nb>Ranværing: /* Historisk opprinnelse */

2025-06-07T07:15:53Z

Historisk opprinnelse

Ny side

'''De 52 stadiene til en bodhisattva''' ([[tradisjonell kinesisk]]: 五十二位, [[pinyin]]: ''wǔshíèr wèi'', [[Wade-Giles]]: ''wu-shih-erh wei'', [[koreansk]]: 오십이위, [[hangul]]: ''osibi wi'', [[japansk]]: ''gojūni i'', [[katakana]]: ゴジュウニイ, [[vietnamesisk]]: ''ngũ thập nhị vị'') er 52 stadier som en [[bodhisattva]] gjennomgår ifølge flere [[mahayana|mahāyānatekster]]. De 52 stadiene er inndelt i 10 stadier av tro, 10 stadier av sikkerhet («10 boliger»), 10 stadier av praksis, 10 stadier av devosjon, 10 stadier av utvikling, et stadium av nesten perfekt opplysning og et stadium av perfekt opplysning (''anuttara-samyak-sambodhi'').

Læren om 41 stadier oppstod innenfor tradisjonen ''[[Buddhanatur|tathāgatagarbha]]'' i [[India]]. Den fulle utforming med 52 stadier er en [[Kina|kinesisk]] konstruksjon som oppstod innenfor skolen [[Tiantai|Tiāntái]] og som deretter ble adoptert av skolen ''[[Huayan zong|Huāyán zōng]]''.

Det eksakte innholdet i disse stadier eller etapper, varierer imidlertid mellom ulike mahāyānatekster.<ref name="Muller1995g"/> Stadiene er omtalt og gjengitt i sentrale mahāyānatekster som [[lotussūtraen]], [[avataṃsakasūtraen]],<ref name="Hamar2016_97_98"/> ''sūtraen om det juvelfylte halskjede'', med flere.<ref name="Muller1995g"/>

==Historisk opprinnelse==
Læren om bodhisattvaens stadier oppstod innenfor tradisjonen ''[[Buddhanatur|tathāgatagarbha]]'',<ref name="Muller1995g"/> og dette er dokumentert i ''[[mahāyāna mahāparanirvāṇasūtraen]]''. Utformingen med 52 stadier er likevel en [[Kina|kinesisk]] konstruksjon som oppstod innenfor skolen [[Tiantai|Tiāntái]] og som deretter ble adoptert av skolen ''[[Huayan zong|Huāyán zōng]]''.<ref name="Hamar2016_98"/>

I året 593 e.Kr. holdt [[Zhiyi|Zhìyǐ]] (智顗, 538–597), grunnleggeren av den mahāyānabuddhistiske retningen Tiāntái, en serie foredrag ved tempelet ''Yy-ch'yan-ssu'' i [[Jinzhou (Liaoning)|Jinzhou]] i det nordvestlige Kina.<ref name="ChineseBE"/> Disse foredragene ble senere nedskrevet av [[Guàndǐng]] under tittelen ''den mystiske meningen i lotussūtraen''.<ref name="ChineseBE"/><ref name="Muller1995i"/><ref name="Wittern2002f"/><ref name="SAT2018"/><ref name="Taisho_No_1716"/> I disse foredragene kommer Zhìyǐ inn på begrepet distinkt eller tydelig undervisning (別教, ''biéjiāo'') – områder hvor Tiāntái er klarere og tydeligere enn andre retninger i [[buddhisme]]n.<ref name="Hamar2016_98"/> Han trekker frem de 52 stadiene til en bodhisattva som et eksempel på en tydeligere undervisning, og han nevner i denne forbindelse deres omtale i ''sūtraen om diademet til den primære aktiviteten til bodhisattvaene''.<ref name="Wittern2002e"/><ref name="Hamar2016_98"/>{{#tag:ref|''Sūtraen om diademet til den primære aktiviteten til bodhisattvaene''<ref name="Wittern2002e"/> ble angivelig oversatt av Zhú Fóniẚn (竺佛念), en profilert oversetter som levde under [[Jin-dynastiet (265–420)]]. Moderne forskning har imidlertid tidfestet den til det 5. eller 6. århundre og den anses som en kinesisk apokryf. Teksten finnes ikke på [[sanskrit]] eller i [[den tibetanske buddhistiske kanon]]. Alle 52 stadier omtales også i ''[[karunikarāja prajñāpāramitā sūtra]]'',<ref name="Wittern2002g"/><ref name="Wittern2002h"/> som angivelig ble oversatt av [[Kumārajīva]] i årene 410-412 e.Kr.<ref name="Wittern2002g"/> Også denne teksten er imidlertid en [[apokryf]] som ble satt sammen i Kina eller [[Korea]].<ref name="Muller1995j"/> Selv om tittelen forteller at teksten handler om ''[[prajñāpāramitā]]'', inneholder den en blanding av idéer som er hentet fra ''prajñāpāramitā'', ''tathāgatagarbha'' og ''[[Yogacara|yogācāra]]''.<ref name="Muller1995j"/> Heller ikke denne teksten finnes på sanskrit eller [[tibetansk]].|group="lower-alpha"|name="apokryf"}}

Zhìyǐ forteller også at ''Huāyán zōng'' eller Avataṃsakaskolen på sin side bare nevner 41 stadier, ettersom den ikke regner med de ti første stadier og det nest siste stadium.<ref name="Hamar2016_98"/> Avataṃsakaskolen adopterte senere alle 52 stadiene fra retningen Tiāntái, og de finnes dermed omtalt i eksegeser til ''[[avataṃsakasūtraen]]'' som ble skrevet av ''Huāyán zōng''.<ref name="Hamar2016_98"/> Et eksempel er ''essay om de fem lærdommer av Huāyán'' av munken Wūzhuó (無著).<ref name="Wittern2002c"/>

Som Itō Zuiei (f. 1942) har påvist er de sentrale konsepter i ''Avataṃsakasūtraen'' årsaken til opplysning, bodhisattvaenes aktivitet (''bodhisattva-caryā''), og resultatet av praksisen (opplysning).<ref name="Itō1988"/><ref name="Hamar2016_97"/> Årsaksaspektet er behandlet i ''[[daśabhūmikasūtraen]]'' og resultatet behandles i ''tathāgatot-patti-saṃbhava-nirdeśa-sūtra''.<ref name="Itō1988"/><ref name="Hamar2016_97"/> Begge disse tekstene sirkulerte som uavhengige tekster før de ble innflettet i avataṃsakasūtraen som henholdsvis kapitlene 26 og 37.<ref name="Hamar2007"/><ref name="Hamar2016_97"/> De ti første stadiene av tro finnes nevnt i kapittel 26, men ikke i den opprinnelige ''daśabhūmikasūtraen'' da den sirkulerte som uavhengig tekst. Det samme er tilfelle med kapittel 37 og det nest siste stadium.

Enda et bevis på at utformingen med 52 stadier har en kinesisk opprinnelse, er at også den indiske ''yogācāraskolen'' opererer med 41 stadier. Dette går frem av teksten ''[[oppsummering av den store vogn]]'' (''mahāyāna-saṃgraha'') som ble skrevet av [[Asanga|Asaṅga]] (315–390).<ref name="Wittern2002d"/><ref name="Muller1995g"/> Det er bare den indiske [[bhikku|buddhistmunken]] [[Paramartha|Paramārtha's]] (499–569) oversettelse av [[Vasubandhu]]'s kommentar til denne teksten (攝大乘論, ''shè dà shèng lùn'') som inneholder alle 52 stadier.<ref name="Hamar2016_98"/><ref name="Yoshihide1992_274"/> I ''[[brahmajālasūtraen (mahāyāna)|brahmajālasūtraen]]'' eller ''sūtraen om Brahmas nett'', omtales bare 40 stadier.

==Stadiene==
Her er en oppsummering av alle 52 stadier.<ref name="Muller1995g"/>

* 10 stadier av tro (tradisjonell kinesisk: 十信, pinyin: ''shíxìn'', Wade-Giles: ''shih-hsin'', koreansk: 십신, hangul: ''sipsin'', japansk: ''jisshin'', katakana: ジッシン, vietnamesisk: ''thập tín'')
* 10 stadier av sikkerhet eller «10 boliger» (tradisjonell kinesisk: 灌頂住, pinyin: ''guàndǐng zhù'', Wade-Giles: ''shih-chu'', koreansk: 십주, hangul: ''sipju'', japansk: ''jū jū'', katakana: ジュウジュウ, vietnamesisk: ''thập trụ''<ref name="Muller1995a"/>)
* 10 stadier av praksis (tradisjonell kinesisk: 十行, pinyin: ''shíxíng'', Wade-Giles: ''shih-hsing'', koreansk: 십행, hangul: ''siphaeng'', japansk: ''jūgyō'', katakana: ジュウギョウ, vietnamesisk: ''thập hàng'')
* 10 stadier av devosjon (tradisjonell kinesisk: 十迴向, pinyin: ''shí huíxiàng'', Wade-Giles: ''shih hui-hsiang'', koreansk: 십회향, hangul: ''sip hoehyang'', japansk: ''jū ekō'', katakana: ジュウエコウ, vietnamesisk: ''thập hồi hướng'')
* 10 stadier av utvikling (tradisjonell kinesisk: 十地, pinyin: ''shídì'', Wade-Giles: ''shih-ti'', koreansk: 십지, hangul: ''sipji'', japansk: ''jū ji'', katakana: ジュウジ, vietnamesisk: ''thập địa'')
* Et stadium av nesten perfekt opplysning (tradisjonell kinesisk: 無垢地, pinyin: ''wú gòu dì'', Wade-Giles: ''wu-kou-ti'', koreansk: 무구지, hangul: ''mu gu ji'', japansk: ''mu ku ji'', katakana: ムクジ, vietnamesisk: ''vô cấu địa'')
* Et stadium av perfekt opplysning ([[sanskrit]]: ''anuttara-samyak-sambodhi'', tradisjonell kinesisk: 妙覺, pinyin: ''miàojué'', Wade-Giles: ''miao-chüeh'', koreansk: 묘각, hangul: myogak, japansk: myōgaku, katakana: ミョウガク, vietnamesisk: ''diệu giác'').

De 30 første stadier kalles noen ganger ''jordiske stadier'' (凡位, ''fánwèi''), mens de 12 siste kalles ''hellige stadier'' (聖位, ''shèngwèi'').<ref name="Muller1995g"/>

De jordiske stadier er videre inndelt i ''ytre jordiske stadier'' (外凡位, ''wàifán wèi''), som består av de 10 første, og ''indre jordiske stadier'' (內凡位, ''nèifán wèi''), som består av de 20 neste.<ref name="Muller1995g"/> De som befinner seg i de ''indre jordiske stadier'' er de som innehar ''de tre former for verdighet'' (三賢位, ''sānxián wèi'').<ref name="Muller1995g"/>

=== De ti stadier av tro===
De ti stadier av tro som er opplistet her, bygger på to kilder. Den ene er ''oppsummering av den store vogn''<ref name="Wittern2002d"/> av Asaṅga (315–390) innenfor ''yogācāraskolen''. Den andre er ''essay om de fem lærdommer av Huāyán'' av munken Wūzhuó (無著) innenfor ''Huāyán zōng'' eller Avataṃsakaskolen.<ref name="Wittern2002c"/>

#'''Stadiet av tro''' (無著, ''wūzhuó''): Dette er stadiet av engasjement og sann ambisjon
#'''Stadiet av oppmerksomt nærvær''' (念心, ''niàn xīn''): Dette kan også oversettes med ''oppmerksomhetstrening''; på engelsk blir det kalt ''Mindfullness''. Det kan også oversettes med det generelle begrepet [[buddhistisk meditasjon]]. Det finnes seks former for oppmerksomt nærvær.
#'''Stadiet av bestrebelse''' (精進心, ''jīngjìn xīn'')
#'''Stadiet av mental stabilitet''' (定心, ''dìng xīn'')
#'''Stadiet av visdommen i å forstå tomheten''' (慧心, ''huixin'')
#'''Stadiet av ren selvkontroll''' (戒心, ''jièxīn''), også kalt '''stadiet av ikke-tilbakegang''' (不退心, ''bùtuì xīn''):<ref name="Muller1995h"/>
#'''Stadiet av dydenes tilbakekomst''' (廻向心, ''huíxiàng xīn'')
#'''Stadiet av å vedlikeholde dharma i en selv''' (護法心, ''hùfǎ xīn'')
#'''Stadiet av ikke-tilknytning''' (捨心, ''shěxīn'')
#'''Stadiet av aspirasjon''' (願心, ''yuànxīn''), også kalt '''stadiet av disiplin''' eller selvkontroll (戒心, ''jièxīn'').<ref name="Muller1995h"/>

=== 10 stadier av sikkerhet===
De ti stadier av sikkerhet<ref name="Muller1995c"/> blir også kalt for ''de ti boliger'' eller hvilepunkter, fordi man hviler i [[Śūnyatā|tomheten]] (''śūnyatā'') og mangelen på kjennetegn.<ref name="Muller1995d"/>

Den indiske buddhistmunken Paramārtha (499–569) oversatte det med ''de ti forståelser'' (十解, ''shíjiě'').<ref name="Muller1995e"/> Det var også tilfelle med [[Xuanzang|Xuánzàng]] (602–664) da han oversatte ''[[Yogacarabhumisastra|yogācārabhūmiśāstra]]''<ref name="Wittern2002a"/> og [[Fazang|Fāzàng]] (653–712) da han oversatte ''Læren om avhengig oppståen fra [[Buddhanatur|Tathāgatagarbha]]''.<ref name="Wittern2002b"/> På sanskrit er det ''daśa-bhūmi'' og ''daśa-bhūmi-sthita''; rekonstruerte sanskritformer er ''*daśâvasthā'', ''*daśa-vihāra'' og ''*daśama-bhūmi''.<ref name="Muller1995a"/>

I oversettelsen til kinesisk av ''Sūtraen om Brahmas nettverk'' fra omkring 420 e.Kr., er det gjengitt som ''de ti tilbøyeligheter'' (十發趣, ''shí fāqù''):<ref name="Muller1995b"/>

# Sinnet av ikke-tilknytning (捨心, ''shěxīn'')<ref name="Muller1995f"/> Ikke-tilknytning eller løsrivelse (sanskrit: ''upekṣā'', ''*upekṣā-citta'', ''adhyupekṣā'' eller ''tyāga-citta'', [[tibetansk]]: ''btang snyoms kyi sems'') er en tilstand i sinnet hvor man er løsrevet fra nøysomhet og moral. Den er vanligvis forbundet med praksisen til en [[pratyekabuddha]]. Ikke-tilknytning er også en av [[de fire bunnløse mentale tilstander]] og en av de [[ti nærende mentale tilstander]].<ref name="Muller1995f"/>
# Sinnet av forskriftene (戒心)
# Sinnet av overbærenhet (忍心)
# Sinnet av streben (進心)
# Sinnet av konsentrasjon (定心)
# Sinnet av visdom (慧心)
# Sinnet av aspirasjon (願心)
# Det voktende sinn (護心)
# Det gledesfylte sinn (喜心)
# Det høyeste sinn (頂心)

== Noter ==
{{Løpenummer|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha" />

==Referanser==
<references>
<ref name="ChineseBE">[[#ChineseBE|Chinese Buddhist Encyclopedia]]</ref>
<ref name="Hamar2016_97">[[#Hamar2016|Hamar 2016]], side 97</ref>
<ref name="Hamar2016_97_98">[[#Hamar2016|Hamar 2016]], side 97-98</ref>
<ref name="Hamar2007">[[#Hamar2007|Hamar 2007]]</ref>
<ref name="Hamar2016_98">[[#Hamar2016|Hamar 2016]], side 98</ref>
<ref name="Itō1988">[[#Itō1988|Itō 1988]]</ref>
<ref name="SAT2018">[[#SAT2018|SAT 法華私記縁起 No. 1716]]</ref>
<ref name="Taisho_No_1716">[[#Taisho_No_1716|CBETA Taishō 1716]]</ref>
<ref name="Muller1995a">[[#Muller1995a|Muller 1995a]]</ref>
<ref name="Muller1995b">[[#Muller1995b|Muller 1995b]]</ref>
<ref name="Muller1995c">[[#Muller1995b|Muller 1995c]]</ref>
<ref name="Muller1995d">[[#Muller1995d|Muller 1995d]]</ref>
<ref name="Muller1995e">[[#Muller1995e|Muller 1995e]]</ref>
<ref name="Muller1995f">[[#Muller1995f|Muller 1995f]]</ref>
<ref name="Muller1995g">[[#Muller1995g|Muller 1995g]]</ref>
<ref name="Muller1995h">[[#Muller1995h|Muller 1995h]]</ref>
<ref name="Muller1995i">[[#Muller1995i|Muller 1995i]]</ref>
<ref name="Muller1995j">[[#Muller1995j|Muller 1995j]]</ref>
<ref name="Wittern2002a">[[#Wittern2002a|Taishō 1579 469b9]]</ref>
<ref name="Wittern2002b">[[#Wittern2002b|Taishō 1846 258a20]]</ref>
<ref name="Wittern2002c">[[#Wittern2002b|Taishō 1866 489b11]]</ref>
<ref name="Wittern2002d">[[#Wittern2002b|Taishō 1595]]</ref>
<ref name="Wittern2002e">[[#Wittern2002b|Taishō 1485]]</ref>
<ref name="Wittern2002f">[[#Wittern2002f|Taishō 1716]]</ref>
<ref name="Wittern2002g">[[#Wittern2002g|Taishō 245]]</ref>
<ref name="Wittern2002h">[[#Wittern2002h|Taishō 246]]</ref>
<ref name="Yoshihide1992_274">[[#Yoshihide1992|Yoshihide 1992]], side 274</ref>
</references>

==Kilder==
===Bøker og tidsskrifter===
*{{Kilde bok
| ref=Hamar2007
| forfatter=Hamar, Imre
| utgivelsesår=2016
| artikkel=The History of the Buddhāvataṃsaka-sūtra: Shorter and Larger texts
| tittel=Reflecting Mirrors: Perspectives on Huayan Buddhism
| forlag=Harrassowitz Verlag, [[Wiesbaden]], 2007, side 139-167
| url=
}}
*{{Kilde bok
| ref=Hamar2016
| forfatter=Hamar, Imre; Inoue, Takami
| utgivelsesår=2016
| tittel=Faith, Practice and Enlightenment in the Avataṃsaka-sūtra and the Huayan School
| forlag=Faith in Buddhism. Budapest Monographs in East Asian Studies 6. Budapest: Institute of East Asian Studies, Eötvös Loránd University, 2016
| url=https://www.academia.edu/34208634/Faith_Practice_and_Enlightenment_in_the_Avata%E1%B9%83saka-s%C5%ABtra_and_the_Huayan_School
}}
*{{Kilde bok
| ref=Itō1988
| forfatter=Zuiei, Itō 伊藤瑞叡
| utgivelsesår=1988
| tittel=Kegon bosatsudō no kiso-teki kenkyū 華厳菩薩道の基礎的研究
| forlag=Heirakuji shoten, Kyōto, 1988
| url=
}}
*{{Kilde bok
| ref=Yoshihide1992
| forfatter=Yoshihide, Yoshizu 吉津宜英
| utgivelsesår=1992
| tittel=Kegon kyōgaku ni okeru shin 華厳教学における信
| forlag=Bukkyō shisō 仏教思想 11, 1992, side 269-291
| url=
}}

===Nettsteder===
*{{Kilde bok
| ref=ChineseBE
| forfatter=Chinese Buddhist Encyclopedia
| utgivelsesår=2014
| tittel=Profound Meaning of the Lotus Sutra
| forlag=Chinese Buddhist Encyclopedia, 12. april 2014
| url=http://www.chinabuddhismencyclopedia.com/en/index.php/Profound_Meaning_of_the_Lotus_Sutra
| besøksdato=2019-08-28
| arkiv-dato=2016-04-19
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160419092110/http://www.chinabuddhismencyclopedia.com/en/index.php/Profound_Meaning_of_the_Lotus_Sutra
| url-status=unfit
}}
*{{Kilde bok
| ref=Muller1995a
| forfatter=[[Albert Charles Muller|Muller, Albert Charles]]
| utgivelsesår=1995
| tittel=灌頂 Basic Meaning: consecration
| forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), juli 1995
| url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?70.xml+id('b704c-9802')
}}{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}
*{{Kilde bok
| ref=Muller1995b
| forfatter=Muller, Albert Charles
| utgivelsesår=1995
| tittel=十發趣 Basic Meaning: ten stages of the arousal of clear destiny
| forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), juli 1995
| url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?53.xml+id('b5341-767c-8da3')
}}{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}
*{{Kilde bok
| ref=Muller1995c
| forfatter=Muller, Albert Charles
| utgivelsesår=1995
| tittel=灌頂住 Basic Meaning: ten abodes
| forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), juli 1995
| url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?53.xml+id('b5341-4f4f')
}}{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}
*{{Kilde bok
| ref=Muller1995d
| forfatter=Muller, Albert Charles
| utgivelsesår=1995
| tittel=灌頂住 Basic Meaning: abode of consecration
| forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), juli 1995
| url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?70.xml+id('b704c-9802-4f4f')
}}{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}
*{{Kilde bok
| ref=Muller1995e
| forfatter=Muller, Albert Charles
| utgivelsesår=1995
| tittel=十解 Basic Meaning: ten [stages] of propensity
| forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), juli 1995
| url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?53.xml+id('b5341-89e3')
}}{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}
*{{Kilde bok
| ref=Muller1995f
| forfatter=Muller, Albert Charles
| utgivelsesår=1995
| tittel=捨心 Basic Meaning: mental state of detachment
| forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), juli 1995
| url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?63.xml+id('b6368-5fc3')
}}{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}
*{{Kilde bok
| ref=Muller1995g
| forfatter=Muller, Albert Charles
| utgivelsesår=1995
| tittel=五十二位 Basic Meaning: fifty-two stages
| forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), juli 1995
| url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?4e.xml+id('b4e94-5341-4e8c-4f4d')
}}{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}
*{{Kilde bok
| ref=Muller1995h
| forfatter=Muller, Albert Charles
| utgivelsesår=1995
| tittel=十信 Basic Meaning: ten stages of faith
| forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), juli 1995
| url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?53.xml+id('b5341-4fe1')
}}{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}
*{{Kilde bok
| ref=Muller1995i
| forfatter=Muller, Albert Charles
| utgivelsesår=1995
| tittel=妙法蓮華經玄義 Basic Meaning: Profound Meaning of the Sutra on the Lotus of the Marvelous Dharma
| forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), juli 1995
| url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?59.xml+id('b5999-6cd5-84ee-83ef-7d93-7384-7fa9'))
}}{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}
*{{Kilde bok
| ref=Muller1995j
| forfatter=Muller, Albert Charles
| utgivelsesår=1995
| tittel=仁王經 Basic Meaning: Sutra for Humane Kings
| forlag=Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), juli 1995
| url=http://www.buddhism-dict.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?4e.xml+id('b4ec1-738b-7d93')
}}{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}
*{{Kilde bok
| ref=SAT2018
| forfatter=SAT Daizōkyō Text Database
| utgivelsesår=2018
| tittel=法華私記縁起 No. 1716
| forlag=SAT Daizōkyō Text Database, versjon 2018, 30. mars 2018
| url=http://21dzk.l.u-tokyo.ac.jp/SAT/satdb2015.php?lang=en
}}
*{{Kilde bok
| ref=Taisho_No_1716
| forfatter=[[Taishō Shinshū Daizōkyō]]
| utgivelsesår=
| tittel=Taisho Tripitaka Vol. T33, No. 1716 妙法蓮華經玄義
| forlag=Bokrull 1-10, Chinese Buddhist Electronic Text Association
| url=http://tripitaka.cbeta.org/T33n1716
| besøksdato=2019-08-28
| arkiv-dato=2019-01-29
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190129232556/http://tripitaka.cbeta.org/T33n1716
| url-status=unfit
}}
*{{Kilde bok|ref=Wittern2002g|forfatter=Wittern, Christian|utgivelsesår=2002
| tittel=T08N0245 佛説仁王般若波羅蜜經 fo2 shuo1 ren2 wang2 ban1 ruo4 bo1 luo2 mi4 jing1 ぶっせつにんのうはんにゃはらみつきょう
| forlag=WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002
| url=http://www.kanji.zinbun.kyoto-u.ac.jp/~wittern/can/can4/t08/t08n0245.htm
}}
*{{Kilde bok|ref=Wittern2002h|forfatter=Wittern, Christian|utgivelsesår=2002
| tittel=T08N0246 仁王護國般若波羅蜜多經 ren2 wang2 hu4 guo2 ban1 ruo4 bo1 luo2 mi4 duo1 jing1 にんのうごこくはんにゃはらみたきょう
| forlag=WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002
| url=http://www.kanji.zinbun.kyoto-u.ac.jp/~wittern/can/can4/t08/t08n0246.htm
}}
*{{Kilde bok|ref=Wittern2002e|forfatter=Wittern, Christian|utgivelsesår=2002
| tittel=T24N1485 菩薩瓔珞本業經 pu2 sa4 ying1 luo4 ben3 ye4 jing1 ぼさつようらくほんごうきょう
| forlag=WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002
| url=http://www.kanji.zinbun.kyoto-u.ac.jp/~wittern/can/can4/t24/t24n1485.htm
}}
*{{Kilde bok|ref=Wittern2002a|forfatter=Wittern, Christian|utgivelsesår=2002|tittel=T30N1579 瑜伽師地論 yu2 jia1 shi1 di4 lun4 ゆがしじろん|forlag=WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002|url=http://www.kanji.zinbun.kyoto-u.ac.jp/~wittern/can/can4/t30/t30n1579.htm|besøksdato=2019-08-26|arkiv-dato=2023-12-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20231207061000/http://kanji.zinbun.kyoto-u.ac.jp/~wittern/can/can4/t30/t30n1579.htm|url-status=yes}}
*{{Kilde bok|ref=Wittern2002d|forfatter=Wittern, Christian|utgivelsesår=2002
| tittel=T31N1594 攝大乘論本 she4 da4 cheng2 lun4 ben3 しょうだいじょうろんほん
| forlag=WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002
| url=http://www.kanji.zinbun.kyoto-u.ac.jp/~wittern/can/can4/t31/t31n1594.htm
}}
*{{Kilde bok|ref=Wittern2002f|forfatter=Wittern, Christian|utgivelsesår=2002
| tittel=T33N1716 妙法蓮華經玄義 miao4 fa3 lian2 hua1 jing1 xuan2 yi4 みょうほうれんげきょうげんぎ
| forlag=WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002
| url=http://www.kanji.zinbun.kyoto-u.ac.jp/~wittern/can/can4/t33/t33n1716.htm
}}
*{{Kilde bok|ref=Wittern2002b|forfatter=Wittern, Christian|utgivelsesår=2002
| tittel=T44N1846 大乘起信論義記 da4 cheng2 qi3 xin4 lun4 yi4 ji4 だいじょうきしんろんぎき
| forlag=WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002
| url=http://www.kanji.zinbun.kyoto-u.ac.jp/~wittern/can/can4/t44/t44n1846.htm
}}
*{{Kilde bok|ref=Wittern2002c|forfatter=Wittern, Christian|utgivelsesår=2002
| tittel=T44N1866 華嚴一乘教義分齊章 hua1 yan2 yi1 cheng2 jiao4 yi4 fen1 qi2 zhang1 けごんいちじょうきょうぎぶんざいしょう
| forlag=WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002
| url=http://www.kanji.zinbun.kyoto-u.ac.jp/~wittern/can/can4/t44/t44n1846.htm
}}

[[Kategori:Mahāyāna-buddhisme]]
[[Kategori:Begreper i buddhismen]]

De 52 stadiene til en bodhisattva - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ranværing: /* Historisk opprinnelse */

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 05:01
(Ingen forskjell)