https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Dorisk_s%C3%B8yleordenDorisk søyleorden - Sideversjonshistorikk2026-04-12T21:54:18ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Dorisk_s%C3%B8yleorden&diff=49834&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-02-25T07:11:47Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 07:11</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr></table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Dorisk_s%C3%B8yleorden&diff=49833&oldid=prevnb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e). #IABot (v2.0beta15)2019-06-18T11:34:39Z<p>Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e). #IABot (v2.0beta15)</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>[[Fil:Soyleorden dorisk 2.png|thumb|300px|Dorisk søyleorden]]<br />
Den '''doriske søyleordenen''' ble utvikla i andre halvdel av det 7. århundre f.Kr, og var gjennom hele antikken den mest brukte på det greske fastlandet og i koloniene i vest. Den doriske søylen er uten basis og står rett på [[stylobat]]et. Skaftet er rifla, ''kanellert'', og noe videre nede enn oppe, og det har tydelig [[entasis]] – konvekse sider. Kapitelet er sammensatt av en rund «pute» – ''ekinus'' – og en kvadratisk plate – ''abakus'' – som [[arkitrav]]en hviler på. [[Vitruvius]] hevder at den doriske søylen utvikla seg fra tidligere søyler i tre. At grekerne skulle ha utvikla steinsøylen direkte fra eldre tresøyler, og ikke fra egyptiske og persiske forbilder i stein eller tegl, er et omdiskutert standpunkt. <br />
<br />
Det doriske [[entablement]]et (bjelkeverket eller entablaturen) består nederst av en slett [[arkitrav]] som avsluttes øverst av en list. Over arkitraven ligger en jevnhøy [[frise]] med svakt fremspringende [[triglyf]]er, som har avfasede hjørner og tre vertikale rifler. Triglyfene har vært tolket som stiliserte bjelkeender, jf. teorien om at den doriske orden er en oversettelse til steinarkitektur av en eldre byggemåte i tre. Feltene mellom triglyfene kalles [[metope]]r. De kan være sletthugne eller forsynt med ornamenter i relieff. Øverst avsluttes entablementet med ''geison'' [[gesims]] (kornisj). Under gesimsen «henger» en rad skråstilte steinplater (''regulae''), én for hver triglyf og én for hver metope. Hver av dem har på undersiden 6 x 3 små «dråper» (''guttae'').<br />
<br />
==Se også==<br />
* [[Kapitél (arkitektur)|Kapitél]]<br />
* [[Søyle]]<br />
* [[Stylobat]]<br />
* [[Entasis]]<br />
* [[Jonisk søyleorden]]<br />
* [[Korintisk søyleorden]]<br />
* [[Toskansk søyleorden]]<br />
* [[Kompositt søyleorden]]<br />
<br />
==Litteratur==<br />
*Ahlstrand, Jan Torsten.; ''Arkitekturtermer''. Lund: Studentlitteratur, 1976, ISBN 91-44-02852-0<br />
<br />
==Eksterne lenker==<br />
* [https://web.archive.org/web/20050412054638/http://itsa.ucsf.edu/~snlrc/encyclopaedia_romana/architecture/orders.html Om søyleorden]<br />
* [https://web.archive.org/web/20070123132453/http://www.hellenism.net/cgi-bin/display_article.html?a=21&s=22 Søyleordene fra Hellenism.net]<br />
* [https://web.archive.org/web/20060826191225/http://www.cmhpf.org/kids/dictionary/ClassicalOrders.html Classical Orders of Architecture]<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Bygningsdetaljer]]<br />
[[Kategori:Klassisk arkitektur]]</div>nb>InternetArchiveBot