Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-11T19:44:52Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2026 kl. 19:44
(Ingen forskjell)

nb>TorbjørnS: /* Samfunnet endres */replaced: inflytelse → innflytelse using AWB

2020-10-12T00:47:58Z

Samfunnet endres: replaced: inflytelse → innflytelse using AWB

Ny side

{{Gresk historie}}
'''De mørke århundrene''' i [[Antikkens Hellas|oldtidens Hellas]] (ca. 1100 f.Kr. – 750 f.Kr.) refererer til perioden i [[Hellas' historie|gresk historie]] fra den antatte [[dorerne|doriske invasjon]] og slutten av den [[mykensk kultur|mykenske sivilisasjon]] i det 11. århundre f.Kr. til de første [[Antikken|antikke]] [[bystat]]enes oppblomstring i det [[9. århundre f.Kr.]] og eposene til [[Homer]] og de tidligste skriftlige nedtegnelsene med [[gresk alfabet|alfabetisk]] [[gresk]] i det [[8. århundre f.Kr.]]

== Sivilisasjonenes kollaps ==
* ''Se hovedartikkel, [[Bronsealderens sammenbrudd]]''
Perioden mellom c. 1200 – 800 f.Kr. i gresk historie kjenner man lite til. Arkeologien viser en kollaps i sivilisasjonene i det østlige [[Middelhavet]]. [[Hettitter|Hettittenes]] sivilisasjon gikk også under, og flere byer fra [[Troja]] til [[Gaza]] ble ødelagt. De store mykenske palassene forfalt og skrivekunsten døde ut. Gresk ble ikke lenger skrevet ned. Utgravinger viser at potter og kar fra de mørke århundrene var enkle og praktiske i motsetning til de mykenske pottefunnene som var rikt dekorerte. De samme utgravingene viser at grekerne bodde i langt mindre bosetninger i denne perioden, og en finner sjelden varer fra andre kulturer i disse bosetningene. Dette tyder på at handel og kontakt med de omliggende sivilisasjonene hadde stanset opp. Det er også tegn på [[hungersnød]] og avfolking. I tillegg blir ikke lenger mykenerne nevnt i det skriftlige materiale vi har fra andre sivilisasjoner.

En teori går ut på at den mykenske sivilisasjonen ble undergravet av en økologisk katastrofe. Samfunnet med festningene på toppen av høyden, jakten i skogene og som var basert på hestehold, slik det er gjengitt hos [[Homer]] og [[Hesiod]], ble erstattet av en handelskultur som var nært forbundet med sjøen. Dette kan ha blitt forårsaket av uthuggingen av skogene gjennom økt menneskelig utnyttelse, og som igjen førte til at den tidligere økonomiske strukturen ikke lenger var bærekraftig. [[Platon]] refererer til dette i en teori om at geiter som beiter på vegetasjonen på høydene forårsaker erosjon og jordtap. Det er derfor mulig at de mørke århundrene ikke primært skyldtes en dorisk invasjon, men miljøskader.

==Samfunnet endres==
De fleste greske områdene ble i de mørke hundreårene styrt av konger. Disse kongene ble etterhvert erstattet av et [[aristokrati]]sk styre, og samtidig ble det tradisjonelle [[indoeuropeisk]]e [[kavaleri]]et erstattet av [[infanteri]], og [[jern]] ble tatt i bruk i stor skala da jern var mer tilgjengelig og billigere i bruk enn bronsen. Infanteriet førte til at det ikke bare var hesteeiende aristokrater som deltok i krigføringen. Det kan ha vært gjennom en slik utjevning i samfunnet som førte til at kongedømmene ble avskaffet.

Flere ætter begynte å rekonstruere fortiden i et forsøk på å finne blodlinjer tilbake til [[helt]]ene fra [[trojanerkrigen]], særlig til [[Herakles]]. Det meste av dette forble legender, men viktigheten av det ser vi gjennom verkene til kretsen rundt Hesiod. De fleste av disse diktene er gått tapt, men noen kjente såkalte «fortellingsskrivere», var [[Hekataios]] fra [[Milet]] og [[Akousilaos]] fra [[Argos]].

Det er antatt at eposene til Homer inneholder en viss grad av tradisjon som ble videreført muntlig gjennom de mørke århundrene. Hva som er faktisk historie i Homers forfatterskap er derimot omdiskutert.

På slutten av denne stagnasjonsperioden opplevde gresk sivilisasjon en renessanse som gjorde at den greske innflytelsen spredte seg over hele middelhavsområdet – så langt som til [[Svartehavet]] og [[Spania]].

==Et nytt skriftsystem==
Bruken av [[stavelse]]systemet til minoerne, den såkalte ''Linear''-skriften, forfalt til fordel for et nytt alfabetsystem som ble adoptert fra de semittiske [[fønikerne]] for ikke bare å skrive med det greske språket, men også andre språk i det østlige Middelhavet på den tiden. Før denne turbulente tiden, skrev mykenerne sitt greske språk med [[Linear B]], men etter de mørke århundrene da historie ble nedskrevet igjen, finner vi dette nye alfabetet, det mer kjente ''alfa-beta-gamma''. [[Etruskere|Etruskerne]] har også dratt nytt fra denne oppfinnelsen, [[gammelitalisk alfabet|gammelitalisk]]e varianter spredte seg gjennom Italia fra det 8. århundre. Andre varianter av alfabetet dukker opp på [[lemnisk språk|Lemnos Stele]] og i forskjellige [[alfabeter i Lilleasia]]. Men de tidligere Linear-skriftene ble ikke fullstendig oppgitt, [[kypriotisk skrift]], etterkommer av [[Linear A]], forble i bruk på [[Kypros]] for [[arkadkypriotisk|gresk]]e og [[eteokypriotisk]]e inskripsjoner frem til [[hellenisme]]n.

==Krigføring i Middelhavet og sjøfolkene==
Det var rundt denne tiden at opprør i stor skala fant sted og forsøk på å kaste eksisterende kongedømmer av omkringliggende folkeslag som allerede var plaget av hungersnød og tunge tider, men som mest sannsynlig var et resultat av økonomisk og politisk ustabilitet som skjedde i hele middelhavsområdet. Hettittenes kongedømme ble invadert og falt for de såkalte [[havfolkene]], en gruppe som stammet fra områdene rundt Middelhavet som Svartehavet, [[Egeerhavet]] og de [[Anatolia|anatoliske]] regionene. En lignende samling av folkeslag kan ha forsøkt å ta over Egypt to ganger, en gang under styret til [[Mernepta]] rundt 1224 f.Kr. og igjen under styret til [[Ramses III]] rundt 1186 f.Kr. Krigsmonumenter ble satt opp for hver konflikt, inskripsjonene og utskjæringene ved [[Karnak]] og [[Luxor]] fra de 13. og 12. århundrene er de eneste kildene for sjøfolkene.

«De fremmede landene...satte i gang en konspirasjon på øyene deres. Landene var alle på en gang i bevegelse, spredt i krig. Ingen land kunne stå seg imot deres våpen...Deres forbund var Peleset, Tjerker, Shekelesh, Denyen og Weshesh».<ref>Edgerton & Wilson (1936): pl. 46, s.53; og Wilson, J.: «Egyptian Historical Texts» i Pritchard (1969)</ref>

Men i begge forsøkene lyktes det egyptiske forsvaret å unngå den samme skjebnen som hettittene. Den muntlige tradisjonen til grekerne gjorde at mye av historien og arven ble ført videre fra en generasjon til den neste.

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
* Latacz, J. ''Between Troy and Homer. The so-called Dark Ages in Greece'', i: ''Storia, Poesia e Pensiero nel Mondo antico. Studi in Onore di M. Gigante'', Rome, 1994.
* Jan Sammer, ''New Light on the Dark Age of Greece [1]'' (Immanuel Velikovsky Archive)
* Snodgrass, Anthony M. (c2000). ''The dark age of Greece : an archaeological survey of the eleventh to the eighth centuries BC.'' New York: Routledge. ISBN 0-415-93635-7 (hb) ISBN 0-415-93636-5 (pb).
* Sandars, N.K. (c1978). ''The Sea Peoples: Warriors of the ancient Mediterranean 1250-1150 BC.'' London: Thames and Hudson. ISBN 0-500-02085-X.

{{Oversikt antikkens Hellas}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikkens Hellas]]

De mørke århundrer i Hellas - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>TorbjørnS: /* Samfunnet endres */replaced: inflytelse → innflytelse using AWB