Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-16T11:40:47Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2026 kl. 11:40
(Ingen forskjell)

nb>TholmeBot: CS1: Endrer dødlenke/deadlink til url-status

2022-08-01T19:45:30Z

CS1: Endrer dødlenke/deadlink til url-status

Ny side

{{Infoboks akademiker}}
'''David Abrahamsen''' (født [[23. juni]] [[1903]] i Trondhjem, død [[20. mai]] [[2002]] i [[Hamden]] i [[Connecticut]]) var en norskfødt amerikansk psykiater og psykoanalytiker.

Abrahamsen utdannet seg i [[Europa]] før han emigrerte til [[USA]] i 1940 etter den tyske invasjonen av Norge.<ref>[http://www.nytimes.com/2002/05/22/nyregion/dr-david-abrahamsen-98-wrote-about-son-of-sam.html "Dr. David Abrahamsen, 98; Wrote About Son of Sam"]. The New York Times.</ref> Før krigen arbeidet han blant annet som assistent for [[Johan Scharffenberg]], kriminalomsorgens ledende psykiater.

Abrahamsen skrev også en bok om [[Jack the Ripper]] som også ble utgitt på norsk. Bokens tese er at [[Albert Victor, hertug av Clarence og Avondale]] sammen med [[James Kenneth Stephen]] begikk drapene.<ref>[http://www.publishersweekly.com/978-1-55611-279-9 "Murder and Madness: The Secret Life of Jack the Ripper"]</ref> Han leverte en psykiatrisk vurdering av [[David Berkowitz]] i forbindelse med rettssaken og konkluderte med at Berkowitz var frisk nok til å bli stilt for retten. Berkowitz holdt kontakten med Abrahamsen etter rettssaken.<ref>{{Kilde www|url=http://nymag.com/news/crimelaw/20327/index3.html|tittel=The Devil in David Berkowitz|besøksdato=2016-12-12|verk=NYMag.com}}</ref> Han kartla også [[Richard Nixon]] ved å intervjue familie og bekjente, og konkluderte med at Nixon var «one of most srewed up people who ever lived». Han arbeidet som psykiater blant annet ved fengselet [[Sing Sing]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Dr. David Abrahamsen, 98; Wrote About 'Son of Sam'|avis=The New York Times|url=http://www.nytimes.com/2002/05/22/nyregion/dr-david-abrahamsen-98-wrote-about-son-of-sam.html|besøksdato=2016-12-12|etternavn=Honan|fornavn=William H.|dato=2002-05-22|issn=0362-4331}}</ref>

Han var far til fotografen [[Inger McCabe Elliott]].<ref name="DN">{{Kilde www|url=https://www.dn.no/d2/2018/07/11/1057/Profil/fra-uranienborg-til-new-yorks-elite|tittel=Fra Uranienborg til New Yorks elite|besøksdato=12. juli 2018|forfattere=Benedicte Ramm|dato=11. juli 2018|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=|arkiv-dato=2018-07-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180713193746/https://www.dn.no/d2/2018/07/11/1057/Profil/fra-uranienborg-til-new-yorks-elite|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Osborn Elliot, Newsweek Chief Executive, Weds Mrs. Inger McCabe|url=https://www.nytimes.com/1973/10/21/archives/osborn-elliot-newsweek-chief-exeeutive-weds-mrs-inner-mccabe.html|avis=The New York Times|dato=1973-10-21|besøksdato=2019-03-26|issn=0362-4331|språk=en-US|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=Their children from previous marriages, their parents, other members of their immediate families and a few long‐time friends surrounded —the couple as the Rev. Dr. —Walter Donald Kring performed the Unitarian ceremony at the home of Dr. and Mrs. David. Abrahamsen, father and mother of the bride, whose husband is the son of Mr. and Mrs. John Elliott.}}</ref>

== Andre verdenskrig ==
{{Quote box|title=
|quote=I seks dager før Hitler angrep Norge, hadde jeg min bil stående utenfor leiligheten fylt med bensin. Jeg var forberedt på enhver eventualitet. Naziflyene durte plutselig over Oslo en natt da vi våknet. Det var en «black out». Radioen hadde ingen ting å si. Jeg ringte min trofaste journalistvenn, Asbjørn Barlaup. «David, tyskerne har angrepet Norge. Forlat landet.» Budskapet var kort av åpenbare grunner. Men jeg var slettes ikke lysten på å forlate landet. Jeg ville ikke forlate Norge.<br />
{{Align|center|David Abrahamsen i ''Jeg er jøde'' (1985)}}
|align=right
|source=
|width=300px
|qalign=left}}
Boken ''Jeg er jøde'' ble sendt av den tyske ambassade til Berlin kort tid etter at den kom ut i 1935 (dette ble kjent lenge etter krigen). Abrahamsen hadde også offentlig advart mot nazismen før krigen. Abrahamsen ga ut ''Jeg er jøde'' i 1935 og ny utgave i 1985 inkludert erfaringene fra krigen og flukten til USA. Da tyske styrker invaderte Norge 9. april 1940 forlot han Oslo samme dag og sluttet seg de norske styrkene på Østlandet.

Han deltok som feltlege blant annet ved [[kampene i Gausdal]]. Abrahamsen flyktet til Sverige etter kapitulasjonen, mens kone og barn ble igjen i Norge. Han reiste videre til [[Petsamo]], der han ble med en båt til [[New York]].

Hans svenskfødte kone lyktes å få [[Gestapo|Gestapos]] tillatelse til å reise til Sverige og fylte en jernbanevogn med møbler og eiendeler. Ifølge Abrahamsens egne erindringer var det utenriksminister [[Cordell Hull]] som personlig sørget for visum til USA for kone og barn. Det var [[Aleksandra Kollontaj]] personlig som sørget for visum til Sovjetunionen, slik at hun og barna kunne reise til USA via [[Riga]], [[Sovjetunionen]] og [[Japan]]. De kom til [[Tokyo]] og senere [[San Francisco]] i februar 1941.

I USA fikk Abrahamsen hjelp av [[C.J. Hambro]] som han kjente fra før. Under krigen arbeidet han som psykiater i fengsler og på sykehus i USA, han fungerte også som rettspsykiater. Han fikk forskningsmidler til prosjekt ved [[Columbia University]].

På slutten av krigen opptrådte som ekspert for [[Kongressen (USA)|Kongressen]] da de vurderte hva som skulle gjøres krigsforbrytere og naziledere etter tysk kapitulasjon. Ifølge egen beretning la han overfor Kongressen vekt på at de ikke var sinnssyke men psykopater som visste hva de gjorde. Abrahamsen sammenligner i erindringsboken [[Adolf Eichmann]]s psyke med «Son of Sam» ([[David Berkowitz]]). Abrahamsen mistet selv 70 familiemedlemmer og nære slektninger i [[holocaust]].<ref>Abrahamsen, David: Jeg er jøde. 2. utgave, 1985.</ref>

Boken ''Jeg er jøde'' fra 1935 ble sitert av [[Halldis Neegaard Østbye]] (under pseudonymet Irene Sverd) i hennes antisemittisk bok ''Jødeproblemet og dets løsning'' (1938).

== Publikasjoner ==
* ''[[Jeg er jøde (bok)|Jeg er jøde]]'' (1935, andre utgave 1985)
* ''The Psychology of Crime'' (1967)
* ''Our Violent Society'' (1970)
* ''The Murdering Mind'' (1973)
* ''The Mind of the Accused: A Psychiatrist in the Courtroom'' (1983)
* ''Confessions of Son of Sam'' (1985)
* ''Murder and Madness: Secret Life of Jack the Ripper'' (1994)

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Abrahamsen, David}}
[[Kategori:Norske psykiatere]]
[[Kategori:Psykiatere fra USA]]
[[Kategori:Norske jøder]]
[[Kategori:Personer fra Trondheim kommune]]

David Abrahamsen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>TholmeBot: CS1: Endrer dødlenke/deadlink til url-status