Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-13T05:45:59Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2026 kl. 05:45
(Ingen forskjell)

nb>Orf3us: sorterer

2026-02-02T06:10:38Z

sorterer

Ny side

{{infoboks militær person
|ektefelle=Engeltje Sijverts, <br>[[Anna Pelt]]
}}
[[Fil:Standart Sultan Murad.JPG|thumb|En osmansk standart i forgylt sølv med turkiser, erobret i 1658 av Cort Adeler. Nationalmuseet i København.]]
'''Cort Sivertsen Adeler''' (født {{JULGREGDATO|26|12|1622|Lenke="sann"}} i [[Brevik]], død {{JULGREGDATO|15|11|1675|Lenke="sann"}}<ref>Chr. Bruun, ''Curt Sivertsen Adelaer'', Kjøbenhavn 1871.</ref> i [[København]]) var en norsk sjøoffiser og godseier.

== Navn ==
Cort Adeler het opprinnelig Kurt Sivertsen og han brukte også navneformen Adelaer. Som Ole Henrik Gjeruldsen skriver i sin biografi ''Cort Adeler • Sjømann og krigshelt fra 1600-tallet'' av 2018: «Cort brukte betegnelsen adelborst, som på nederlandsk betyr sjøkadett, som etternavn, ikke så unaturlig siden han hadde vært kadett i den nederlandske marinen. På denne tiden var det ikke uvanlig å ta betegnelsen på det yrke man hadde, som etternavn.» Og: «Da Cort giftet seg [2. gang] med [[Anna Pelt]] i 1662, skiftet han etternavn. Det er ved inngåelsen av dette ekteskapet at man møter navnet ‘Cort Siwertsen Adelaer’ for første gang. … / Det er forståelig at Cort ville kvitte seg med et etternavn som stod i misforhold til den høye posisjonen han hadde oppnådd, og at det var en passende anledning å gjøre det da han giftet seg med den fornemme frøken Anna Pelt. Cort tok da slektsnavnet Adelaer (Adeler). Adeler betyr ørn på nederlandsk. Navnet var antagelig en nederlandsk oversettelse av etternavnet Ørn, som dengang var kjent som slektsnavn i Telemark. Muligens kan navnet ha tilhørt morsslekten, fordi også hans yngre bror [[Niels Sørensen Adeler|Niels Søfrensen]], som senere ble amtmann i Bratsberg (Telemark), tok dette navnet.»

== I venetiansk tjeneste ==
Cort Adeler kom som 15-åring i tjeneste i den nederlandske flåten. Han kjempet i 1639 under admiralløytnant Maarten Tromp i slaget ved [[The Downs]]. Senere gikk han inn i [[Venezia|venetiansk]] krigstjeneste og i 1645 ble han kaptein for det innleide nederlandske skipet Grote St. Joris eller San Giorgio Grande. Han ble snart forfremmet på grunn av sin dyktighet og vant stor heder i kampen mot de osmanske tyrkerne, spesielt for sin deltagelse i slaget ved [[Dardanellene]] i 1654. Her senket han 15 osmanske galleier. I dette slaget kom Adeler, som fremdeles kommanderte San Giorgio Grande, i nærstrid med flaggskipet til den osmanske øverstkommanderende Ibrahim Pasja. Ifølge senere beretninger havnet Adeler og Ibrahim Pasja i nærkamp. Ibrahim Pasja hugget etter Adeler og traff ham i høyre arm, men Adeler tok da sverdet i venstre arm og drepte osmanen. Deretter skal Adeler ha brukt motstanderens eget sverd til å skille hans hode fra kroppen. Etter dette overga det osmanske skipet seg. Cort Adeler tok med seg Ibrahim Pasjas sverd og fane, som i dag kan ses i [[Nationalmuseet]] i [[København]]. Dagen etter dette sjøslaget mottok han også overgivelsen til festningen Tenedos.

Adeler ble for dette belønnet med Markusordenen og en livsvarig pensjon for seg og sine etterkommere. I 1660 ble han utnevnt til venetiansk viseadmiral.

== I dansk-norsk tjeneste ==
Adeler forlot Venezia i 1661 og arbeidet frem til 1663 for et nederlandsk handelshus. I 1663 fikk han tilbud fra den dansk-norske [[unionskonge]]n [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] om å komme til [[København]] for å ha viktige funksjoner i oppbyggingen av den dansk-norske marinen. Kongen utnevnte ham til generaladmiral og øverstkommanderende for den dansk-norske fellesflåten: Han fikk også [[adelsbrev]] og svært god betaling, noe som gjorde ham i stand til å kjøpe omfattende [[gods]]eiendommer i Danmark og Norge.

Den danske flåten hadde gjennom mange år forfalt, og Adelers hovedoppgave ble å lede et stort nybygningsprogram. Han tegnet og konstruerte selv orlogsskip basert på sine erfaringer fra Nederland og Venezia. Flere av dem var galleier etter mønster fra Middelhavet. Mellom 1663 og 1675 ledet han byggingen av rundt 30 nye orlogsfartøyer.

I 1675 brøt [[den skånske krig]] ut mellom [[Danmark-Norge]] og [[Sverige]]. Men før Adelaer rakk å løpe ut med flåten, døde han på sitt flaggskip den 5. november, 53 år gammel. På hans gravsted i København står en latinsk inskripsjon som sier at han var «Tyrkerne en skrekk, barbarerne en redsel, Candida et skjold, venetianerne en mur, hollenderne en heder, nordmennene en ære, den danske sjømakt en pryd. Nordens underverk.»

== Familie ==
Cort Adeler var sønn av den norsk-danske slekten [[Adeler (slekt)|Adelers]] stamfar Søren Jensen i Brevik. Hans etterkommere bodde dels i Norge – der slekten er utdødd i mannslinjen, og dels i Danmark, der først en mannslinje og så en kvinnelinje, ble utnevnt til [[friherre]]r. Medlemmer av disse linjene eide [[Dragsholm slott]], kjøpt 1694, som de fikk omdøpt til «Adelersborg» i sin eiertid. Også barna til hans bror, [[amtmann]] i [[Bratsberg]] Niels Søfrensen (død 1694 i [[Kragerø]]), brukte slektnavnet Adeler eller Adelaer. Blant dem var medlem av [[Slottsloven på Akershus|Slottsloven]] og stiftamtmann i Kristiansand [[Henrik Nielsen Adeler]] (1660–1718).<ref>Steffens, Haagen Krog, ''Kragerø by's historie 1666-1916'', Kristiania 1916.</ref>

Cort Adeler kjøpte blant annet godseiendommen [[Gjemsø kloster]] ved [[Skien]]. Hans etterkommere eide denne inntil 1800-tallet da den ble solgt til [[eidsvollsmann]]en [[Didrich von Cappelen]]. Blant Cort Adelers etterkommere var [[stiftamtmann]]en [[Fredrik Georg Adeler]] (død 1810) som titulerte seg blant annet «Herre til Giemsøe Kloster».

På [[Rød herregård]] i [[Halden]] oppbevares fremdeles noen av Cort Adelers eiendeler, fordi hans tippoldebarn Annette Beate von Wackenitz, hvis mor var født Adeler, giftet seg med Niels Anker (1764–1812). Blant annet Cort Adelers skipskiste fra tiden i den venetianske flåten, står utstilt i hallen. Hans danske adelsbrev og andre dokumenter skal finnes på [[Marinemuseet]] i Horten. Andre gjenstander fra ham, som Ibraham [[Pasja]]s forgylte [[fane]]topp, kan ses på [[Det danske Nationalmuseet|Nasjonalmuseet]] i København.<ref>http://www.kunstkammer.dk/H_R/FRIIIA4.shtml kunstkammer.dk</ref> Han ble begravet i [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue kirke]] i samme by.

Flere norske kommuner har hedret ham med [[Cort Adelers gate]].

== Våpenskjold ==
[[Fil:Solum Kirke (Adeler).JPG|thumb|Familien Adelers våpen fra Solum kirke.]]
Cort Adelers danske adelsvåpen er et firedelt [[våpenskjold]] med i 1. [[felt (heraldikk)|felt]] en halv [[flakt ørn]] (= Adelaer på [[nederlandsk]]), i 2. felt et tyrkerhode på spissen av en [[kårde]] holdt av en arm fra en sky (vanlig sørøsteuropeisk merke for kriger med [[tyrker]]ne), i 3. felt en befestet by eller [[borg]] ([[Venezia]] eller forsvars-[[symbol]]), og i 4. felt tre [[halvmåne]]r (symbol for tyrkerne<ref>[[Carl-Alexander von Volborth]]: Alverdens heraldik i farver, København 1972 side 204.</ref>). Midt på er det et [[hjerteskjold]] med et skip for fulle seil. [[Hjelmtegn]]et har sjøfartens gudinne, [[Fortuna]], med et skipsseil i hendene over hodet og stående på en kule, mellom henholdsvis tre og fire [[standart]]er, hver med tre halvmåner og med stengene stukket ned i små [[oppvoksende]] skipsstevner.

Cort Adelers etterkommere har brukt dette våpenet som [[slektsvåpen]], og det finnes blant annet malt på [[galleri]]fronten i [[Solum kirke]], og skåret ut i tre på en portfylling fra Gjemsø kloster. Hans etterkommere som ble danske [[friherre]]r, har våpenet med flere tilleggsfigurer.

I Venezia, før adlingen i Danmark, brukte Cort Adeler dette våpenet, men uten hjerteskjoldet. Hans brorsønn [[Henrik Nielsen Adeler|Henrich Adelaer]], brukte i [[segl]] 1706-07 et [[skjold (heraldikk)|skjold]] med bare en ørn som ser bakover og sitter på en gren, og som hjelmtegn en Fortuna mellom to ørnevinger.

==Se også==
* [[Adeler (slekt)]]

==Referanser==
<references />

==Litteratur==
*Bruun, Christian, ''Curt Sivertsen Adelaer'', København 1871.
* [[Danmarks Adels Aarbog]] 1906, København 1906.
* Flindt, Anne Marie, ''Cort Adlers krigsbytte – sandhed eller myte?'' Det Indianske Kammer, Nationalmuseet 1979.
*[[Ole Henrik Gjeruldsen|Gjeruldsen, Ole Henrik]], ''Cort Adeler. Sjømann og krigshelt fra 1600-tallet,'' Oslo 2018.
*Holck, Preben, ''Cort Adeler'', København 1934.
* [[Hans Krag|Krag, Hans]], ''Norsk [[heraldisk]] mønstring fra [[Frederik IV]]'s regjeringstid 1699-1730'', [[Kristiansand]] 1955.
* Steffens, Haagen Krog, ''Kragerø by's historie 1666-1916'', Kristiania 1916.
* [[Hallvard Trætteberg|Trætteberg, Hallvard]], ''Norges våbenmerker. Norske [[kommunevåpen|by-]] og adelsvåben'', utgitt av Kaffe Hag, [[Oslo]] 1933.
*Aas, L., ''Cort Adeler. Den norske sjøhelt'', Oslo, 1944.
*[[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]], «[[Heraldisk]] forherligelse av Cort Adeler» ''Ætt og Annet'' nr 112, [[Grenland]] Ættehistorielag, [[Skien]] oktober 2020, side 25-27. Nettversjon her:[http://www.cortadelerselskabet.no/2020/10/28/heraldisk-forherligelse-av-cort-adeler/]

== Eksterne lenker ==
[http://heraldikk.blogspot.com/ Flere avbildninger av våpenskjoldet er lagt ut på Arnstein Rønnings nettsted]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Adeler, Cort}}
[[Kategori:Norske admiraler]]
[[Kategori:Adelige nordmenn]]
[[Kategori:Norske godseiere]]
[[Kategori:Slekten Adeler|Cort Adeler]]
[[Kategori:Personer fra Porsgrunn kommune]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]

Cort Adeler - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Orf3us: sorterer