Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T06:38:25Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 06:38
(Ingen forskjell)

nb>Eivindgh: /* De 14 kongelige kapell */

2022-10-15T21:40:23Z

De 14 kongelige kapell

Ny side

[[Fil:Mariakrk1.JPG|thumb|Ruinen av det kongelige kapell i Oslo, [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]]]]

'''Den kongelige kapellgeistlighet''' er en betegnelse på presteskapet ved de kongelige [[kapell]]ene i Norge frem til noen år etter [[reformasjonen]]. Fra 1308, i [[Håkon V Magnusson]]s regjeringstid, ble kapellgeistligheten en egen institusjon. Kapellgeistligheten var dels en del av det kirkelige hierarki underlagt [[pave]]n og dels underlagt kongemakten; det hadde en mer selvstendig stilling overfor det ordinære kirkelige hierarki i Norge. Kapellgeistligheten var en videreutvikling av [[Hird og hirdmenn|hird]]prestinstitusjonen, men hadde andre oppgaver i statsforvaltningen enn hirdprestene. I senmiddelalderen inntok kapellgeistligheten særlig rollen som statsadministrasjon og hadde en sentral rolle i rettspleien. Riksstyrets sete var lenge knyttet til det kongelige kapellet i Oslo, [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]], hvis prost også var [[Norges rikes kansler]], og hvis presteskap også hadde høy sekulær aristokratisk rang. Kapellgeistligheten utgjorde en kongelojal motvekt mot den øvrige adelen og mot biskopene i [[riksrådet]]. Kapellgeistligheten kan til dels ses som en slags forløperinstitusjon for den senere statskirken, som etter reformasjonen kom helt under kongens kontroll.

== Privilegiebrevet fra 1300 ==
22. juni 1300 utstedte kong Håkon Magnusson et gavebrev for Mariakirken i Oslo.<ref>Regesta Norvegica, bind 2 nr 1041 - http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2203&s=n&str=oslo.</ref> Han stadfestet den gaven som vart gitt da kongen ble kronet, og ga i tillegg ei nærmere spesifisert tomt ved kongsgården. For alle disse tomtene skal kannikene være frie for [[leidang]], skatter og ytinger, med to unntak. Kongen skulle, når [[Kannik|kannikene]] ba om det, oppnevne en lekmann til å straffe kirkens tjenestemenn. Videre fikk kirken en mølle med tilhørende løkke og en sjøbod. Kannikene og alt som tilhører dem, blir tatt i kongens vern. De som drepte eller såret noen på kirkens område skulle ha same straff som om de handlet i kongens påsyn, og kirken fikk rett til bøter og løsøre i slike saker. Videre fikk kirken leidangsfrihet for tre menn, og formannen ved kapellet skulle ha [[Lendmann|lendmanns]] rang, prebendeprestene [[Ridder|ridders]] rang, vikarene og [[diakon|diakonene]] [[hirdmann|hirdmanns]] rang og klerkene [[kjertesvein|kjertesveins]] rang.

Ved dette privilegiebrevet innlemmet Håkon V Magnusson hele presteskapet ved det kongelige kapellet [[Mariakirken i Oslo]], i det verdslige [[aristokrati]]et ''[[ex officio]]'' og forordnet at denne ordningen skulle gjelde for all fremtid. Presteskapet ble gitt en svært høy rang i datidens aristokrati.<ref name="Bagge">[[Sverre Bagge]]: «[https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/673/Kanslerembedet%20og%20Mariakirken%20i%20Oslo%201314%20-%201350.pdf;jsessionid=0C29B9C52A6CCE9B0F04438EF8E0D9BE.bora-uib_worker?sequence=1 Kanslerembedet og Mariakirken i Oslo] {{Wayback|url=https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/673/Kanslerembedet%20og%20Mariakirken%20i%20Oslo%201314%20-%201350.pdf;jsessionid=0C29B9C52A6CCE9B0F04438EF8E0D9BE.bora-uib_worker?sequence=1 |date=20140518115727 }}», ''Oslo bispedømme 900 år'', Universitetsforlaget, Oslo 1975, s. 143-61.</ref><ref name="Bagge2">[[Sverre Bagge]]: ''Den kongelige kapellgeistlighet 1150–1319'', Universitetsforlaget, 1976, ISBN 9788200014584, s. 175</ref><ref>[http://www.hist.uib.no/grunnfag/kjelder/1300_gave.htm Gave- og stadfestingsbrev fra kong Håkon Magnusson til Mariakirken i Oslo]</ref>

== Privilegiene fra 1308 ==
Ordningen med kongelige kapeller ble godkjent ved et privilegium fra pave [[Clemens V]] for kong Håkon [Magnusson] 5. februar 1308.<ref>Diplomatarium Norvegicum 1 nr 113 - http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=114&s=n, jamfør også Regesta Norvegica, bind 3, nr 448 - http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2683&s=n&str=sørbø</ref> Prosten ved [[Apostelkirken i Bergen]] skulle være leder for kongens 14 kapeller, grunnlagt og dotert av ham selv eller hans far kong Magnus, se under for liste over kapellene. Prosten skulle fra nå av kalles kongelig kapellmagister (latin "''magister capellarum Regis''"), han skal kunne bruke [[bispestav]], [[mitra]] og ring i Apostelkirken i kongens nærvær og lyse velsignelsen slik biskopen gjør det, så sant der ikke er noen biskop til stede. Videre har han rett til å visitere kapellene og irettesette prostene og klerkene der når det gjelder mindre forseelser, likevel med forbehold om biskopens rettigheter i alt annet.

Samme dag ga paven Clemens V<ref>Diplomatarium Norvegicum 1 nr 114 - http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=115&s=n, jamfør også Regesta Norvegica bind 3 nr 449 - http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2684&s=n,</ref> også [[avlat|avlatsprivilegium]] for de 14 kongelige kapellene, til å ettergir henholdsvis ett år og hundre dagers [[pønitens]] for dem som besøker kapellene på deres festdag og de åtte nærmest følgende dager. Dette ga kapellene et visst økonomisk grunnlag, ved at en kunne selge avlatsbrev. De kongelige kapellene var trolig grunnlagt av kongen og som ble også finansiert fra kongemakten.

==De 14 kongelige kapell==

De 14 kongelige kapell i den orden de var oppført i pavebullen av 1308:
# [[Apostelkirken i Bergen|Apostolorum Bergensis]]
# [[Mariakirken i Oslo|sancte Marie Asloensis]]
# [[Mikaelskirken (Tønsberg)|sancti Michaelis de Tunsbergis]]
# [[Avaldsnes kirke|sancti Olavi de Avaldsnes]]
# [[Sørbø kirke|sancti Petri de Saurbe]] på [[Rennesøy]]
# [[Laurentiuskirken på Lista|sancti Laurentii de Lista]]
# [[Laurentiuskirken i Egersund|sancti Laurentii de Eikundasund]]
# [[Fana kirke|sancte crucis de Fana]]
# [[Katarinahospitalet|sancte Caterine]]
# [[Allehelgenskirken i Bergen|omnium Sanctorum]]
# [[Tyssøy kirke|sancti Ludovici in Tussisøy]]
# [[Herdla kirke|sancti Nicolai de Herdle]]
# [[Tromsø domkirke|sancte Marie de Trums]]
# [[Stefankirken i Tønsberg|sancti Stephani de Tunsbergis]]

== Privilegiebrevet fra 1314 ==
31. august 1314<ref>Regesta Norvegica, bind 3 nr 905 - http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3139&s=n&str=oslo.</ref> bestemte kong Håkon Magnusson at prosten i Mariakirken i Oslo «til evig tid» skal være kongelig [[kansler]]. Til inntekt som kansler skal han ha hele [[Nesodden]] med samme frihet som de to skipreidene på [[Follo]]. Den av kongens hirdprester som kongen finner best skikket, skal være visekansler og ha 1/4 av inntektene av seglet når kansleren ikke er hos kongen. Den som bryter denne bestemmelsen, faller i pavens [[bann]] ifølge pavens privilegium for de gaver kongen gir til kirkelige institusjoner og blir i tillegg [[ubotamann]].

Denne ordningen holdt seg med noen avbrudd, til etter [[reformasjonen]].{{tr}} Mariakirken som kongelig kapell og med kanslerembedet lagt til dens leder ble den eneste faste institusjon i riksstyret og i praksis en statsforvaltning, spesielt på det rettslige område.

== Oppgavene i statsadministrasjonen ==
Kapellene stod delvis utenfor den vanlige kirkeorganisasjonen, med en rolle i statsadministrasjon. Det ga kongemakten mulighet til å knytte til seg skriveføre og kompetente menn som kongemakten kunne stole på. Samtidig var stillingene ikke arvelige, noe som sikret både kompetent og kongelojal rekruttering. [[P.A. Munch]] beskriver kapellgeistligheten som en motvekt mot det verdslige aristokrati med en sterkere lojalitet til kongemakten og et sterkere tjenesteelement enn både det verdslige og det ordinære kirkelige aristokrati.<ref name="Bagge"/><ref name="Bagge2"/>

Etterhvert som biskopene i det norske [[riksråd]]et fikk stadig sterkere innflytelse i senmiddelalderen og frem mot reformasjonen ble kapellgeistligheten en viktig motvekt der kongen kunne finne egnede kongelojale bispekandidater.<ref>Salvesen, Helge. (2009, 14. februar). Kapellgeistlighet. I Store norske leksikon. Hentet 19. november 2015 fra https://snl.no/kapellgeistlighet.</ref>

==Referanser==
<references />

[[Kategori:Den kongelige kapellgeistlighet| ]]

Den kongelige kapellgeistlighet - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Eivindgh: /* De 14 kongelige kapell */