Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-16T08:45:28Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2026 kl. 08:45
(Ingen forskjell)

nb>Eivindgh på 8. jul. 2020 kl. 10:16

2020-07-08T10:16:50Z

Ny side

'''Delelinje''' er ofte synonymt med grenselinje til sjøs mellom to stater. Delelinje opprettes mellom to stater der hvor det er så kort avstand mellom statenes [[Grunnlinje (havrett)|grunnlinje]] at det ikke naturlig er [[internasjonalt farvann]] mellom statene. Delelinjen trekkes også utover grensen for [[territorialfarvann]] (12 nautiske mil siden 1982), i praksis trekkes den også som avgrensing av statenes [[Økonomisk sone|økonomiske soner]] (200 nautiske mil siden 1982). Avtaler mellom stater om delelinje skjer normalt gjennom bilaterale forhandlinger, og ratifiseres statsrettslig av landenes lovgivende forsamlinger eller statsoverhoder. Forhandlende stater må samtidig ta hensyn til [[havretten]].

Et vanlig prinsipp for en delelinje er [[midtlinje]]prinsippet, det vil si at delelinjen går like langt fra de to staters [[Grunnlinje (havrett)|grunnlinje]]. Grunnlinjen er forklart i [[Havrettskonvensjonen|FNs havrettskonvensjon]], artikkel 5 og 7. Normal grunnlinje følger lavvannslinjen slik den er gjengitt på kyst-statens sjøkart. Rette grunnlinjer kan trekkes mellom ytterste punkter av tørt land ved [[lavvann]], når kysten er uregelmessig, som for eksempel den norske kysten (begrenset i lengde mellom nabopunkter til 48 nautiske mil).

Et annet mulig prinsipp er [[sektorlinje]]prinsippet, det vil si at delelinjen trekkes langs en meridian fra et navngitt sted på land, og i rett linje mot [[Nordpolen]] eller [[Sørpolen]]. En slik linje tar ingen hensyn til landformer, og vil normalt ikke kunne sammenfalle helt med midtlinjen (da måtte kystene på begge sider ha vært helt rettlinjete).

==Eksempler på delelinjer==
I [[Nordsjøen]] trekkes det delelinjer i hele havområdet. [[Norge]] inngikk avtale om delelinje med [[Storbritannia]] og [[Danmark]] på [[1960-tallet]]. I [[Norskehavet]] er det noen steder så stor avstand mellom Norge og [[Island]] at delelinjen (de økonomiske sonenes grenselinjer) avbrytes av lommer av internasjonalt farvann ([[Smutthavet]]).

[[Sovjetunionen]], og senere [[Russland]], har i mange tiår hevdet sitt sjøterritorium i nord avgrenset ved [[sektorlinje]]r trukket i rett linje mot [[Nordpolen]] fra navngitte punkter på land. Dette har vært hevdet overfor både [[Norge]] i [[Barentshavet]] og overfor [[USA]] i [[Beringstredet]]. Overfor Norge anerkjente Russland riktignok umuligheten av å gjøre krav på [[Fiskevernsonen ved Svalbard]], som ville ligget litt inne på russisk side av sektorlinjen. Sektorlinjen ble som russisk forhandlingspunkt trukket fra [[Grense Jakobselv]] og langs en midtlinje ut Varangerfjorden, og deretter i en rett nordlig meridianlinje (men rundt fiskerivernsonen) til nordpolen. Russerne godtok ikke det norske kravet om midtlinje mellom [[Svalbard]] og [[Frans Josefs land]], da avstanden mellom disse oversteg territorialfarvannets utstrekning.

I 2010 ble de to land enige om en avtale om [[delelinjen i Barentshavet]].

== Eksterne lenker ==

* [http://www.ub.uit.no/munin/handle/10037/1741 ''Den undersjøiske fjellhylle: konsolideringen av den norske kontinentalsokkel 1982-2007''. Masteroppgave i historie fra 2008. Munin, universitetsbiblioteket i Tromsø.]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Havrett]]

Delelinje - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Eivindgh på 8. jul. 2020 kl. 10:16