Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-25T04:04:21Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2026 kl. 04:04
(Ingen forskjell)

nb>Ctande på 10. apr. 2026 kl. 17:36

2026-04-10T17:36:46Z

Ny side

[[Fil:Hasmoneese rijk.PNG|thumb|Den hasmoneiske kongedømme på sitt største, under [[Salome Alexandra]].]]
'''Det hasmoneiske dynasti''' ([[hebraisk]] : חשמונאים‎, ''Hashmonayim'')<ref>Fra senlatin ''Asmonaeus'' fra antikkens gresk Ἀσαμωναῖος, ''Asamōnaios'' fra hebraisk Hashmona'i.</ref> var det herskende dynasti eller slekt i kongedømmet [[Judea]] og de omliggende regioner i løpet av den [[Klassisk tid|klassiske]] [[antikken]]. Mellom rundt 140 og 116 f.Kr. styrte dynastiet delvis selvstendig overfor [[Selevkideriket]] i regionen Judea. Fra 110 f.Kr. da Selevkideriket gikk i oppløsning, ble dynastiet helt selvstendig, og ekspanderte til naboregionene [[Galilea]], [[Iturea]], [[Perea]], [[Edom|Idumea]] og [[Samaria_(region)|Samaria]], og tok tittelen «[[basileus]]», konge. En del moderne forskere viser til denne perioden som det uavhengige kongedømmet Israel.<ref>Wood, Leon James; O'Brien, David (1986): ''A survey of Israel's history'', Zondervan</ref> I 63 f.Kr. ble kongeriket erobret av [[den romerske republikk]], brutt opp og satt opp som et romersk [[klientkongedømme]]. Riket hadde overlevd i 103 år før det underkastet seg [[Herodes-dynastiet|det herodiske dynasti]] i 37 f.Kr. [[Herodes den store]] forsøkte å underbygge sin egen legitimitet som hersker ved å gifte seg med en hasmoneerprinsesse, [[Mariamne (andre hustru av Herodes)|Mariamne]], og planla å drukne den siste mannlige hasmoneiske arvingen til hans palass i [[Jeriko]].

Dynastiet ble etablert under lederskapet til [[Simon Makkabeus]], to tiår etter at hans bror [[Judas Maccabeus]] («Hammeren») beseiret hæren til [[Selevkide-riket]] under [[makkabeerne]]s opprør. I henhold til de historiske kildene, inkludert ''[[Første Makkabeerbok|Første]]'' og ''[[Andre Makkabeerbok]]'' og den første boken av ''Peri tou Ioudaikou polemou'' («Den jødiske krig») av den jødiske historikeren [[Josefus]] ([[37]] - ca. [[100]] e.Kr.),<ref name="Josephus"> Feldman, Louis H.; Mason, Steve (1999): ''Flavius Josephus''. Brill Academic Publishers.</ref> etter at [[Antiokos IV Epifanes]] hadde med hell invadert [[Oldtidens Egypt|Egypt]] ble tilbakevist ved innblanding fra den romerske republikk,<ref>[[#Schäfer2003|Schäfer (2003)]], s. 36–40.</ref><ref>[http://mcadams.posc.mu.edu/txt/ah/Livy/Livy45.html Livy, Ab Urbe Condita, XLV:12]</ref> gikk Antiokos til å sikre seg streng kontroll over Israel, herjet [[Jerusalem]] og dets [[Tempelet i Jerusalem|tempel]], undertrykket jødisk religion og kulturelle skikker, og påførte [[Hellenisme|hellenistisk]] praksis og skikker.

Jødenes påfølgende opprør i 167 f.Kr. ble begynnelsen på 24 år med jødisk uavhengighet som ble gjort mulig ved at Selevkideriket falt sammen under angrepene fra de voksende stormaktene [[Partia]] og [[den romerske republikk]]. Det samme maktvakuumet som gjorde det mulig for den jødiske staten å bli politisk anerkjent av det romerske senatet ca 139 f.Kr., ble senere utnyttet av romerne selv. [[Johannes Hyrkanos II]] og [[Aristobulos II]], barnebarns barn av [[Simon Makkabeus]], ble sjakkbrikker i storkrigen mellom [[Julius Cæsar]] og hans rival [[Pompeius]]. Ved sistnevntes død i [[48 f.Kr.]], og Cæsar i [[44 f.Kr.]], og den påfølgende romerske borgerkrigene gjorde at Romas grep om Israel letnet midlertidig og gjorde det mulig for en kortvarig hasmoneisk gjenoppblomstring som ble støttet av [[Partia]].{{tr}}

Denne uavhengigheten ble raskt knust av romerne under [[Marcus Antonius]] og Octavius (den senere [[Augustus]]). Innsettelsen av [[Herodes den store]], en [[Edom|idumitt]], som konge i 37 f.Kr. gjorde Israel til en romersk klientstat og markerte slutten på det hasmoneiske dynasti. I år 6 e.Kr. lot Roma områdene Judea, [[Samaria (region)|Samaria]] og [[Edom|Idumea]] (Bibelens Edom) bli slått sammen til en romersk provins kalt ''Iudaea''. I 44 e.Kr. opprettet Roma et styre ved en romersk fullmektig side ved side av styret til de herodiske kongene, da [[Herodes Agrippa I]] i 41-44 e.Kr. og [[Herodes Agrippa II]] i 50-100 e.Kr.{{tr}}

== Etymologi ==
[[Fil:Mattathias Antigonos.jpg|thumb|300px|Mynt preget av Antigonos Mattathias, 40-37 f.Kr.]]
Familienavnet til det hasmoneiske dynasti har sin opprinnelse hos familiens stamfar, Ἀσαμωναῖος Asamoneus eller Asmoneus (se [[Josefus|Flavius Josefus]]),<ref>''Ioudaike archaiologia'' («Jødisk forhistorie») 12:263 [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=J.+AJ+12.265 265]; [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=J.+AJ+14.468 468]; [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=J.+AJ+16.179 179]) (engelske oversettelser)</ref> og som det er sagt hadde vært oldefar til [[Mattatias]], men om denne er det ingenting som er kjent. Et alternativt syn hevder at det hebraiske ''Hashmona'i'' er knyttet til landsbyen Hesjmon som er nevnt i ''[[Josvas bok]]'' 15:27.<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=KQfHFhrKM9emwlaEh/eJOLOJb0VGddOc/gh0Mn1hkENFsXbR+8+MZQQ7wW+pTq75 Josvas bok 15:27]</ref><ref>[http://www.oztorah.com/2008/12/judah-maccabee-ask-the-rabbi/ OzTorah: Judah Maccabee]</ref>

== Bakgrunn ==
[[Fil:Diadochen1.png|thumb|left|250px|Ved begynnelsen av 100-tallet f.Kr. hadde [[Selevkideriket]] (i gult) ekspandert inn i Israel på bekostning av Ptolemeerdynastiets [[Oldtidens Egypt]] (blått).]]
Landområdene til de tidligere [[Kongedømmet Israel (Samaria)|kongeriket Israel]] og [[Juda|kongeriket Juda]] (ca 930 f.Kr.–586 f.Kr.) hadde blitt okkupert etter hverandre av [[Assyria]], [[Babylonia]], [[Akamenide-dynastiet|Persia]], og [[Aleksander den store]]s hellenistiske [[Oldtidens Makedonia|makedonske rike]] (ca 330 f.Kr.), selv om jødisk religiøs praksis og kultur hadde fortsatt og faktisk blomstret i bestemte tidsepoker. Hele regionen ble tungt kjempet om av de påfølgende etterfølgerstatene som oppsto etter Aleksanders rike, [[Selevkideriket]] og Ptolemeerdynastiet Egypt under de [[seks syriske krigene]] mellom 300- og 100-tallet f.Kr.:

«Etter to århundrer med fred under perserne, fant den hebraiske staten seg atter gang i midten av en maktkamp mellom to store riker: Selevkideriket med dets [[Antiokia ved Orontes|hovedstad i Syria]] i nord og Ptolemeerske Egypt med dens hovedstad i [[Alexandria]] i sør... Mellom 319 og 302 f.Kr. havnet Jerusalem på ulike hender syv ganger.»<ref name="Hooker">Hooker, Richard (1999): [http://www.wsu.edu:8000/~dee/HEBREWS/HEBREWS.HTM «Yavan in the House of Shem. Greeks and Jews 332–63 BCE»] {{Wayback|url=http://www.wsu.edu:8000/~dee/HEBREWS/HEBREWS.HTM |date=20060829230214 }}. World Civilizations Learning Modules. Washington State University.</ref>

Under [[Antiokos III den store]] vristet selevkiderne kontrollen om Israel fra ptolemeerne for siste gang ved å beseire [[Ptolemaios V av Egypt]] i [[slaget ved Paneion]] i 198 f.Kr. Selevkidernes styre over de jødiske delene av regionen førte til en framvekst av [[hellenistisk sivilisasjon]], kultur og religiøs innflytelse: «I tillegg til krigens uro, oppsto det i den jødiske nasjonen pro-selevkidiske og pro-ptolemeerske fraksjoner; og splittelsen fikk stor innflytelse på jødedommen på denne tiden. Det var i [[Antiokia ved Orontes]] at jødene ble kjent med hellenismen og de mer korrupte sidene av gresk kultur, og det var fra Antiokia at Palestina heretter ble styrt.»<ref>Ginzberg, Lewis: [http://www.jewishencyclopedia.com/view.jsp?artid=1588&letter=A&search=Antiochus%20III «Antiochus III The Great»], ''Jewish Encyclopedia''.</ref>

== De historiske kilder ==
[[Fil:Stattler-Machabeusze.jpg|thumb|''Machabeusze'' ([[Makkabeerne]]), oljemaleri av Wojciech Stattler, 1844]]
Opprinnelsen til det hasmoneiske dynasti er nedtegnet i bøkene ''[[Første Makkabeerbok|Første]]'' og ''[[Andre Makkabeerbok]]'' som dekker perioden fra 175 til 134 f.Kr. i løpet av den tid da det hasmoneiske dynastiet ble delvis uavhengige fra Selevkideriket, men hadde ennå ikke ekspandert særlig utenfor Judea. Bøkene er betraktet som en del av [[Bibelens kanon]] av den [[Den katolske kirke|katolske]] og [[Den ortodokse kirke|de østlige ortodokse kirker]] og som [[apokryfer]] av de [[Protestantisme|protestantiske]] kirker, men er ikke en del av [[den hebraiske Bibelen]]. Bøkene er skrevet fra den synsvinkel at det jødiske folkets frelse i en krisetid kommer fra Gud gjennom familien til [[Mattatias]] og i særdeleshet gjennom hans sønner [[Judas Makkabeus]], [[Jonatan Apphus]], og [[Simon Thassi]], og hans sønnesønn [[Johannes Hyrkanos]]. Bøkene inkluderer historisk og religiøst materiale fra ''[[Septuaginta]]'' (den greske oversettelsen av den hebraiske Bibelen) som senere ble samlet av katolikkene og øst-ortodokse

Den andre fremste kilden til historien om det hasmoneiske dynasti er den første boken av Peri tou Ioudaikou polemou (Den jødiske krig) av den [[Jøder|jødisk]]-[[Romerriket|romerske]] historikeren [[Josefus|Flavius Josefus]] (37-kort tid etter 100 e.Kr.).<ref name="Josephus"/> Josefus' redegjørelse er den eneste primærkilden som dekker historien til det hasmoneiske dynastiet i løpet av perioden av dens ekspansjon og uavhengighet mellom 110 til 63 f.Kr. Josefus hadde [[Romersk borger|romerske borgerskap]] og var tidligere general i [[Galilea]] og som overlevde de [[Jødeopprørene|romersk-jødiske krigene]] på 100-tallet e.Kr. Han var en jøde som deltager i de historiske hendelsene, ble tatt til fange og samarbeidet med romerne, skrev sine bøker i Roma; noe som etterlater spørsmål om hans objektivitet og troverdighet som historiker.<ref>Bentwich, Norman (1914): [http://www.preteristarchive.com/Books/1914_bentwich_josephus.html «Josephus»] {{Wayback|url=http://www.preteristarchive.com/Books/1914_bentwich_josephus.html |date=20120512074046 }}. Philadelphia:Jewish Publication Society of America. «Han var ikke en lojal general, og han var ikke en pålitelig kronikør av kampen med Roma; men han hadde den fortjeneste å skrive et antall bøker om jøder og jødedommen.» Oversettelse fra forordet.</ref>

[[Makkabeerbøkene]] benytter navnene «Judea» og «Israel» (eller beslektede uttrykk) som [[geografi]]ske beskrivelser for både land og folk over det som hasmoneerne styrte. [[Talmud]] inkluderer en av de hasmoneiske kongene under beskrivelsen «Konger av Israel». Forskere viser til staten som det hasmoneiske kongedømme for å skille det fra tidligere israelittiske kongedømmer. Navnet «Judea» har også blitt benyttet for å beskrive det hasmoneiske kongedømmet, skjønt dette navnet reflekterer den senere betegnelsen av regionen under romerne på den tiden da Josefus skrev på slutten av 100-tallet e.Kr.{{tr}}

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* [[Oldtidens Israels og Judeas historie]]

=== Litteratur ===
* Bentwich, Norman (1914): [http://www.preteristarchive.com/Books/1914_bentwich_josephus.html «Josephus»] {{Wayback|url=http://www.preteristarchive.com/Books/1914_bentwich_josephus.html |date=20120512074046 }}. Philadelphia: Jewish Publication Society of America
*[[ Josefus]]: [https://web.archive.org/web/20060421023740/http://www.ccel.org/j/josephus/JOSEPHUS.HTM ''Antiquities of the Jews''] (Den jødiske krig)
* Schäfer, Peter (2003): ''The History of the Jews in the Greco-Roman World'', Second Edition. London: Routledge. ISBN 0-415-30587-X
* Schafler, Samuel (1973): ''The Hasmoneans in Jewish Historiography'', Diss, DHL, Jewish Theological Seminary of America, New York

== Eksterne lenker ==
* [http://jewishencyclopedia.com/view.jsp?artid=351&letter=H&search=Hasmonean «Hasmoneans»], Jewish Encyclopedia
* [https://web.archive.org/web/20050629084248/http://www.adath-shalom.ca/greek_influence.htm The Impact of Greek Culture on Normative Judaism from the Hellenistic Period through the Middle Ages c. 330 BCE – 1250 CE]
* [http://www.aish.com/literacy/jewishhistory/Crash_Course_in_Jewish_History__Part_29_-_The_Revolt_of_the_Maccabees.asp «The Reign of the Hasmoneans»] {{Wayback|url=http://www.aish.com/literacy/jewishhistory/Crash_Course_in_Jewish_History__Part_29_-_The_Revolt_of_the_Maccabees.asp |date=20161021143134 }}, Crash Course in Jewish History
* [http://www.bib-arch.org/bar/article.asp?PubID=BSBA&Volume=36&Issue=1&ArticleID=29 «Under the Influence: Hellenism in Ancient Jewish Life»] {{Wayback|url=http://www.bib-arch.org/bar/article.asp?PubID=BSBA&Volume=36&Issue=1&ArticleID=29 |date=20120229232302 }}, Biblical Archaeology Society
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hasmonerne| ]]
[[Kategori:Makkabeerne]]
[[Kategori:Første makkabeerbok]]
[[Kategori:Tidligere stater i Midtøsten|Hasmoneiske]]
[[Kategori:Konger av det gamle Israel]]
[[Kategori:Oldtidens Israel| ]]
[[Kategori:Oldtidens Midtøsten]]

Det hasmoneiske dynasti - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ctande på 10. apr. 2026 kl. 17:36