Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-09T14:58:30Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 14:58
(Ingen forskjell)

nb>Avilena på 1. nov. 2025 kl. 11:08

2025-11-01T11:08:34Z

Ny side

{{Infoboks forfatter}}
'''Dorothe Engelbretsdatter''' (1634–1716) fra [[Bergen]] var den første kjente kvinnelige forfatteren i Norge. Hun skrev salmer, leilighetsdikt og rimbrev. I ''[[Norsk Salmebok (1985)]]'' var to av hennes salmer tatt med: «Dagen viker og går bort» fra 1678 og «Når verden med sin glede sviker» fra 1681. Bare den første av disse to er med i [[Norsk salmebok 2013]].

Dorothe Engelbretsdatter regnes som den første norske forfatter som fikk «diktergasje»,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Beyer, Harald | utgivelsesår = 1996 | tittel = Norsk litteraturhistorie | isbn = 8251833809 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Tano Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060203030 | side = 78}}</ref> og blant de første som hadde forfatterskapet som yrke. Det hjalp at hun i [[1682]] fikk kongelig privilegium («copyright») i ti år med enerett til å å utgi sin egen diktning, forlenget med nye ti år fra [[1692]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Norsk kvinnelitteraturhistorie. Bind 1 | isbn = 8253014333 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070205032 | side = 19-26 | artikkel = Den første 'Hun Poet J Arve Kongens Lande' : Dorothe Engelbretsdatter | forfatter = Inger Vederhus}}</ref> I tillegg hadde kongen innvilget henne livsvarig skattefritak da hun ble enke i [[1684]].<ref name="NBL"/> Forfatterskapet ble verdsatt både i Danmark og Norge,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Aasen, Elisabeth | utgivelsesår = 1986 | tittel = Kvinners spor i skrift : supplement til norsk litteraturhistorie | isbn = 8252128432 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070400042 | side = 30-33}}</ref> og Dorothe ble omtalt som «den ellevte [[muse]]» ([[Sapfo]] var den tiende).<Ref>[https://runeberg.org/dalihist/0236.html Om Dorothe Engelbretsdatter i ''Den danske Literaturs Historie'']</ref>

==Liv==
[[Fil:Dorothe Engelbretsdatter frontispis portrett fra Dorothe Engelbrets-Daatters Siælens Sang-Offer utgave 1724 opprinnelig fra 1680-tallet Norwegian author Hymnal Fra Nasjonalbibliotekets nettbibliotek.jpg|thumb|upright|Tittelkobberet til ''Siælens Sang-Offer'', trolig gravert 1685.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1724 | tittel = Dorothe Engelbrets-Daatters Siælens Sang-Offer Indeholdende endeel gudelige Psalmer Tillige med Morgen og Aften-Sukke til hver Dag i Ugen, Samt hendes Andægtige Taare-Offer, For bodfærdige Syndere | forlag = Bekostet af Joachim Schmidtgen, og findes hos hannem til kiøbs ved Nicolai Kirke | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018041328001 }}</ref> Kobberstikket viser en ærverdig matrone ved skrivebordet, med [[hodeskalle]] og timeglass som ''[[memento mori]]''.]]

Faren, Engelbret Jørgenssøn, var rektor og sogneprest ved [[Bergen domkirke]]. I 1647 reiste Dorothe til [[København]], der hun skal ha oppholdt seg i tre år. I København giftet hun seg atten år gammel med sin fars [[kapellan]], Ambrosius Hardenbeck (1621–1683), sønn av en tysk [[organist]] i Bergen.<ref name="NBL">{{NBL|Dorothe_Engelbretsdatter}}</ref>

Dorothe fikk ni barn sammen med Ambrosius. Sju av disse barna var allerede døde da Dorothe i 1678 gav ut sin første bok. Etter at ektemannen døde, mistet hun kontakten med de to siste av barna. Det yngste av dem døde under krigen i [[Tyrkia]]. Også den eldste reiste til utlandet. I [[Bergen billedgalleri]] fantes et portrett av hennes sønn Engelbrecht Ambrosius Hardenbeck, malt av [[Hendrik Krock]], og påført opplysningen at Engelbrecht var «berømmelig for sine mange Aaars udenlands langvarige Reiser» – i 1717 hadde han vært borte fra Norge i 26 år.

Som tenåring var [[Ludvig Holberg]] i et par år Dorothes nærmeste nabo. Han bodde da hos sin morbror og pleiefar Peder Lem, like overfor [[Bergen domkirke|Domkirken]] i huset ved siden av Dorothe. Beundringen Holberg viser henne i sin ''Bergens beskrivelse'', kan nok spores tilbake til den tiden da han kjente henne personlig, og hun kan ha vakt hans reiselyst med sine beretninger om sønnen Engelbrechts utenlandsreiser.<Ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nordahl-Olsen, Joh. | utgivelsesår = 1905 | tittel = Ludvig Holberg i Bergen | utgivelsessted = Bergen | forlag = John Grieg | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016120648594 | side = 50-51}}</ref>

Huset hennes brant ned i [[bybranner i Bergen|storbrannen i Bergen 19. mai 1702]]. To år senere kom kong [[Frederik IV]] til Bergen, og Dorothe ga ham et dikt der hun bad om hjelp til å få et nytt hus. Da dette ikke hjalp, sendte hun et brev til Bergens øvrighet og fortalte om sin situasjon.

I 1712 ble hun eier av et hus ved bispebrønnen, på hjørnet av Kong Oscars gate og Heggebakken. Dette [[Dorothe Engelbretsdatters hus]] ble i 1962 flyttet til friluftsmuseet [[Gamle Bergen museum]],<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907736?page=79] [[Willy Dahl]]: ''Fortellingen om Bergen'' (s. 77), [[Nasjonalbiblioteket]]</ref> der [[skuespiller]]en [[Rolf Berntzen]] som enkemann bodde i huset.<ref>Intervju med [[Rolf Berntzen]], ''[[Verdens Gang]]'' 29. oktober 1994</ref> Dorothe døde i 1716, 82 år gammel, og ble gravlagt i koret i [[Bergen domkirke|domkirken]].

== Forfatterskap ==
[[File:Dorothe Engelbretsdatter Engelbretsdotter Siælens Sang-Offer salmebok København 1685 Frontispis barokt forfatterportrett Tittelside. Norwegian hymnbook Nasjonalbiblioteket National Library of Norway Oslo 2021-11-22.jpg|thumb|Førsteutgaven av Dorothe Engelbretsdatters [[salmebok]] ''Siælens Sang-Offer'' fra 1678 er tapt, men [[Nasjonalbiblioteket]] i Oslo har en utgave trykt i København 1685.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1685 | tittel = Siælens Sang-Offer. Gudelige Sange paa de fornemste Fæster om Syndernis Forladelse, Fortrøstning paa Guds Naade, mod Fortviflelse, Utaalmodighed, og saa fremdelis: med Afften og Morgen-Sang i Tallet 42 Morgen og Afften-Suk til hver Dag i Ugen, slutted med en Morgen og Afften Bøn. Enfoldig ved Guds Naade sammensat aff den Der Er Dig Høye Himmel-Gud som sin Siælis Brudgom, all Ære og Tieneste Skyldig | forlag = Prentet i … | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071728003 }}</ref>]]
[[Fil:Dorothe Engelbretsdatters Taare-Offer 1685.jpg|thumb|upright|Tittelsiden av ''Taare-Offer'' (1685).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dorothe Engelbretsdatter (1634-1716) | utgivelsesår = 1699 | tittel = Dorothe Engelbrets-Datters Aandelige Sang- og Taare-Offer | utgivelsessted = Danmark - København | forlag = Bekostet af H. Kong. Højh. Bogtr. Joachim Schmedtgen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019120928001 }}</ref>]]

Dorothe beskrives som den første store kvinnelige salmedikteren i Danmark-Norge som påtar seg en representativ og forkynnende dikterstemme.<ref name="kieck">Inger Vederhus. «[https://nordicwomensliterature.net/da/2011/01/04/kieck-i-pennen-kieck-i-bleck/ Kieck i Pennen, kieck i Bleck]» I: ''Nordisk kvindelitteraturhistorie'', bind 1. 1993. Side 163-75</ref> Sentrale tema er det moralske her og nå, og det forestående møtet med Gud. I hennes diktning er ikke melankolien tilbakeskuende, men en lengsel etter å møte Gud.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Kirke og kultur; nr 1, 1995 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071382143_001 | side =45-56 | artikkel = "Saa foor han Melancholisk frem" : sentrale biletkrinsar i salmar av Dorothe Engelbretsdatter | forfatter = Inger Vederhus}}</ref>

Den første samlingen av åndelige sanger, ''Siælens Sang-Offer'', regnes som hennes hovedverk. Den utkom i sju utgaver i hennes egen levetid, og i hver ny utgave reviderte hun tekstene og tilføyde nye tekster.<ref name="kieck"/> En sammenligning av versjonene viser at hun utviklet en strammere og mer presis metaforbruk over tid.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1970 | forfatter = Laila Akslen Kvalbein | tittel = Feminin barokk : Dorothe Engelbretsdotters liv og diktning | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102508049 | side =118}}</ref>

Mens hun sørget over mannens død i 1683, skrev hun den store diktsyklusen ''Taare-Offer'' med motiv fra [[evangeliet etter Lukas|Lukas-evangeliet]], kapittel 7,36-50 («synderinnen i [[fariseer]]nes hus»), med forbilder i en tysk [[andakt]]sbok av Heinrich Müller. [[Thomas Kingo]] møtte hun, da hun etter sørgeåret etter mannens død besøkte København i 1684–1685.<ref>https://nbl.snl.no/Dorothe_Engelbretsdatter</ref> Brevvekslingen hennes med [[Petter Dass]] er bevart.<ref>[https://www.daria.no/skole/?tekst=11849 Brevvekslingen med Petter Dass]</ref>

I selskapet der hun møtte Thomas Kingo, moret man seg med å rime. Kingo åpnet med linjene:
:''Jeg havde rimet selv, men vidste ikke hvad''
:''for digterinden mig saa nær på armen sad.''
Dorothe svarte:
:''O mageløs poet! Du kald mig ikke saa.''
:''At du min mester er, al verden skjønner paa.''<Ref>[https://runeberg.org/dalihist/0236.html Om Dorothe Engelbretsdatter i ''Den danske Literaturs Historie'']</ref>

== Ettermæle ==
Da [[Magnus Brostrup Landstad|Landstad]] utgav sin kirkesalmebok i [[1869]], inkluderte han Dorothes salmer. I Landstads reviderte finner vi fremdeles fire av dem. Mest kjent er trolig ''Aftensang'', som i moderne versjon heter ''Dagen viker og går bort''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rynning, Paul Emil | utgivelsesår = 1967 | tittel = Norsk salmeleksikon | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072108216 }}</ref>

Ettertiden har vurdert henne ulikt. Hun ble nedvurdert en periode,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1793 | tittel = Billedgallerie for Fruentimmer, indeholdende Levnetsbeskrivelser over berømte og lærde danske, norske og udenlandske Fruentimmere | forlag = Trykt hos Morthorstes Enke | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015102729003 | side = 127-128| sitat = Imidlertid blev hun høit anseet i den Tid, da riim blev taget for poesie}}</ref> men salmene levde og ble brukt som «folke-eie».<ref name="reidar">{{ Kilde bok | forfatter = Kjellberg, Reidar | utgivelsesår = 1976 | tittel = Ord og tegn | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060808107 | side = 31-39| artikkel = Dorothe – den Bergens Debora }}</ref> Det er kjent nærmere femti folkemelodier til hennes salmetekster.<ref name="reidar"/>

==Hennes verk==
* ''Siælens Sang-Offer'' ({{LÅ|1678}})
* ''Taare-Offer'' ({{LÅ|1685}})
* ''Om det evige liv''
* ''Gravskrift''
* ''Aftensalme''

Hennes samlede skrifter ble utgitt i to bind i 1955–56,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dorothe Engelbretsdatter | utgivelsesår = 1955 | tittel = Samlede skrifter. 1 : Siælens sang-offer | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009120300023 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dorothe Engelbretsdatter | utgivelsesår = 1956 | tittel = Samlede skrifter. 2 : Taare-offer ; Siste sanger ; Viser og rimbrev | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009120200029 }}</ref> og gjenutgitt i 1999.

==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://www.bokselskap.no/forfattere/dorotheengelbretsdatter Gratis e-bøker av Dorothe Engelbretsdatter]; bokselskap.no
* [https://web.archive.org/web/20070927223600/http://digitalarkivet.no/brann1702/dorothe.htm Dorothe Engelbretsdatter i Digitalarkivet.no]
* [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=bøker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=creator:Engelbretsdatter,Dorothe Digitaliserte bøker av Dorothe Engelbretsdatter] og [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=bøker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=subjectname:Engelbretsdatter,Dorothe om Dorothe Engelbretsdatter] hos [[Nasjonalbiblioteket]].

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Engelbretsdatter, Dorothe}}
[[Kategori:Norske salmediktere]]
[[Kategori:Norske lyrikere]]
[[Kategori:Nordmenn fra dansketiden]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]
[[Kategori:Nordmenn på 1600-tallet]]
[[Kategori:Nordmenn på 1700-tallet]]

Dorothe Engelbretsdatter - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Avilena på 1. nov. 2025 kl. 11:08