Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T17:58:30Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 17:58
(Ingen forskjell)

nb>Rosenborg BK Fan: /* Se også */ Beskrivelse her også (mindre endring)

2025-12-01T09:23:51Z

Se også: Beskrivelse her også (mindre endring)

Ny side

{{referanseløs}}
:''For byen på New Zealand med samme navn se: ''[[Dannevirke (New Zealand)]]'' {{Koord|54|28|39|N|9|29|12|E|vis=tittel}}
{{Infoboks verdensarven|nr=1553|land=Tyskland|år=2018|sone=Europa|bilde=Danevirke, Danmarks forsvarsverk mot Syd (1).JPG|bildetekst=Danevirke ved Slesvig.{{kart|vis egenskap=P150,P527|zoom=6}}}}
[[Fil:Karte Danewerk dk.jpg|mini|Kart over Danevirke.]]
[[Fil:Dannevirke.png|thumb|Danevirke og [[Hærvejen]].]]
'''Danevirke''' (også ''Dannevirke'', tysk: ''Danewerk'') var et [[danmark|dansk]] forsvarsverk i tidlig [[Middelalderen|middelalder]] og [[høymiddelalderen]], som strakk seg fra vestre [[Jylland]] til handelssenteret [[Hedeby]] i øst, det senere [[Schleswig|Slesvig]] ved [[Slien]]. Anlegget dekket et område som i dag er en del av den tyske delstaten [[Schleswig-Holstein]].

== Historie ==
=== Vikingetiden ===
Ifølge skriftlige kilder ble arbeidet på Danevirke igangsatt av kong [[Godfred av Danmark|Godfred]] i [[808]] fordi han fryktet en [[Frankerriket|frankisk]] invasjon. Ved [[arkeologi]]ske undersøkelser 1969–75 ble det imidlertid fastslått at Danevirke ble bygget i tre faser i perioden [[737]] til [[968]]. Forsvarsverket besto av flere forskjellige voller, som hovedvollen, eller «Østervolden», som skulle beskytte halvøya [[Schwansen|Svans]]. Totalt er Danevirke ca. 30 km lang, med høyde som varierer fra fire til seks meter.

=== Middelalderen ===
I [[middelalderen]] ble forsvarsverket utbygget og styrket med [[palisade]]r og murer, og brukt som samlingspunkt for danske utfall mot Nord-Tyskland. På [[1200-tallet]] forsterket [[Valdemar den store]] forsvarsverket med en steinmur, i dag kjent som [[Valdemarsmuren]].

=== Nyere tid ===
Siste gang Danevirke ble brukt som dansk forsvarslinje, var under [[andre slesvigske krig]] i 1864, men den [[Evakueringen av Dannevirke|ble evakuert før kamphandlinger]]. Etter krigen ble den en del av området som tilfalt [[Preussen]] og [[Østerrike]].

Høsten [[1944]] besluttet tyske [[general]]er å ombygge deler av Dannevirke til et panserforsvar, og tok fatt påå grave ut en dyp grøft på sørsiden inn i jordvollene, det for å hindre et alliert angrep sørover fra Jylland. Søren Tellin ([[1895]]-[[1968]]) kontaktet da ''SS-[[Ahnenerbe]]'', som sorterte under [[Heinrich Himmler|Himmler]]. Himmler var svært engasjert i området og sørget for å skåne oldtidsanlegget for inngrep, så pansergraven ble gravd noen meter foran vollen, og kastet til etter krigen.<ref>[https://books.google.no/books/about/Danevirke.html?id=lGkTAQAAMAAJ&redir_esc=y Jørgen Kühl og Nis Hardt: ''Danevirke - Nordens største fortidsminde. Dannewerk: Museet ved Danevirke'', Poul Kristensens forlag, 1999]</ref>

Søren Telling var født i [[Randers]] og gikk i snekkerlære, men fikk senere en militær karriere som frivillig i et dansk-baltisk hjelpekorps som deltok i [[Estland]]s frihetskamp og deretter i kampen mot [[bolsjevik]]ene i [[Russland]]. I 1921 ble han løslatt fra russisk [[krigsfange]]nskap. I 1935 var han i [[København]] og meldte seg inn i Danmarks nazistiske parti. Han flyttet til Tyskland i 1939 og deltok i [[arkeologi]]ske [[utgravning]]er, også i [[Ukraina]], uten noen formell utdannelse. I 1941 tok han tysk [[statsborgerskap]]. Telling deltok da tusenvis av tyske sivile og fanger fra [[konsentrasjonsleir]]ene ble satt i gang med anlegget av «[[friser]]vollen» tvers over [[Sydslesvig]]. Da Telling forstod at prosjektet ville skade Danevirke, skal han ha klart å få telefonisk kontakt med Himmler og overtalt ham til å skåne oldtidsvollen. Helt lyktes det ikke, men blant annet [[Valdemarsmuren]] fikk bli stående. Etter krigen bosatte han seg i en brakke på Danevirke for å hindre skadeverk, og prøvde å få den britiske okkupasjonsmakten med på dette. For sitt bidrag til fredningen av Danevirke i 1950 fikk Telling [[tilnavn]]et «[[jarl]]en på Danevirke», og fra 1954 betalte [[Grænseforeningen]] ham understøttelse.<ref>[https://graenseforeningen.dk/leksikon/telling-soeren-1895-1968-arkaeolog «Søren Telling»,] ''[[Grænseforeningen]]</ref>

=== Etterkrigstiden ===
Restene av Danevirke blev [[fredet]] i [[1950]]. Åtte år senere ble anlegget fredet som [[fortidsminne]]. I [[1990]] åpnet Sydslesvigsk Forening [[Danevirke Museum|Danevirke museum]].

I 2018 ble Danevirke, sammen med [[Hedeby]], oppført på [[UNESCOs verdensarvliste]].<ref>{{Kilde www|url=http://whc.unesco.org/en/news/1846|tittel=Two sites added to UNESCO’s World Heritage List|besøksdato=2018-07-01|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=UNESCO World Heritage Centre|forlag=|sitat=}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Dannevirke (New Zealand)]], en by etablert av skandinaviske innvandrere på New Zealand
* [[Götavirke]]
* [[Offas dike]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20151120071322/http://www.graenseforeningen.dk/leksikon/d/all/4216 Dannevirke hos Grænseforeningen] Besøkt 1. juni 2015
* [http://www.dannewerk.com/Museum%20DK/museum-dk.html Dannevirke Museum] {{Wayback|url=http://www.dannewerk.com/Museum%20DK/museum-dk.html |date=20160429190105 }} Besøkt 1. juni 2015
{{Arkeologisk grenseområde Hedeby og Danevirke}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Danmarks historie]]
[[Kategori:Arkeologiske steder i Tyskland]]
[[Kategori:Schleswig-Holsteins historie]]
[[Kategori:Tysklands historie]]
[[Kategori:Vikingtiden i Tyskland]]
[[Kategori:Vikingtiden i Danmark]]
[[Kategori:Hedeby og Danevirke]]

Danevirke - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Rosenborg BK Fan: /* Se også */ Beskrivelse her også (mindre endring)