https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Domstolenes_rettsskapende_virksomhet 2026-04-17T13:43:09Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.45.1 https://www.wikisida.no/index.php?title=Domstolenes_rettsskapende_virksomhet&diff=138470&oldid=prev 2026-04-13T05:29:33Z

<p>Én sideversjon ble importert</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 05:29</td> </tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div> </td></tr> <!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-138469:rev-138470 --> </table>

Wikisida https://www.wikisida.no/index.php?title=Domstolenes_rettsskapende_virksomhet&diff=138469&oldid=prev 2018-06-04T10:18:05Z

<p>Legger til mal for autoritetsdata</p> <p><b>Ny side</b></p><div>{{Kildeløs}}<br /> &#039;&#039;&#039;Domstolenes rettsskapende virksomhet&#039;&#039;&#039; skjer gjennom lovtolkning og harmonisering. Målet for lovtolkningen/harmoniseringen er å finne frem til gode resultater (det objektive tolkningsprinsipp) og samtidig være lojal mot lovgiver (det subjektive tolkningsprinsipp).<br /> <br /> Midlene for lovtolkningen/harmoniseringen er rettskildefaktorene – bl.a. lovtekst, lovforarbeider, [[rettspraksis]], reelle hensyn, [[sedvane]], [[folkerett]] (særlig [[menneskerettigheter]]).<br /> <br /> Domstolenes rettsskapende virksomhet skjer særlig på to måter:<br /> # ved at [[domstol]]ene tar stilling til rettsspørsmål som tidligere ikke er besvart og som heller ikke er (uttrykkelig) lovregulert<br /> # ved at [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] (HR) endrer sine tidligere avgjørelser, og ved at HR stadfester sine tidligere avgjørelser<br /> <br /> To gode eksempler på at domstolene tar stilling til nye og uregulerte rettsspørsmål er «Aars-dommen» og dommen om «To mistenkelige personer». I Aars-dommen ble en mann fradømt retten til å bruke slektsnavnet «Aars» da dette ikke tilhørte hans slekt og navnet var sjeldent. På domstidspunktet fantes ingen lovregulering av spørsmålet, og heller ingen [[rettspraksis]]. Dommen ga i sin tid grunnlaget for dagens [[navnelov]] som regulerer spørsmålet.<br /> <br /> I dommen om «To mistenkelige personer» ble en film nektet fremvist for allmennheten, da HR mente at filmen krenket privatlivets fred. Filmen var basert på en virkelig historie og personene filmen omhandlet hadde gjort opp for sine ugjerninger. Dommen ga i sin tid grunnlaget for det sterke [[personvern]] vi har i dag.<br /> <br /> Domstolenes rettsskapende virksomhet har i rettsliggjøringsdebatten blitt kritisert for å svekke [[demokrati]]et. For en nærmere redegjørelse for debatten, se «[[Maktens rettsligjøring]]».<br /> {{Autoritetsdata}}<br /> <br /> [[Kategori:Juridisk terminologi]]</div>

nb>Jeblad (bot)