Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-04T00:48:08Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 4. mar. 2026 kl. 00:48
(Ingen forskjell)

nb>Ezzex på 2. feb. 2026 kl. 19:01

2026-02-02T19:01:14Z

Ny side

{{Infoboks film/wikidata| medvirkende = [[Bruno Ganz]], [[Alexandra Maria Lara]], [[Corinna Harfouch]], [[Ulrich Matthes]], [[Juliane Köhler]], [[Heino Ferch]], [[Christian Berkel]], [[Alexander Held]], [[Matthias Habich]], [[Thomas Kretschmann]]| sjanger = [[Biografisk film|Biografi]], [[krigsfilm|krig]], [[dramafilm|drama]], [[periodefilm|periode]]}}
'''''Der Untergang''''' er et [[Tyskland|tysk]] [[Periodedrama|historisk]] [[krigsdrama]] fra [[Filmåret 2004|2004]] regissert av [[Oliver Hirschbiegel]]. Filmen skildrer [[Adolf Hitler|Adolf Hitlers]] siste dager i [[Førerbunkeren]] i [[Berlin]]. Den er basert på en bok fra 2002 av historikeren [[Joachim Fest]]. Rollen som Hitler spilles av [[Bruno Ganz]].

Utendørsopptakene er for en stor del gjort i [[St. Petersburg]] i [[Russland]]. Mange tyske arkitekter hadde gjennom tiden satt preg på den russiske storbyen, noe som gjorde den spesielt egnet som krigens Berlin.<ref>{{Kilde www|url=https://www.filmweb.no/film/[edi]|tittel=Der Untergang - 2004 - Filmweb|besøksdato=2026-01-29|fornavn=Filmweb|etternavn=AS|språk=no|verk=www.filmweb.no}}</ref>

Den fikk gode kritikker og var nominert til [[Oscar]] i klassen ''Beste utenlandske film'' i 2005.

I Norge fikk filmen 15-års aldersgrense.<ref>{{Kilde www|url=https://www.medietilsynet.no/filmdatabasen/|tittel=Filmdatabasen 1913–2022|besøksdato=2026-01-29|dato=2004-12-09|språk=no|verk=Medietilsynet}}</ref>

==Bakgrunn==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-M1204-318, Berlin, zerstörte Reichskanzlei.jpg|venstre|miniatyr|Hitlers ødelagt Førerbunker (bilde fra 1947)]]
[[Joachim Fest]]s bok ''Der Untergang'' (2002) som inspirerte filmen ''Der Untergang'' bygger på materiale innsamlet og fremstilt av Musmanno og [[Hugh Trevor-Roper]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Sympathy for the Devil: Cinema, History, and the Politics of Emotion|publikasjon=New German Critique|url=https://www.jstor.org/stable/27669207|dato=2007|forfattere=|fornavn=Johannes|etternavn=von Moltke|via=|serie=102|bind=|hefte=|sider=17–43|issn=0094-033X|besøksdato=2020-09-12|sitat=Billed as "the first German feature film to stage the last days of the NS regime and the person Adolf Hitler," Der Untergang was marketed as "a unique project in the history of German film."20 As claims about the film's plot, such statements are historically shortsighted at best, willfully mislead ing at worst, and probably just good marketing. In fact, the historical events depicted in Der Untergang have inspired numerous films to date, among them G W. Pabst's Der letzte Akt (The Last Ten Days) from 1955.21 Subse quently, the Italian director Ennio De Concini directed Hitler: The Last Ten Days (1973), and Anthony Hopkins took an Emmy in 1980 for his role in the Franco-American TV production The Bunker (dir. George Schaefer). Like Der Untergang, these three films all draw on the same books by Michael A. Musmanno and Hugh Trevor-Roper that Joachim Fest used for his much touted "historical sketch," Der Untergang.}} </ref><ref>Bathrick, D., & Magshamrain, R. L. (2007). Whose Hi/story Is It? The US Reception of" Downfall". ''New German Critique'', (102), 1-16.</ref> I 1945 tjenestegjorde Trevor-Roper i britisk etterretning og i det okkuperte Tyskland fikk han i oppdrag å undersøke hva som hadde skjedd med [[Adolf Hitler]] i krigens sluttfase. Etterretningsrapporten ble til hans mest kjente bok, ''The Last Days of Hitler'', der han beskrev Hitler i hans ti siste levedager.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/books/2016/sep/05/last-days-of-hitler-hugh-trevor-roper-100-best-nonfiction-books|tittel=The 100 best nonfiction books: No 32 – The Last Days of Hitler by Hugh Trevor-Roper (1947)|besøksdato=2020-09-12|forfattere=|dato=2016-09-05|språk=en|verk=the Guardian|forlag=|sitat=When hostilities ended, Trevor-Roper found himself in occupied Germany. He was appointed by Dick White, then head of counterintelligence in the British zone, to find out what had happened to Hitler.}}</ref>

[[Michael Musmanno]], som blant annet var dommer i [[Nürnbergprosessene]], intervjuet fra 1946 til 1948 over 200 personer som hadde vært vitne til Hitlers siste dager, blant annet sekretæren [[Traudl Junge]], [[Eva Braun]]s søster Ilse og leder av Hitlerjugend [[Artur Axmann]], noen av samtalene ble filmet og opptakene er bevart. Musmanno konkluderte med at det ikke var tvil om at [[Hitler]] hadde tatt sitt eget liv og materialet resulterte i boken ''Ten Days to Die'' (1951). [[Erich Maria Remarque]] bearbeidet boken til manus for den tyske filmen ''Der letzte Akt'' (1955) regissert av [[Georg Wilhelm Pabst]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/geschichte/spiegel-tv-dokumentation-interviews-mit-hitlers-engstem-umfeld-a-951111.html|tittel=SPIEGEL TV-Dokumentation: Interviews mit Hitlers engstem Umfeld - DER SPIEGEL - Geschichte|besøksdato=2020-09-12|forfattere=|dato=|fornavn=Michael|etternavn=Kloft|språk=de|verk=www.spiegel.de|forlag=|sitat=Sie sprechen über Hitlers Lieblingslied, sein Testament und die Vergiftung seines Hundes Blondi: 1948 begann ein Richter Vertraute des "Führers" nach den letzten Tagen in dessen Leben zu befragen - und filmte die Gespräche. In einer SPIEGEL TV-Dokumentation werden die Aufnahmen nun erstmals gezeigt.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/sptv/reportage/spiegel-tv-reportage-die-verschollenen-interviews-von-1948-a-895834.html|tittel=SPIEGEL TV Reportage: Die verschollenen Interviews von 1948 - DER SPIEGEL - Panorama|besøksdato=2020-09-12|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=www.spiegel.de|forlag=|sitat=Musmannos Fazit war klar, eindeutig und geeignet, jeden Zweifel über den Selbstmord des Diktators zu zerstreuen; die Erkenntnisse und Quellen des amerikanischen Richters bilden bis heute die Grundlage jeder Arbeit über Hitlers Untergang.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Between Dramatization and Epicization: The Portrayal of Nazi Crimes in Exemplary German Films from the Late 1940s to the 1970s|publikasjon=New German Critique|url=https://www.jstor.org/stable/27669208|dato=2007|forfattere=|fornavn=Ursula|etternavn=von Keitz|etternavn2=Magshamrain|fornavn2=Rachel Leah|via=|serie=102|bind=|hefte=|sider=45–60|issn=0094-033X|besøksdato=2020-09-12|sitat=The film The Last Ten Days (1955), directed by Pabst, is based on the 1950 book Ten Days to Die, by Michael A. Musmanno, a military judge at the Nuremberg trials who wanted to lay to rest the myth that Hitler was still alive. The author relied heavily on the statements of witnesses in the trials, but Pabst's film was far from a purely documentary activity. (...) The producer Carl Szokoll did not like the treatment and approached Erich Maria Remarque, author of All Quiet on the Western Front, to write the screenplay.}} </ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=‘Hitler’s Shadow Still Looms over Us’: G. W. Pabst’s The Last Ten Days as Film and Event|url=https://doi.org/10.1057/9781137032386_3|utgiver=Palgrave Macmillan UK|oppslagsverk=Hitler — Films from Germany: History, Cinema and Politics since 1945|dato=2012|besøksdato=2020-09-12|isbn=978-1-137-03238-6|side=56–71|doi=10.1057/9781137032386_3|språk=en|fornavn=Michael|etternavn=Töteberg|redaktørfornavn=Karolin|redaktøretternavn=Machtans}}</ref><ref name="Earl2012" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Ten Days to Die|url=https://www.foreignaffairs.com/reviews/capsule-review/1951-07-01/ten-days-die|dato=juli 1951|besøksdato=2020-09-12|issn=0015-7120|språk=en-US|avis=Foreign Affairs|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=jurist at the Nuremberg trials, who interviewed many of Hitler's associates, gives a flamboyant account of the Führer's last days in the bunker--substantially the same story as that told more sedately by Trevor-Roper.}}</ref><ref>Breitman, R. (2010). ''Hitler's shadow: Nazi war criminals, US intelligence, and the Cold War''. National Archives and Records Administration.</ref>

Den sveitsiske skuespilleren [[Bruno Ganz]] fremstiller [[Hitler]] i filmen. Ganz forberedte seg i fire måneder på rollen blant annet studerte han hemmelig filmopptak av Hitler i Finland i 1942. På filmopptaket snakket Hitler med naturlig stemmeleie (ikke den skrikende kjent fra offentlige opptredener) og Ganz registrerte at Hitler hadde en myk, rolig [[baryton]] som han forsøkte gjenskape. Ganz mente at Hitler hadde tydelige tegn på Parkinsons sykdom og han besøkte et sykehus der han observerte [[Parkinsons sykdom|Parkinson]]-pasienter.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/film/2005/mar/25/1|tittel=Desperately seeking Adolf|besøksdato=2020-10-09|forfattere=|dato=2005-03-25|språk=en|verk=the Guardian|forlag=|sitat=I did four months of research. The producers sent me a tape, secretly recorded in Finland in 1942, with Hitler's natural voice - not the screaming orator we are used to, but a soft, attractive voice, a calm baritone. I tried to capture that.}}</ref> Ganz brukte flere uker på å lese vitnemålene fra personer som hadde tilbragt tid i bunkeren sammen med Hitler.<ref>{{Kilde www|url=https://www.irishtimes.com/news/my-hitler-part-in-downfall-1.426739|tittel=My Hitler part in 'Downfall'|besøksdato=2020-10-09|språk=en|verk=The Irish Times}}</ref>

==Handling==

Filmen handler om ''Det tredje rikes undergang''. Handlingen er samlet om 12 dager fra Hitlers fødselsdag [[20. april]] [[1945]] til Berlin kapitulerer til [[Den røde armé]] [[2. mai]]. Fortellingen følger to hovedlinjer. Den ene foregår nede i ''Førerbunkeren'' sett fra Hitlers privatsekretær ''Traudl Junge'' sitt perspektiv, innskutt i filmen er det også intervju med henne som ble laget i en tidligere dokumentarfilm om henne. Den andre linjen forteller om situasjonen på gateplan i Berlin mens forsvar og sivilisasjon bryter sammen foran de [[Sovjet|sovjetiske]] styrkene. Hovedpersonen her er SS-doktoren ''Ernst Gunther Schenck''.
[[File:Bruno Ganz DFF Tokyo 2005 2.jpg|thumb|Den sveitsiske skuespilleren [[Bruno Ganz]] fremstiller [[Hitler]] i filmen (foto fra filmfestival i Tokyo, 2005). Ganz forberedte seg i fire måneder på rollen blant annet studerte han hemmelig filmopptak av Hitler i privat sammenheng og Ganz besøkte et sykehus med [[Parkinson]]-pasienter.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/film/2005/mar/25/1|tittel=Desperately seeking Adolf|besøksdato=2020-10-09|forfattere=|dato=2005-03-25|språk=en|verk=the Guardian|forlag=|sitat=I did four months of research. The producers sent me a tape, secretly recorded in Finland in 1942, with Hitler's natural voice - not the screaming orator we are used to, but a soft, attractive voice, a calm baritone. I tried to capture that.}}</ref>]]
Vi møter Hitler i bunkeren sammen med familien [[Joseph Goebbels|Goebbels]], [[Albert Speer]] og i perioder [[Heinrich Himmler]], personlig stab og vaktmannskaper. Beboerne har lite direkte kontakt med omverdenen annet enn når [[sovjet]]isk [[artilleri]] får inn en treffer. Hitler nekter lenge å innse realitetene og setter sin lit til at generaler som [[Felix Steiner]] skal komme til unnsetning. Forslag om kapitulasjon blir sett på som forræderi, og Hitler sender ut arrestordre på Himmler og [[Hermann Göring]]. I sine siste dager tar de tyske myndighetene intet hensyn til sivilbefolkningen, høyere offiserer som har mulighet for det rømmer ut av Berlin. Etter hvert blir det klart at hjelpen ikke vil komme, disiplinen i bunkeren oppløses. Hitler bestemmer seg for å ta sitt eget liv og la seg brenne for å unngå at liket hans skal falle i fiendens hender. Men først gifter han seg med sin elskerinne [[Eva Braun]] den [[29. april]], dagen etter begår de selvmord og neste dag faller Berlin.

Hitler hadde bare forakt igjen for det tyske folk og kom med uttalelsen som mange mener var det endelige svik – «''Hvis krigen er tapt så angår det meg ikke om folket går til grunne. Jeg ville ikke felle en eneste tåre for dem; fordi de ikke fortjente bedre''». Denne uttalelsen er så sentral at den er tatt med på fronten til coveret av [[DVD]]-utgaven.

==Om filmen==
''Der Untergang'' vant en [[Amanda-pris]] i kategorien utenlandsk film. Den vant en rekke internasjonale priser og ble i nominert til [[Oscar]] for beste fremmedspråklige film.<ref>{{Kilde AV-medium|tittel=Downfall (2004) - Awards - IMDb|url=https://www.imdb.com/title/tt0363163/awards/|språk=en-US|besøksdato=2026-01-29}}</ref>

Den fikk svært god omtale.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rottentomatoes.com/m/downfall|tittel=Downfall {{!}} Rotten Tomatoes|besøksdato=2026-01-29|språk=en|verk=www.rottentomatoes.com}}</ref> Blant annet gav norske [[Birger Vestmo]] i [[Filmpolitiet]] den terningkast seks.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/filmpolitiet/anmeldelse_--_der-untergang_-1.17238426|tittel=«Glitrende drama om Hitlers siste dager!»|besøksdato=2026-01-29|dato=2005-05-18|fornavn=Birger|etternavn=Vestmo|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

=== Kritikk ===
''Der Untergang'' er en av de første tyske filmene hvor Hitler har en rolle som en historisk figur, og diskusjonen gikk høyt allerede før premieren. Mange var redde for at en film om Hitler som person, isolert fra sitt terroregime, skulle bli fremstilt på en måte som gjorde at folk ville føle sympati for ham, eventuelt at han skulle bli fremstilt som en gal mann. I ettertid ser det ut til at de fleste er enige at filmskaperne har klart å få fram et troverdig og balansert bilde av Hitler. Han blir fremstilt som et menneske, men et menneske med svært få sympatiske trekk. Av sympatiske trekk kan nevnes at han oppfører seg ordentlig mot Eva Braun, staben og sine nærmeste medarbeidere (f.eks. Goebbels, Himmler og sekretærstaben), og behandler sin hund Blondi med stor omsorg og kjærlighet.

En kritikk går ut på at enkelte bifigurer som f.eks [[Albert Speer]] blir fremstilt positivt.{{tr}} En annen er at handlingen i filmen er isolert fra forhistorien.{{tr}} Den blir sett på som stort sett historisk korrekt når det gjelder de forskjellige hendelsene og mange replikker.

==I rollene==
{| cellpadding="2" cellspacing="2" border="0" style="width: 70%;"
|- valign="top"
|
*[[Bruno Ganz]] − [[Adolf Hitler]]
*[[Alexandra Maria Lara]] − [[Traudl Junge]]
*[[Corinna Harfouch]] − [[Magda Goebbels]]
*[[Ulrich Matthes]] − [[Joseph Goebbels]]
*[[Juliane Köhler]] − [[Eva Braun]]
*[[Heino Ferch]] − [[Albert Speer]]
*[[Christian Berkel]] − Prof. [[Ernst Günther Schenck]]
*[[Matthias Habich]] − Prof. [[Werner Haase]]
*[[Thomas Kretschmann]] − [[Gruppenführer]] [[Hermann Fegelein]]
*[[Michael Mendl]] − [[General]] [[Helmuth Weidling]]
*[[André Hennicke]] − [[Brigadeführer]] [[Wilhelm Mohnke]]
*[[Ulrich Noethen]] − [[Reichsführer-SS]] [[Heinrich Himmler]]
*[[Birgit Minichmayr]] − [[Gerda Christian]]
*[[Rolf Kanies]] − [[General]] [[Hans Krebs]]
*[[Justus von Dohnányi]] − [[General]] [[Wilhelm Burgdorf]]
*[[Dieter Mann]] − [[Generalfeltmarskalk]] [[Wilhelm Keitel]]
*[[Christian Redl]] − [[Generaloberst]] [[Alfred Jodl]]

'''Fiktive karakterer'''
*[[Donevan Gunia]] − Peter Kranz, barnesoldat i [[Hitlerjugend]]
*[[Karl Kranz Frankowski]] − Wilhelm Kranz (Peters far)
*[[Ulrike Krumbiegel]] − Dorothea Kranz (Peters mor)
*[[Fabian Busch]] − Obersturmbannführer Gert Stehr
*[[Enno Hesse]] − [[Løytnant]]
*[[Martin Keßler]] − [[Soldat]]
|
*[[Götz Otto]] − [[Sturmbannführer]] [[Otto Günsche]]
*[[Thomas Limpinsel]] − [[Obersturmbannführer]] [[Heinz Linge]]
*[[Thomas Thieme]] − [[Martin Bormann]]
*[[Gerald Alexander Held]] − [[Walther Hewel]]
*[[Bettina Redlich]] − [[Constanze Manziarly]] (kokk)
*[[Heinrich Schmieder]] − [[SS-Oberscharführer]] [[Rochus Misch]]
*[[Oliver Stritzel]] − [[Johannes Hentschel]]
*[[Anna Thalbach]] − [[Hanna Reitsch]]
*[[Silke Popp]] − [[Ursula Puttkamer]]
*[[Dietrich Hollinderbäumer]] − [[Generalfeltmarskalk]] [[Robert Ritter von Greim]]
*[[Mathias Gnädinger]] − [[Riksmarskalk]] [[Hermann Göring]]
*[[Thorsten Krohn]] − dr. [[Ludwig Stumpfegger]]
*[[Jürgen Tonkel]] − [[Sturmbannführer]] [[Erich Kempka]]
*[[Devid Striesow]] − [[Feldwebel]] [[Fritz Tornow]]
*[[Christian Hoening]] − ''[[Reichsarzt-SS]]'' og leder av [[Tysk Røde Kors]] [[Ernst-Robert Grawitz]]
*[[Alexander Slastin]] − [[Generaloberst]] [[Vasilij Tsjujkov]]
*[[Hans H. Steinberg]] − ''[[General der Flieger]]'' [[Karl Koller]]
|}

==Referanser==
<references>
<ref name="Earl2012">Earl, Hilary (2012): A judge, a prosecutor, and a mass murderer. Courtroom dynamics in the SS-Einsatzgruppen trial. I Priemel, K. C., & Stiller, A. (eds.) ''Reassessing the Nuremberg Military Tribunals: transitional justice, trial narratives, and historiography'' (Vol. 16). Berghahn Books, s.47ff.</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmlenker}}

{{spire}}
{{Bodilprisen}}
{{Robertprisen}}
{{Autoritetsdata}}
{{kursiv tittel}}

{{STANDARDSORTERING:Untergang, Der}}
[[Kategori:Filmer fra 2004]]
[[Kategori:Tyske dramafilmer]]
[[Kategori:Tyske krigsfilmer]]
[[Kategori:Tyske historiske filmer]]
[[Kategori:Tyske biografiske filmer]]
[[Kategori:Filmer om andre verdenskrig]]
[[Kategori:Filmer basert på virkelige hendelser]]
[[Kategori:Filmer basert på bøker]]
[[Kategori:Filmer satt til 1940-årene]]
[[Kategori:Filmer lagt til Berlin]]
[[Kategori:Amanda for beste utenlandske kinofilm]]
[[Kategori:Amandaprisen 2005]]
[[Kategori:Vinnere av Sølvklumpen]]
[[Kategori:Bodilprisen for beste ikke-amerikanske film]]
[[Kategori:Robertprisen for årets ikke-engelskspråklige film]]
[[Kategori:Tyskspråklige filmer]]

Der Untergang - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ezzex på 2. feb. 2026 kl. 19:01