Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-15T20:02:19Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2026 kl. 20:02
(Ingen forskjell)

nb>Orland: +ref

2025-01-19T11:55:33Z

+ref

Ny side

{{Infoboks politiker
| verv = [[Høyrekvinnene|Høyrekvinnenes formann]]
| periode = 1958–1966
| forgjenger = [[Johanna Thorén]]
| etterfølger = [[Berte Rognerud]]
| verv2 = [[Høyre|Høyres 2. viseformann]]
| periode2 = 1954–1958
| forgjenger2 = [[Sjur Lindebrække]]
| etterfølger2 = [[Håkon Kyllingmark]]
| verv3 = [[Stortingsrepresentant]]
| periode3 = 1. januar 1954–30. september 1961
| valgkrets3 = [[Vestfold|Vestfold fylke]]
| periode4 = 4. desember 1945–31. desember 1953
| valgkrets4 = [[Kjøpstedene i Vestfold fylke]]
}}
'''Claudia Ambrosia Olsen''' (1896–1980) var en [[norsk politikk|norsk politiker]] ([[Høyre|H]]) fra [[Tønsberg]]. Hun var [[stortingsrepresentant]] for [[kjøpstedene i Vestfold fylke]] 1945–1953 og for [[Vestfold]] fylke 1954–1961.<ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1958 | avis = Tønsbergs Blad 1958.11.28 | tittel = Våre representanter på Stortinget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_tonsbergsblad_null_null_19581128_89_276_1 | side =11, 15 }}</ref> Hun var Høyres fremste sosial- og kvinnepolitiske stemme i hele sin tid på tinget. Allerede fra ungdommen var hun sterkt interessert i humanitære, sosiale og religiøse spørsmål.<ref name="Helberg">{{Kilde bok|forfatter=Helberg, Leif|år=1958|tittel=Høire i Vestfold. Fra omkring 1870 til 1958|utgivelsessted=Tønsberg|side=326–330|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011308101}}</ref> Hun ble også regnet som en [[feminisme|feminist]] lenge før kvinneopprøret i 1970-årene.<ref name="Hellberg">{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Claudia_Olsen|tittel=Claudia Olsen|verk=Norsk biografisk leksikon|utgiver=snl.no|forfatter=Hellberg, Lars|besøksdato=15. juli 2018}}</ref> Olsen var den første kvinnen som ble formann i en av Stortingets fagkomiteer, nemlig i [[Stortingets helsekomité]] i 1945. Senere var hun 2. viseformann i Høyre 1954–1958 og formann i [[Høyrekvinners Landsforbund]] 1958–1966.

== Familie, yrkesliv og motstandsarbeid ==
Hun vokste opp i enkle kår i Tønsberg som datter av skipstømmermann Andreas Olsen (1848–1910) og hustru Tellefine Christensen (1865–1939). Familien bodde i en gammel brakkebygning innredet med små leiligheter, i nærheten av [[Kaldnes Mekaniske Verksted]]. Etter at faren døde, levde moren av strikking og understøttelse fra fattigkassen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037132008620|tittel=Folketelling 1900 for 0705 Tønsberg kjøpstad|utgiver=Digitalarkivet|besøksdato=15. juli 2018}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036488012848|tittel=Folketelling 1910 for 0705 Tønsberg kjøpstad|utgiver=Digitalarkivet|besøksdato=15. juli 2018}}</ref> Moren hadde religiøse interesser og stilte hjemmet til rådighet for misjonsmøter.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Israelsmission har møte hus fru Tellefine Olsen …|publikasjon=Tønsbergs Blad|dato=11. september 1917|side=3|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_tonsbergsblad_null_null_19170911_49_212_1}}</ref>

Etter folkeskolen gikk hun ungdomsskole (kristen folkehøyskole). Deretter var hun assistent ved Tønsberg rasjoneringskontor i et års tid før hun gikk [[handelsskole]] 1917–1918. Olsen var bokholder i fonds- og aksjemeglerfirmaet Hans A. Bugge & Co. 1918–1922 og sekretær ved Tønsberg ligningskontor 1922–1927. I 1927 ble hun kasserer ved Tønsberg Aktietrykkeri, som stod for trykkingen og utgivelsen av byens ledende avis, ''[[Tønsbergs Blad]]''.<ref name="Hellberg" />

Claudia Olsen forble ugift. Hun hadde to brødre, Sverre og Olav, som begge seilte med [[flytende hvalkokeri]]er for Tønsberg-redere, senere for [[Nortraship]] i den norske handelsflåten under den andre verdenskrig. De ble hedret for innsatsen med [[Krigsmedaljen]]. Olav døde i en ulykke til sjøs i 1943, mens Sverre overlevde krigen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.krigsseilerregisteret.no/no/sjofolk/510648/|tittel=Sverre Andreas Olsen|utgiver=Krigsseilerregisteret|besøksdato=15. juli 2018}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.krigsseilerregisteret.no/no/sjofolk/665547/|tittel=Olav Christian Olsen|utgiver=Krigsseilerregisteret|besøksdato=15. juli 2018}}</ref>

Under krigen bidrog Claudia Olsen selv til [[hjemmefronten]]:

<blockquote>«Under krigen var hun engasjert i arbeidet med å skaffe mat til barn og gamle. Hun arbeidet i [[Nasjonalhjelpen]] og for [[Svenska Norgehjälpen]] i Tønsberg. Hun hjalp sjømannsfamilier, frigitte fanger fra [[Berg interneringsleir]] og hjemmestyrkene i Tønsbergdistriktet, og hadde dessuten ansvaret for prestens lønninger. Prestene i den norske kirke som nektet å følge Nasjonal Samlings forordninger ble under krigen lønnet ved innsamlede private midler […] Under en tysk rassia i Tønsbergs Blad i april 1945, fikk hun sendt regnskapet over de innsamlede midlene vekk. Det var en visergutt som løp over til nærmeste bank og depotsjefen Ruth Horgen. Der var regnskapet i trygge hender.»<ref>{{Kilde www|url=http://www.871.no/2017/03/08/sjomannsdatteren-som-ble-stortingspolitiker/|forfatter=Nilsen, Thomas|dato=8. mars 2017|tittel=Sjømannsdatteren som ble stortingspolitiker|utgiver=871.no|besøksdato=15. juli 2018|arkiv-dato=2018-07-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180715210815/http://www.871.no/2017/03/08/sjomannsdatteren-som-ble-stortingspolitiker/|url-status=yes}}</ref></blockquote>

== Politisk arbeid ==
Hun var medlem av Tønsberg bystyre 1928–1931 og 1933–1945, herav skolestyret 1932–1934 og formannskapet 1933–1945. Hun bekledte en lang rekke tillisverv i partiorganisasjonen, herunder styremedlem og senere viseformann i [[Tønsberg Høyre]] fra 1932, formann i Tønsberg Høyrekvinner 1938–1947, formann i Vestfold Høyrekvinner 1938–1947, medlem av Høyres sentralstyre i 1945 og 1954–1966, viseformann i Høyrekvinnene 1945–1954, medlem av Høyres programkomité i 1947 og 1951, 2. viseformann i Høyre 1954–1958, medlem av Høyres landsstyre 1958–1966 og formann i Høyrekvinnene 1958–1966.

Foran stortingsvalget 1945 ble Olsen løftet frem som kandidat under nominasjonen av [[Realph Norland]]. Ved valget samme år ble hun innvalgt på Stortinget fra kjøpstedene i Vestfold, altså [[Holmestrand]], [[Horten]], [[Larvik]], [[Sandefjord]], [[Stavern]] og Tønsberg. Hennes motstandere under nominasjonen ble raskt gjort til skamme, og sin første tale på Stortinget viet hun sjømennene og deres ektefellers kår. Sjøfolkene og især [[krigsseiler]]ne ble Olsens merkesak ved siden av [[trygd]]epolitikken.<ref name="Helberg" /> Ved behandlingen av saken om [[Nortraships hemmelige fond]] i Stortinget i 1948 stemte Olsen mot regjeringen og sammen med kommunistene for at sjøfolkene skulle få utbetalt de tilbakeholdte hyrene.<ref>Vetlesen, 1981, s. 14</ref>

De første vintrene etter krigen var det mangel på dameullstrømper, som følge av varerasjoneringen. For menns del fantes det både sokker og strømper å få tak i, men det var ennå ikke vanlig for kvinner å bruke langbukser, så kvinnene behøvde strømper som kunne festes med stroper. Det manglet også dameundertøy. Da Olsen tok opp dette gjennom en interpellasjon i Stortinget, og nevnte «de altfor store og blondebesatte kvinneunderbusker regjeringen Nygaardsvold hadde brakt med fra London», ble «Claudias unevnelige» gjenstand for mange morsomheter blant politikere og journalister. «De unevnelige» var, ifølge [[Birgit B. Wiig]], «den eneste betegnelse en anstendig mannlig politiker kunne brukt om et slikt plagg». Protestene førte i 1948 til at kvinneorganisasjoner heretter ble konsultert av [[Handelsdepartementet (Norge)|Handelsdepartementet]] i slike spørsmål.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Wiig, Birgit B.|år=1984|tittel=Kvinner selv. Den skjulte Norgeshistorien fra vår nære fortid|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|side=66–68|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052308100|isbn=82-02-09833-5}}</ref>

Hun var tungt involvert i det trygdepolitiske arbeidet frem til innføringen av [[Folketrygden]] i 1967, men hun var også spesielt engasjert i forsvarspolitikk.<ref name="Hellberg" /> Under en debatt i 1950-årene ble Olsen beskrevet som «det eneste mannfolk i Høyres stortingsgruppe» av [[Sverre Løberg]] fra [[Arbeiderpartiet]].<ref name="Hellberg" /> Olsen ble formann i Stortingets helsekomité i 1945, som den første kvinnelige komitéformann i Stortingets historie, og fortsatte som nestformann og medlem i [[Stortingets sosialkomité]] da Helsekomiteen inngikk i denne fra 1950.

== Utmerkelser ==
Hun var ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] fra 1961<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080301087|tittel=Ordener|forfatter=Torgersen, Rolf Normann|forlag=Nye Atheneum|isbn=8273341488|side=|utgivelsesår=1987}}</ref>, kommandør av den svenske [[Vasaordenen]] og innehaver av [[Norges Forsvarforenings hederstegn]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}

{{Stortingsrep 1945–1949}}{{Stortingsrep 1950–1953}}{{Stortingsrep 1954–1957}}
{{Stortingsrep 1958–1961}}
{{Portal|Konservatisme}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Olsen, Claudia}}
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Vestfold]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for kjøpstedene i Vestfold]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1958–1961]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1954–1957]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1950–1953]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1945–1949]]
[[Kategori:Høyres ledelse]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i Tønsberg]]
[[Kategori:Høyre-politikere i Vestfold]]
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Vasaordenen]]
[[Kategori:Personer fra Tønsberg kommune]]

Claudia Olsen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Orland: +ref