjøsa]]s nedbørfelt

Den sentrale elva i vassdraget er [[Drammenselva]], som dannes ved utløpet av [[Tyrifjorden]] (ved [[Vikersund]] i [[Modum]] kommune) og renner ut i [[Drammensfjorden]] ved [[Drammen]]. Vassdraget inkluderer også flere store innsjøer i tillegg til Tyrifjorden, som [[Randsfjorden]], [[Eikeren]], [[Krøderen]] og [[Sperillen]], samt en rekke større og mindre elver, bekker, innsjøer og småvann.

Gjennomsnittlig vannføring (såkalt [[middelvannføring]]) ved utløpet til Drammensfjorden er cirka 314 [[m³]]/[[sekund|s]]. [[Middelflom]] ved utløpet er ifølge [[NVE]] beregnet til cirka 1 070 m³/s, mens en 10-årsflom og en 50-årsflom en beregnet til henholdsvis 1 640 og 2 220 m³/s.<ref name="NVE" /> Den største flommen som er registrert i elva i senere tid opptrådte i juni [[1927]]. Den hadde en døgnmiddelvannføring på 2 324 m³/s (målt [[30. juni]] 1927 ved [[Døvikfoss]]) og har siden blitt karakterisert som en [[100-årsflom]].<ref name="NVE" />

== Fauna ==
Drammensvassdraget regnes som et meget viktig vassdrag for overvintrende vannfugl. En telling i [[januar]] [[2008]] ga et anslag på cirka 3 646 fugler, fordelt på femten arter.<ref>[http://www.ringblad.no/nyheter/article3360228.ece Eli Bondlid. 20. februar 2008. ''Flere sangsvaner''. Ringerikes Blad]. Besøkt 20. februar 2008</ref> [[Forsker]]en og [[ornitolog]]en [[Viggo Ree]] hevder at spesielt [[Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem|Tyrifjordområdet]] er viktig for overvintrende [[storskarv]] og [[sangsvane]]r i norsk sammenheng.

Strekningen fra [[Hokksund]] og til utløpet har vært kjent siden [[1100-tallet]] for godt [[laks]]efiske. På den samme streknngen fiskes det også [[sjøørret]]. I de store innsjøene og elvene rundt finnes også lokale stammer av [[fjordørret]]. Norgesrekord på [[fluefiske|flue]] er en [[tyrifjordørret]] på 10,6 kg, tatt i [[Randselva]] av [[Bjørn Smith]] i 2006.<ref>[http://www.fiskeguiden.no/fiskeGuiden/index.php?side=NyheterTo&NewsID=605 Eivinf Fossheim. (2006). ''Ny norsk rekord for fluefisket ørret!''. Fiskeguiden.no]{{død lenke|dato=februar 2018 |bot=InternetArchiveBot }}. Besøkt 2013-06-17</ref> I fjordene finnes også [[røye]] med anselig størrelse, men store røyer kan ha store [[Kvikksølv|Hg-konsentrasjoner]].<ref>[http://www.naturhistorisknettverk.no/vedl/Resultater_Engdal.pdf Geir Engdahl. ''Evidence of trophic polymorphism in Lake Randsfjorden?''. UMB] {{Wayback|url=http://www.naturhistorisknettverk.no/vedl/Resultater_Engdal.pdf |date=20160730184902 }}. Besøkt 2013-06-17</ref> I tillegg finnes [[abbor]], [[gjedde]] og [[sik]] i store deler av vassdraget. Spesielt gjedda kan anta store dimensjoner, trolig mer enn 20 kg. Norges tyngste gjedde veide 19,6 kg,<ref>[http://www.ringblad.no/nyheter/article675180.ece Geir Aspheim. 2003. ''...og Norges største gjedde?''. Ringerikes Blad.] Besøkt 21. mars 2008</ref> og ble fanget i [[fiskegarn|garn]] i [[Synneren naturreservat|Synneren]] (en [[kroksjø]] i [[Storelva (Ringerike)|Storelva]]) i [[Ringerike]].

== Historie ==
[[Fil:Tømmermerker fra Drammensvassdraget 1825.jpg|miniatyr|300x300pk|Det eldste merkekartet over tømmermerker fra Drammensvassdraget fra 26. februar 1825.]]
[[Fil:Tømmermerker fra Drammensvassdraget 1954.jpg|miniatyr|445x445pk|Avtrykk av tømmermerkene i Drammensvassdragets Fellesfløtningsforening i mars 1954.]]
Drammensvassdraget var gjennom lange tider et av de viktigste [[tømmerfløtning|fløtningsvassdragene]] i landet. Fløtingen varte fra [[middelalderen]] og frem til 1969, med et toppår i 1907 med 1 261 000 m³. Langs elvene i vassdraget ble det anlagt en rekke [[Tømmerlense|hengsler]] som [[Bjørkehengsle|Bjørkehengslet]] ved [[Ask (Ringerike)|Ask]], [[Kverk hengsle]] ovenfor [[Hellefossen]] og [[Steinberg hengsle]] ved [[Steinberg]]. Det var en lang rekke [[Mølle|møller]] og [[Sagbruk|sager]] langs vassdraget, spesielt ved de mindre [[Sideelv|sideelvene]]. Det ble også etablert en lang rekke med [[treforedling]]sbedrifter, men de fleste er nå nedlagt. På 1800-tallet ble det også lagt planer for å kanalisere vassdraget opp til Randsfjorden, men disse planene ble skrinlagt da det ble klart at [[Randsfjordbanen]] skulle bygges.<ref>{{Kilde www|url=https://statbank.ssb.no/a/histstat/aarbok/tab-2000-09-27-01.html|tittel=Tømmerfløting, etter vassdrag1. 1000 m³. 1861–1999|url-status=yes|besøksdato=2022-09-28|arkiv-dato=2022-09-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220928134957/https://statbank.ssb.no/a/histstat/aarbok/tab-2000-09-27-01.html}}</ref>

Elva er i dag farbar for [[lekter]]e og [[slepebåt]]er fra Drammensfjorden og opp til Hokksund.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok|forfatter=[[Tom Schandy]] 1962-; Tom Helgesen 1958-; [[Svein Grønvold]] 1953-; Tor Møllebak 1945-|redaktør=Tom Helgesen|tittel=Drammensvassdraget : fra fjell til fjord|utgivelsesår=2008|forlag=Tom & Tom|utgivelsessted=Vestfossen|isbn=8292916032|url=http://content.bibsys.no/content/?isbn=8292916032}}{{Død lenke|dato=juli 2019 |bot=InternetArchiveBot }}

{{Drammensvassdraget}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Drammensvassdraget| ]]
[[Kategori:Valdres]]
[[Kategori:Hadeland]]
[[Kategori:Hallingdal]]
[[Kategori:Ringerikes geografi]]
[[Kategori:Modums geografi]]
[[Kategori:Øvre Eikers geografi]]
[[Kategori:Drammens geografi]]

[[en:Drammensvassdraget]]

Drammensvassdraget - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5