Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-09T06:19:15Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 06:19
(Ingen forskjell)

nb>Annelingua: Supplert info og ref.

2024-09-24T19:25:39Z

Supplert info og ref.

Ny side

{{Infoboks forsker}}
'''Dagne Groven Myhren''' (1940–2024) var en norsk litteraturforsker, folkemusiker og [[statsstipendiat]].

== Akademiker, musiker og kulturarbeider ==
Hun hadde musikkvitenskap, folkeminnevitenskap og nordisk i fagkretsen og var [[dr.philos.]] fra 1988 på en avhandling om [[Henrik Wergeland]]s kosmologiske dikt «[[Skabelsen, Mennesket og Messias]]» i begge utforminger. I 1990 ble hun utnevnt til [[statsstipendiat]]. Fra 1972 var hun tilknyttet [[Universitetet i Oslo]] ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap som timelærer, vitenskapelig assistent, universitetsstipendiat og universitetslektor. I årene 1998–2003 var hun professor II.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Dagne Groven Myhren|url=https://snl.no/Dagne_Groven_Myhren|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-09-10|besøksdato=2024-09-24|språk=no|fornavn=Kåre Johan|etternavn=Mjør}}</ref>

I tilegg til sitt forskningsarbeid knyttet til Henrik Wergelands diktning, leverte hun også viktige forskningsbidrag om blant annet [[Hans E. Kinck]], [[Henrik Ibsen]] og [[Tarjei Vesaas]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/nekrolog/i/4BdQJ9/nekrolog-dagne-groven-myhren-19402024|tittel=Nekrolog: Dagne Groven Myhren var en kresen litteraturleser|besøksdato=2024-09-24|forfattere=Gudleiv Bø|dato=2024-05-06|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=Hun vokste opp i «suttung»-miljøet – komponisten Eivind Groven var faren hennes og dikteren Ingeborg Refling Hagen var morens søster.}}</ref>

Myhrens produksjon omfatter foruten litteraturvitenskapelige arbeider, også arbeider om norsk folkemusikk. Som utøver av vokal folkemusikk var hun bredt representert i NRKs folkemusikkarkiv og laget fra 1964 folkemusikkprogram på freelance-basis. Hun holdt også flere foredrag for P2-akademiet på [[NRK]].<ref>http://www.nrk.no/programmer/radio/p2-akademiet/1.5983318</ref>

I 1970-årene var hun med på å dra i gang [[kvedarbølgen]] sammen med [[Agnes Buen Garnås]] og fikk 1. premie på landskappleik.<ref>Artikkelen «Vokal folkemusikk, en tradisjon og en revolusjon» 1994.</ref> Hun var daglig leder for stiftelsen [[Eivind Grovens institutt for renstemming]], oppkalt etter hennes far og viet hans verk.<ref>{{Kilde www|url=http://www.orgelhuset.org/|tittel=Orgelhuset presenterer Eivind Groven|besøksdato=2024-09-24|verk=www.orgelhuset.org|sitat=Mot slutten av livet reiste Eivind Groven ett hus for sine renstemte orgler. Det sto ferdig til 70-årsdagen, og var arbeidsplassen hans til han døde i 1977. Samme år ble det åpnet som museum og konsertlokale.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.orgelhuset.org/ramme1.htm?1|tittel=Eivind Groven - liv og verk|besøksdato=2024-09-24|verk=www.orgelhuset.org|sitat=Kontakt daglig leder, Dagne Groven Myhren [---] for avtale om besøk.}}</ref>

Hun var engasjert i sin mosters [[Ingeborg Refling Hagen]]s kulturpedagogiske prosjekt – [[Suttung-bevegelsen]] – og bidro som skuespiller, oppleser, foredragsholder og i mange år som konferansier ved det årlige [[Wergelandstevnet]] på [[Tangen i Stange]] ved [[Mjøsa]].

== Festskrift ==
I 2020 ble det utgitt et festskrift til Dagne Groven Myhren i anledning hennes 80-årsdag; festskriftet har tittelen ''Sølverblommer'' og kom ut på [[Novus forlag]].

== Familie ==
Hennes far var komponisten [[Eivind Groven]]. Moren, Ragna Groven, var søster av [[Ingeborg Refling Hagen]].<ref>[https://www.kirken.no/globalassets/fellesrad/oslo/menigheter/bekkelaget-og-ormoy/dokumenter/kontakten%2002-2021.pdf Anne Borgersen Skaug: Portrettintervju med Dagne Groven Myhren] - Kontakten - Menighetsblad for Bekkelaget og Ormøy menighet nr. 2-2021, s.6 og 7.</ref><ref name=":0" /> Hennes søsken var [[Aslaug Groven Michaelsen]], [[Tone Groven Holmboe]] og [[Gudmund Groven]]. Munnspillvirtuosen [[Sigmund Groven]] var hennes [[fetter]] på farssida.

Dagne Groven Myhrens mann var filolog og folkemusiker [[Magne Myhren]]. De fikk barna [[Øyonn Groven Myhren|Øyonn]] og [[Eilev Groven Myhren]].

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* ««Paa Sygelejet» av Henrik Wergeland. En litterær analyse» I: ''Den høgre skolen'' 3/1966
* «Henrik Wergeland: ''De to Elskerinder''» I: ''Et festskrift fra studentene til Daniel Haakonsen''. Universitetsforlaget, 1967.
* ''Blomsten og stjernen : en kritisk imøtegåelse av «Eros og mytos» : en studie av [[Henrik Wergeland]]s ungdomslyrikk''. Universitetsforlaget, 1974 ISBN 82-00-01367-7
* «Diktning og kulturpsykologi» I: ''Edda'', 1976 (Om Hans E. Kincks novelle «Mot ballade»)
* ''Ei vise vil eg kveda'' (1978). Red: Hanne Kjerti Buen, Agnes Buen Garnås og Dagne Groven Myhren
* «''Hverken eller og Enten Eller''. En studie i personlighetsproblematikken i Henrik Ibsens [[Peer Gynt]]». (Ibsens verk analysert ut fra Søren Kierkegaard) I ''Edda'' 1979
* «Livsfrisen : et folkepedagogisk verk av Ingeborg Refling Hagen». I ''Festskrift til ...'' Suttung forlag, 1981. (Også i ''Norsk årbok for barne- og ungdomslitteratur'' 1980)
* «Komposisjon og meningsmønster i Henrik Wergelands dikt ''Følg Kaldet''» I ''Edda'' 1983 (Trykt første gang i ''Norskrift'')
* ''Livet svikter ikke livet, og andre utvalgte dikt'' av Ingeborg Refling Hagen. Utvalg og etterord ved Dagne Groven Myhren, 1985, Aschehoug&co
* «''Eros og Logos'': En studie i Henrik Wergeland: 'Skabelsen, Mennesket og Messias', 1830». I: Idea nr. 8. Utg. av Institutt for idehistorie 1986.
* «En studie i [[Tarjei Vesaas]]' roman Is-slottet» I: ''Norskrift'', 1987
* «Selvoversettelsens tragikk». I ''Nordisk tidsskrift'', 1989 (Om Per Olov Enquist "Från regnormarnas liv")
* ''Kjærlighet og Logos : En undersøkelse og en sammenligning av Henrik Wergelands verdensdikt: Skabelsen, Mennesket og Messias (1830) og Mennesket (1845)''. Doktoravhandling, 1988. Solum forlag, 1991. ISBN 82-560-0755-9. Opponentenes innlegg og doktorandens svar i ''Norskrift'', nr 65 (1991),
* «Wergeland i dikt og preken», I ''Bibelen i Norge''. 1991
* «Henrik Wergeland og mytene om ham». I ''Edda'' 4/1992. (Omtale av Sigurd Aarnes: "Og nevner vi Henrik Wergelands navn" 1991. Svar fra Aarnes i samme nr; gjensvar i ''Edda'' 2/1993)
* «Vokal folkemusikk, en tradisjon og en revolusjon», ''Årbok for norsk folkemusikk'' 1994
* «Forelskelse og diktersyner hos Henrik Wergeland». Radioforedrag 1995. I: ''P2-akademiet G'', 1997, s. 9-23.
* Wergeland, Nicolai. ''Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesie og Karakteer (1833)''. Med innledning og kommentarer ved Dagne Groven Myhren. Utgitt av ''Det norske språk- og litteraturselskap'' 1995
* ''Katedral eller stavkirke'' : «Genredrøfting og tro i [[Draumkvedet]]» og ''Draumkvedet i kveding og kunstmusikk'' i ''Telemark historie'' nr 16, 1995, s. 34-45. og s. 115-122
* «Vårnatt, et moderne visjonsdikt?» (Om Tarjei Vesaas roman av samme navn). I ''Hugbod'' 1997, Heidersskrift til Leif Mæhle
* «Den originale kunstnaren», «Eg er so interessera at det er reint avskyeleg», «Aldri nei i Talleiv Røyslands munn» og «Stemningsfull 70-årsfest for Talleiv Røysland». I ''Talleiv Røysland : Minneskrift i høve 100-årsjubileet'', utg. av spelemannslaget Sullarguten 1997
* "Bryllupet på "Arken" en mytopoetisk roman fra 1950-årene", i "Apalen". Festskrift til Aslaug Groven Michaelsen s. 63-132. Gunnar A. Steen red. Utg. av Ingeborgmuseet 1997
* «Fra Thomissøn til Kingo – til Thomissøn og Kingo, og fra folketone til folketone», ''Halvårsskrift for Praktisk teologi'' 2/1999 (skriftet er viet [[Thomas Kingo]]), s. 62-78
* «Hans E. Kincks novellekunst». Radioforedrag 1998. I ''P2-Akademiet'' b. P, 2000 s. 24-36
* "Folkediktning som resonansbunn hos Tarjei Vesaas". I Bokvennen 3, 2000
* «Studier i Hans E. Kincks diktning». I ''Edda I'', 2000 s. 26-36
* «Radiopioneren Eivind Groven», ''Årbok for norsk folkemusikk'' 2001
* «Eivind Groven Musikken skal halde fram å leva», ''Årbok for Telemark'' 2001
* «Den va god te å kveda» (om Aslak Brekke, kvedar frå Vinje), ''Årbok for norsk folkemusikk'' 2002
* «Eivind Grovens musikalske kubbestoler», ''Årbok for norsk folkemusikk'' 2002
* «Til hygge og harme Folkemusikkprogrammenes barndom i norsk radio». ''P2-akademiet'' b. Y 2003, s. 177-189.
* «Tanker omkring det nasjonale, nasjonalromantikk og folkemusikk», ''Årbok for norsk folkemusikk'' 2003, s.107-159
* «Henrik Wergelands Jesus». I: ''P2-Akademiet'' V 2002 s. 136-149
* «Fra «Naadeskin» til «Naadesol»» : ord til ettertanke ved utgangen av jubileumsåret for MB Landstad. ''Norsk kirkemusikk'' Årg. 55, nr 9, 2002. S. 18-[21]
* «Religiøs toleranse i Henrik Wergelands ånd», radioforedrag 2005. I P2-Akademiet XXXVI 2006. Transit forlag s. 36-49
* «Præst er hver for Gud : Henrik Wergelands tro» s. 59-120 i Kydland, Myhren, Ystad (red) (2008), ''Henrik Wergeland : Såmannen, Aschehoug''
* "Kvinnens ridder" s. 131-150 i Lombnæs og Holljen Thon (red.) ''Bedre Tiders Morgenrøde...: Utopi og modernitet hos Henrik Wergeland'', Novus forlag 2008
* «Et speil for enhver: Variasjoner over og reminisenser av middelaldermoraliteten i Henrik Wergelands forfatterskap» i ''Sjeleild mot elementer : festskrift til Rolf Nyboe Nettum på 90-årsdagen 17. juni 2009'', Novus forlag
* «Eventyrlig botanikk hos Henrik Wergeland», radioforedrag fra 2008. I ''P2-Akademiet XLII'' (2010). s. 91-104
* ”Enn om vi klædde Fjellet”, radioforedrag fra 2010 (om Bjørnsons ''Arne''). I ''P2-akademiet'' b. XLVII 2012, s. 170–182
* ”Life and art” s. 23 – 113 i ''’East of noise’''’, ''Eivind Groven Composer, ethnomusicologist, researcher (2013)'', redigert av Ingrid Loe-Dalaker, Anne Jorunn Kydland og Dagmara Lopatowska Romsvik, Akademika
* "Asbjørnsen, huldrekongen på Ekeberg og andre mystiske vesener" s. 9 ff. I ''Sør i Aker 2013, å''rbok for Søndre Aker historielag.
* "Sølverblommer", 2020, artikler av Dagne Groven Myhren i Festskrift til ..., redigert av Gudleiv Bø, Novus Forlag ISBN 978-82-8390-041-5
* Ellers artikler i dagspressen og artikler om folkemusikk i diverse samleverk (bl.a. i ''Norges musikkhistorie'' b. 1 og 2) og bidrag på nettstedene: www.Wergeland2008 og www.Bjørnson2010.

== Musikk ==
Hun har tonesatt dikt av [[Henrik Wergeland|Wergeland]], [[Ingeborg Refling Hagen]], [[Hans Børli|Børli]] og [[N.F.S. Grundtvig|Grundtvig]]. Som sanger har hun bl.a. deltatt på
* ''Eivind Groven med hardingfele og seljefløyte på gamle og nye vegar''. Heilo, 1986
* ''Som symra rein og blå''. Heilo, 1999/1985

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Myhren, Dagne Groven}}
[[Kategori:Statsstipendiater]]
[[Kategori:Norske folkemusikere]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Norske litteraturprofessorer]]
[[Kategori:Ibsenforskere]]

Dagne Groven Myhren - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Annelingua: Supplert info og ref.