Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T12:58:40Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 12:58
(Ingen forskjell)

nb>Gabriel Kielland: Fjerner revisjon 21964717 av Loulhg (diskusjon) tilbakestiller til opprinnelig språkform

2021-10-21T07:13:32Z

Fjerner revisjon 21964717 av Loulhg (diskusjon) tilbakestiller til opprinnelig språkform

Ny side

{{Omhandler|det filosofiske begrep om moderasjon (ev. balanse)||det gyldne snitt}}
'''Den gyldne middelvei''' (dannet på norsk, litt løst, fra [[latin]] ''aurea mediocritas'', som har uttrykket fra gjengivelser fra det greske verk ''[[Den nikomakiske etikk]]'' av [[Aristoteles]]) er en [[filosofi]]sk betegnelse eller leveregel, særlig i henhold til Aristoteles, som fremmer et ønske om en middelvei mellom to ekstreme posisjoner eller ytterpunkter. Den gyldne middelvei var det greske idealet for moderasjon og en dyd som står i opposisjon til grådighet og fråtseri. Begrepet ble knyttet til guden [[Apollon]] i motsetning til de motsatte dyder som [[Dionysos]] sto for, ekstase og kaos.

Litterært finnes den gyldne middelvei som motiv i historien om [[Ikaros]]. Faren [[Daidalos]] gir Ikaros vinger og oppfordrer ham til å følge den midtre veien mellom sjøsprøyten og varmen fra sola. Ikaros hørte ikke på faren, men fløy oppover mot sola, slik at voksen som holdt vingene hans sammen smeltet.

Hovedsaken som Den gyldne middelvei er i, er at den har mest fordeler, for den tar de gode egenskapene fra tingene som er til venstre og høyre for den; eksempelvis varme og kulde; blir det for varmt, dør alt liv på grunn av varme. Blir det for kaldt, så fryser alt til døde. Men hvis det er en passe temperatur, så går det bra.

==Moderne forståelse av Den gyldne middelvei hos Aristoteles==

Moderne filosofer har ofte forkastet Aristoteles lære om den gyldne middelvei med begrunnelse av at den har vært antikvert og lite brukbar i vår tid <ref>Christensen, A-M. S. (2008): ''Moderne dydsetik: arven fra Aristoteles.'' Aarhus: Aarhus Universitetsforlag. ss. 57-58</ref><ref>Williams, B. (1985): ''Ethics and the limits of philosophy.'' London: Fontana Press/Collins. s. 36</ref><ref>Stigen, A. & Aristoteles (1973/2008): ''Etikk''. (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 45</ref>.

Noen nyere filosofer som Gottlieb<ref>Gottlieb, P. (2009): ''The virtue of Aristotle's ethics.'' Cambridge: Cambridge University Press</ref> og Curzer<ref>Curzer, H. J. (2012). ''Aristotle and the Virtues.'' Oxford: Oxford University Press</ref> mener imidlertid at man har forstått «middelvei» (gresk: ''mesos'') bokstavelig som «moderasjon», mens det heller skal forstås som «balanse». Det gjør middelveien til noe mer dynamisk og kontekstuelt. Gottliebs tese er at dyden som middelvei (''doctrine of the mean'') har tre aspekter:
#Dyden er i likevekt når den skapes og holdes ved like ved å unngå ytterlighetene og i stedet treffer balansepunktet.
#Dyden er en middelvei relativ til oss selv, det vil si den kontekstuell i forhold til den etiske aktør.
#Hver dyd er i balanse i forhold til to laster (''vices''), en som overdriver (''excess'') og en som gjør for lite (''deficiency'').<ref>Gottlieb, P. (2009): ''The virtue of Aristotle's ethics.'' Cambridge: Cambridge University Press. s. 19</ref>

==Referanser==
<references/>

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Gyldne middelvei}}
[[Kategori:Filosofi i antikkens Hellas]]
[[Kategori:Etikk]]
[[Kategori:Aristoteles]]

Den gyldne middelvei - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Gabriel Kielland: Fjerner revisjon 21964717 av Loulhg (diskusjon) tilbakestiller til opprinnelig språkform