Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-14T05:49:51Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 14. apr. 2026 kl. 05:49
(Ingen forskjell)

nb>Dersen: /* Eldste skandinav */ "Langskalle" er et foreldet uttrykk med sterk knytning til pseudovitenskap.

2025-01-13T08:38:39Z

Eldste skandinav: "Langskalle" er et foreldet uttrykk med sterk knytning til pseudovitenskap.

Ny side

[[Fil:Cro-Magnon.jpg|thumb|[[Hodeskalle]]av Cro-Magnon-menneske, en anatomisk hovedtype av det moderne mennesket ''[[Homo sapiens]]'' som levde i vestre [[Eurasia]] under [[siste istid]] fra rundt 45 000 år siden i overgangen fra [[pleistocen]] til [[holocen]] for rundt 12 000 år siden.{{byline|Fra ''Musée de l'Homme'' i [[Paris]]}}]]
[[Fil:Silex_cromagnon_noir.jpg|thumb|upright 1.0|Skrape etter Cro-Magnon-mennesker i Louis Lartet-samlingen i [[Toulouse]].]]
'''Cro-Magnon-mennesket''' (av [[oksitansk]] [[dialekt]]: ''cros'' = «[[hule]]», og «Magnon» var navnet på funnstedets eier) er et foreldet navn på dem som i dag kalles «tidlig europeisk moderne menneske» (forkortet til EEMH på engelsk),<ref>Hoel, Ole Andreas: «Cro-Magnon-menneskene» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 2. januar 2024 fra [https://snl.no/Cro-Magnon-menneskene]</ref> en av hovedtypene innenfor ''[[Homo sapiens]]'', en [[art]] av [[menneske]]r av slekten ''[[Homo (aper)|Homo]]''. Denne typen mennesker levde i [[Europa]] i sen [[paleolittisk tid]] ([[steinalderen]]) fra omtrent {{formatnum:45000}} til {{formatnum:10000}} år siden, og er direkte forfedre til dagens mennesker.

Navnet stammer fra hulen [[Abri de Cro-Magnon]] ved Les Eyzies, [[Dordogne]] i det sørvestlige Frankrike, der de første [[fossiler|fossile]] funnene ble gjort sist i 1860-årene.<ref>[http://mennesketsoprindelse.dk/beroemte-lokaliteter/europa/frankrig/vezere-dalen-dordogne/ Funnstedet i Dordogne]</ref> Siden er det foretatt funn flere steder i Sentral-Europa.

Nyere forskning har vist at Cro-Magnon-mennesket ikke er en egen art eller [[underart]], men en del av den moderne menneskearten.

== Utgravninger ==
De første funnene av Cro-Magnon-mennesket fant sted da [[Geologi|geologen]] og [[paleontologi|paleontologen]] Louis Lartet i mars [[1868]] fant fem [[skjelett]]er i [[Abri de Cro-Magnon]] i Frankrike. Grotten inneholdt en stor fordypning som hadde beskyttet [[fossil]]ene. Skjelettene fremviste høy panne, høyreist gange og slank kroppsbygning som hos moderne mennesker. Tilsvarende er siden blitt funnet andre steder i Europa og i [[Midtøsten]].

Ikke-afrikanske folkeslag har trolig sitt opphav i østlige [[Afrika]] for omkring {{formatnum:100000}} år siden, og folkevandringen kan ha skjedd over både [[Sinaihalvøya|Sinai]] og over [[Gibraltar]], men mest trolig via [[Jemen]].<ref>Stephen Oppenheimer: ''Out of Eden, The peopling of the world'', London, 2003.</ref> Se også artikkelen ''[[Tidlige menneskelige folkevandringer]].'' [[Genetikk|Genetiske]] analyser har vist at folkevandringen spredte seg til [[Sør-Asia]], [[Sentral-Asia]], [[Midtøsten]], [[Nord-Afrika]] og Europa.<ref>[https://www3.nationalgeographic.com/genographic/atlas.html The Genographic Project: ''Atlas of Human Journey''] {{Wayback|url=https://www3.nationalgeographic.com/genographic/atlas.html |date=20080405232839 }}</ref><ref>Macaulay, Vincent et al: [http://www.bradshawfoundation.com/science-magazine.php ''Single, Rapid Coastal Settlement of Asia Revealed by Analysis of Complete Mitochondrial Genomes'']</ref>

Omstendighetene rundt og stedet for fossilene, sammen med stykker av skjell og dyretenner i det som synes å ha vært et halskjede, tyder på at de døde ble gravlagt med hensikt. Om Cro-Magnon-mennesket bevisst gravla sine døde, tyder det på at de praktiserte gravritualer, som å la gjenstander følge med i graven, og at de forstod at døde må dekkes til.<ref>[http://www.mnh.si.edu/anthro/humanorigins/ha/cromagnon.html Museum of Natural History] {{Wayback|url=http://www.mnh.si.edu/anthro/humanorigins/ha/cromagnon.html |date=20060707133653 }}</ref>

Analyser av skjelettenes [[patologi]] viser at denne gruppen førte et fysisk belastende liv. I tillegg til [[infeksjon]]er hadde flere skader på [[ryggvirvel]]en i nakken som tydet på traume, og den voksne kvinnen i hulen hadde overlevd en tid med en brist i kraniet. Disse skadene ville være livstruende selv i dag, og indikerer at Cro-Magnon-mennesker tok vare på hverandre.<ref>Museum of Natural History</ref>

=== Eldste skandinav ===
Den eldste skandinav det er funnet rester etter, er det velbevarte skjelettet av en mann på [[Fyn]] i [[Danmark]], ved Grøftebjergvej, selv om han i dag er utstilt på museum i [[Odense]].<ref>[https://www.tv2fyn.dk/assens/10000-aar-gammel-fynbo-faar-sit-eget-museum-men-hvem-var-han «10.000 år gammel fynbo får sitt eget museum»]</ref> Han ble funnet i 1941 under graving etter [[torv]] i en myr. Ettersom en bit av bekkenet manglet, og lemmene var spinkle, ble funnet med en del usikkerhet kjønnsbestemt som kvinne, «Koelbjergkvinden», antatt å ha vært 22-32 år gammel ved sin død. [[DNA]]-analyse fra 2017 avslørte at skjelettet tilhørte en mann i slutten av 20-årene, og [[karbon 14-datering]] tidfestet «Koelbjergmanden» til 8300 f.Kr., dvs. tidlig [[Maglemosekulturen|Maglemose-kultur]].<ref>Petersen, Hans Christian: «Koelbjergmanden» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 2. januar 2024 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Koelbjergmanden]</ref> Han er ett av svært få spor etter Maglemose-kulturens befolkning i Danmark. Han var ikke mer enn 155 cm høy, med kraftige kjevemuskler, som [[antropologi]]sk type nært beslektet med Cro-Magnon. Skjelettdelene ble funnet spredd og lå på forskjellig dybde i torven. Forklaringen må være at han druknet, og liket drev rundt til det løste seg opp, sank til bunns og leiret seg i torven etter hvert som den lille sjøen ble omdannet til en myr.<ref>Mogens Rud (red.): «Koelbjergkvinden», ''Arkæologisk ABC'' (s. 184), Politikens forlag, København 1972</ref>

== Cro-Magnon-menneskets liv ==
Cro-Magnon-menneskene levde fra omtrent {{formatnum:45000}} til {{formatnum:10000}} år siden i slutten av den paleolittiske epoken. De var [[anatomi]]sk moderne, gjennomsnittlig 165–170 cm høye, fremtredende hake, og skilte seg kun fra dagens etterkommere i Europa med en noe mer robust fysikk og en noen lengre kraniekapasitet.<ref>''Cro-Magnon'' (2007) i ''Encyclopædia Britannica''</ref> Av dagens moderne nasjoner er det [[Finland|finner]] og [[samer]] som står nærmest Cro-Magnon i antropologiske mål sammenlignet med nabofolk i [[Norden]].<ref>Markku Niskanen, Uleåborgs universitet: [http://www.mankindquarterly.org/samples/niskanenbalticcorrected.pdf ''The Origin of the Baltic-Finns from the Physical Anthropological Point of View''] {{Wayback|url=http://www.mankindquarterly.org/samples/niskanenbalticcorrected.pdf |date=20081002184956 }}</ref> Cro-Magnon fremviser en varmetilpasset kroppsform, helt ulik neandertalernes om var tilpasset et kaldt klima. De europeiske Cro-Magnon-[[fossil]]ene underbygger dermed hypotesen om opprinnelse i Afrika.<ref>[http://mennesketsoprindelse.dk/beroemte-lokaliteter/europa/frankrig/vezere-dalen-dordogne/ Funnstedet i Dordogne]</ref>

Cro-Magnon-menneskene levde i en [[jegere og samlere|jeger- og samlerkultur]]. De var meget dyktige jegere og deres våpen tilpasset [[villdyr]]ene de jaktet på, lagd av de materialer de hadde til rådighet, som stein, bein og tre. De jaktet på og spiste [[elg]], [[Bjørnefamilien|bjørn]], [[rein]] og andre ville dyr. De brukte restene til å lage nye verktøy og våpen, og av dyrenes skinn og hud lagde de klær og teltduker. De var meget dyktige håndverkere som lagde leirkrukker og [[skulptur]]er, og også de første som lagde [[hulemaleri]]er. Som [[neandertalere]] bodde de i både huler og telt. Man tror man at menneskene utviklet [[språk]] rundt denne tiden.

Cro-Magnon-menneskene hadde en balansert kost av kjøtt, [[korn]], vill [[gulrot]], [[rødbete]], [[Løkslekta|løk]], [[kålrot]] og annen mat. De var spesielt glad i [[fisk]], særlig fisk som var lett å få tak langs kysten som [[blåstål]] og [[blåstål|rødnebb]], [[berggylt]], og en del små [[torsk]] og [[makrell]]. Fra [[utgravning]]er i Sævar[[heller]]en ved [[Herand]] i [[Hardanger]] er det funnet benrester fra {{formatnum:9000}} år tilbake som er svært godt bevart. Til tross for at dette folket levde langt inne i fjorden og sannsynligvis hadde god tilgang på vilt, ble det spist mye sjømat,<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/VgE3p/det-gode-liv-under-helleren Øivind Ask: «Det gode liv under helleren»,] ''[[Bergens Tidende]]'' 30. august 2006</ref> foruten fisk også [[skalldyr]] som [[blåskjell]], [[strandsnegl]] og litt [[kamskjell]].<ref>Forskning.no: [http://www.forskning.no/artikler/2006/oktober/1160468260.47 Kjernesunne steinalderfolk] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2006/oktober/1160468260.47 |date=20130130054905 |df=iso }}</ref>

Bevarte gjenstander og levninger fra Cro-Magnon er hytter, hulemalerier, utskjæringer og [[spyd]] med spiss laget av dyregevir. De bevarte redskapene tyder på at de visste hvordan de skulle veve klær. De bodde i hytter av stein, leire, bein, kvister og dyreskinn. Disse tidlige menneskene benyttet [[mangan]] og [[jernoksider]] for å male bilder. De detaljerte hulemaleriene viser avanserte bilder av [[bison]]okser, [[mammut]], [[neshorn]] og [[hjort]]edyr i svart, rødt og fiolett. De ble malt for over {{formatnum:20000}} år siden i Vézère-dalen i Frankrike. Det er også funnet spor av mindre uthogde statuetter.<ref>NRK: [http://www.nrk.no/programmer/tv/schrodingers_katt/1.1853114 Cro-Magnon menneskene i Vézère-dalen]</ref>

For rundt {{formatnum:15000}} år siden kan de ha utviklet en [[månekalender]], ifølge en tolkning av et hulemaleri med tilsynelatende [[symbol]]ske elementer som kan vise [[månen]]s skiftende [[Månefaser|faser]].<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/975360.stm David Whitehouse: ''Oldest lunar calendar identified'', BBC 16. oktober 2000]</ref>

Flintredskapene som er funnet i tilknytning til sporene etter Crô-Magnon, har likhetstrekk med [[Aurignackulturen|Aurignac-kulturen]] som Louis Lartet identifiserte noen år før han fant skjelettene i Crô-Magnon.

== Kontakt med neandertalere ==
Cro-Magnon var neandertalernes samtidige, men i hvilken grad de to menneskeartene hadde kontakt med hverandre er uklart, heller ikke om den eventuelle kontakten var fredelig eller konfliktfylt. Imidlertid er mellom 1 og 4 % av moderne menneskers gener en arv fra neandertalerne, selv om det er uvisst hvor aktive disse genene er.<ref>[https://news.cornell.edu/stories/2023/06/lingering-effects-neanderthal-dna-found-modern-humans ''Neanderthal DNA found in modern humans'', 7. juni 2023]</ref> Fossilfunn viser at neandertalerne forsvant en gang for {{formatnum:10000}} til {{formatnum:15000}} år etter at de første homo sapiens kom til Europa. Om dette skjedde ved tap av oppholdssted eller gjennom direkte konfrontasjon gjenstår fortsatt for forskningen å finne ut av. Det er flere forskere som ser Cro-Magnon som grunnen til neandertalerne forsvant, skjønt [[Morfologi (biologi)|morfologisk]] synes det som om moderne mennesker sameksisterte med neandertalerne i opptil {{formatnum:60000}} år i [[Levanten]]<ref>Ofer Bar-Yosef & Bernard Vandermeersch, ''Scientific American'', April 1993, 94-100</ref> og i mer enn {{formatnum:15000}} år i Frankrike.<ref>Brad Gravina et al, Nature, 438, 51-56 (2005)</ref>

En studie fra [[2003]] over mitokondrie-DNA fra neandertalere og Cro-Magnon, utgitt av et spansk-italiensk forskerlag ledet av David Caramelli, konkluderte med at neandertalere lå langt utenfor rekken av det moderne menneske, mens Cro-Magnon-mennesket lå godt innenfor gjennomsnittet av dagens moderne europeeres DNA. To prøver fra Cro-Magnon ble klassifisert som haplogruppe N (mtDNA)<ref>Ofer Bar-Yosef & Bernard Vandermeersch, ''Scientific American'', april 1993, 94-100</ref> som forekommer hos de moderne befolkninger i Midtøsten, [[Nord-Afrika]] og Sentral-Asia. Haplogruppens etterkommere er funnet blant moderne befolkninger i [[Eurasia]] og [[urfolk i Amerika]].<ref>The Genographic Project: ''Atlas of Human Journey''</ref>

En [[Italia|italiensk]] undersøkelse av arvematerialet til ''Paglicci 23'', navnet er etter funnstedet i en hule ved Paglicci i Sør-Italia, som ble offentliggjort i 2008 viser at Cro-Magnon har nøyaktig den samme DNA-karakteristikken som hos moderne europeere. Arvematerialet avviker dessuten radikalt fra det som er påvist i tidligere DNA-prøver fra levninger av neandertalere.<Ref>Studien er tilgjengelig hos [http://www.plosone.org/article/fetchArticle.action?articleURI=info:doi/10.1371/journal.pone.0002700 ''Public Library of Science'' (PLoS)]</ref>

== Referanser ==
<references/>

==Se også==
*[[Menneskets evolusjon]]
*''Hulebjørnens klan'', en [[roman]] om Cro-Magnon-mennesker og neandertalere av [[Jean M. Auel]]

{{Portal|Historie|Arkeologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Steinalderen]]
[[Kategori:Arkeologi]]
[[Kategori:Arkaisk homo sapiens]]

Cro-Magnon-mennesket - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Dersen: /* Eldste skandinav */ "Langskalle" er et foreldet uttrykk med sterk knytning til pseudovitenskap.