Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-16T18:22:20Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2026 kl. 18:22
(Ingen forskjell)

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur

2024-10-13T21:09:09Z

Fjerner Portal:litteratur

Ny side

{{Infoboks forfatter}}
'''Christopher Fry''' (født [[18. desember]] [[1907]], død [[30. juni]] [[2005]]) var en [[England|engelsk]] dramatiker. Han er best kjent for sine [[drama]] på [[Poesi|vers]], særlig ''The Lady's Not for Burning'', som gjorde ham til en betydelig kraft i britisk teater på [[1940-tallet|1940-]] og [[1950-tallet]].

== Biografi ==
Fry ble født som Arthur Hammond Harris i Bristol. Han var sønn av Charles John Harris, en byggmester som pensjonerte seg tidlig for å arbeide fulltid som lisensiert lekmann som leser bibeltekster i [[Den engelske kirke]], og hans hustru Emma Marguerite Hammond (Fry).<ref name="nyt">Nightingale, Benedict (5. juli 2005): [http://www.nytimes.com/2005/07/05/theater/05fry.html «Christopher Fry, British Playwright in Verse, Dies at 97»]. ''The New York Times''.</ref> Mens han fortsatt var ung tok hans morens pikenavn ettersom han på svært spinkelt grunnlag trodde han at hun var beslektet med [[Vennenes samfunn|kvekeren]] og fengselsreformatoren [[Elizabeth Fry]] fra [[1800-tallet]].<ref name="nyt" /> Han tok også Elizabeth Frys tro og ble kveker.

Etter å ha gått på Bedford Modern School, hvor han skrev flere amatørskuespill, ble han lærer, arbeidet i barnehagen Bedford Froebel Kindergarten og Hazelwood School i [[Limpsfield]] i [[Surrey]]. På [[1920-tallet]] møtte han poeten [[Robert Gittings]], som ble hans livslange venn.<ref>Tolley, G., ''Gittings, Robert William Victor (1911–1992)'' i ''[[Oxford Dictionary of National Biography|ODNB]]'' [http://www.oxforddnb.com/view/article/51049 online] (subskripsjon er nødvendig)</ref>

Som [[Pasifisme|pasifist]] protesterte han samvittighetsfullt i løpet av [[den andre verdenskrig]], og tjenestegjorde i de ikke-stridende styrkene, en del av tiden renset han [[London]]s kloakkanlegg.<ref name="nyt" />

Senere i livet levde Fry i landsbyen East Dean i [[West Sussex]]<ref>{{Kilde www |url=http://lib.rochester.edu/camelot/intrvws/fry.htm |tittel=Interview with Christopher Fry |besøksdato=2009-05-19 |arkiv-dato=2008-05-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080530125845/http://www.lib.rochester.edu/camelot/intrvws/fry.htm |url-status=død }}</ref>, og døde av naturlige årsaker i [[Chichester]] i [[2005]]. Hans hustru, Phyllis, som han giftet seg med i [[1936]], døde i [[1987]]. Han etterlot seg en sønn, Tam.

== Teaterforfatter ==
=== Tidlige år ===
Fry ga opp sin karriere som lærer i [[1932]] for å grunnlegge teaterlaget Tunbridge Wells Repertory Players som han ledet i tre år, regisserte den engelske premieren av [[George Bernard Shaw]]s stykke ''Village Wooing'' i [[1934]]. Hans eget skuespill om doktor [[Thomas John Barnardo]], grunnleggeren av barnehjemmene, ble turnert i en amatørproduksjon i [[1935]] og [[1936]], og en av de skuespillerne som deltok var en ung [[Deborah Kerr]].

Hans profesjonelle karriere begynte å ta av da han fikk en bestilling fra sogneprest i [[Steyning]], [[West Sussex]], til å skrive et skuespill som feiret den lokale helgenen sankt Cuthman. Stykkets tittel ble ''The Boy With A Cart'' og kom i [[1938]]. [[Tewkesbury Abbey]] bestilte hans neste skuespill, ''The Tower'', skrevet i [[1939]], som ble sett av blant annet poeten [[T. S. Eliot]], som ble en venn av Fry og som har blitt beskrevet som påvirket hans litterære liv<ref name="nyt" />. I [[1939]] ble Fry også kunstnerisk direktør av [[Oxford Playhouse]].

Etter den andre verdenskrig skrev han en [[komedie]], ''A Phoenix Too Frequent'', som ble produsert av [[Mercury Theatre]], London, i [[1946]], med [[Paul Scofield]] i hovedrollen. ''The Firstborn'' ble satt opp av Oxford Playhouse i [[1946]]. I [[1948]] skrev han et bestillingsverk for festivalen i [[Canterbury]], ''Thor, With Angels''.

=== Betydelige verker ===
Fry fikk bestilling av [[Alec Clunes]], sjef for [[Arts Theatre]] i London til å skrive et skuespill. Resultatet, ''The Lady's Not for Burning'', ble første gang spilt der i [[1948]], regissert av skuespilleren [[Jack Hawkins]]. På grunn av dens suksess ble det flyttet over til [[West End]] hvor det gikk i ni måneder og hadde [[John Gielgud]], [[Richard Burton]] og [[Claire Bloom]] i besetningen. Det ble deretter flyttet over til [[Broadway]] i [[USA]] i [[1950]], igjen med Burton i hovedrollen. Dette stykket er det mest fremførte av alle hans stykker og inspirerte den britiske statsministeren [[Margaret Thatcher]] til å uttalte, «You turn if you want to — the lady’s not for turning», ved [[Det konservative parti (Storbritannia)|Det konservative partis]] konferanse i [[1980]].<ref>Margaret Thatchers sitat i ''The Penguin Dictionary of Twentieth-Century Quotations'', redigert av J. M. & M. J. Cohen, (Viking, 1993)</ref>

I [[1950]] tilpasset Fry en oversettelse av den franske dramatikeren [[Jean Anouilh]]s ''Invitation to the Castle'' som ''Ring Round the Moon'' for direktøren [[Peter Brook]]. Han skrev også ''Venus Observed'' som ble produsert for [[St James's Theatre]] av [[Laurence Olivier]]. ''A Sleep Of Prisoners'' fulgte i [[1951]], først fremført ved St Thomas' kirke i [[Regent Street]], London, i 1951, og turnerte senere med [[Denholm Elliott]] og [[Stanley Baker]].

''The Dark Is Light Enough'' var et vinterstykke med [[Edith Evans]] i [[1954]] og det tredje av en kvartett av såkalte sesongstykker. Det fulgte ''The Lady’s Not For Burning'' (våren) og ''Venus Observed'' (høsten), og ble fulltallig i [[1970]] med ''A Yard Of Sun'' som representerte sommeren.

Hans neste skuespill var oversettelser av franske drama: ''The Lark'', en tilpasning av Jean Anouilhs ''L'Alouette'' (''Lerken'') i [[1955]]; ''Tiger At The Gates'', basert på [[Jean Giraudoux]]' ''La Guerre de Troie n'aura pas lieu'', også i 1955; ''Duel of Angels'', tilpasset fra Giraudouxs ''Pour Lucrèce'', i [[1960]]; og ''Judith'', igjen av Giraudoux, i [[1962]].

Selv om Fry levde fram til 2005 falt hans poetiske dramastil av moten i møtet med en ny bølge av unge dramatikere på [[1950-tallet]] som britisk presse kalte for «sint unge menn». Til tross for at han arbeidet nesten utelukkende for filmindustrien på [[1960-tallet]], fortsatte han å skrive skuespill, blant annet ''Curtmantle'' for [[Royal Shakespeare Company]] i 1961, og ''A Yard of Sun'', det fjerde i hans sesongkvartett, for [[Nottingham Playhouse]] i 1970.

I løpet av de neste ti årene konsentrerte han seg om ytterligere oversettelser, blant annet [[Henrik Ibsen]]s ''[[Peer Gynt]]'' og [[Edmond Rostand]]s ''[[Cyrano de Bergerac]]'' som ble satt opp av [[Chichester Festival Theatre]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.roguesandvagabonds.co.uk/cgi-bin/newslist.pl?bid=10157&num=6&coinc=0 |tittel=Artikkel om teaterhistorie hos Rogues and Vagabonds |besøksdato=2009-05-19 |arkiv-dato=2009-01-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090116151820/http://www.roguesandvagabonds.co.uk/cgi-bin/newslist.pl?bid=10157&num=6&coinc=0 |url-status=død }}</ref>

Hans siste stykke, ''A Ringing Of Bells'', ble bestilt av hans gamle skole, Bedford Modern School, og ble framført der i [[2000]]. Det påfølgende året ble ny oppsetning spilt ved National Theatre.

=== Fornyet liv ===
Fornyelser av hans teaterstykker omfattet en scenelesning av ''The Lady's Not For Burning'' ved [[Royal National Theatre]] i [[2001]] som ett av de 100 beste stykker fra 1900-tallet, med skuespillerne [[Alex Jennings]], [[Prunella Scales]] og [[Samuel West]]. Sistnevnte gikk videre med å produsere ''The Lady’s Not For Burning'' for Chichester Festival Theatre's Minerva Theatre i [[2002]] med [[Nancy Carroll]] og [[Benjamin Whitrow]] i hovedrollene. I [[2007]] ble stykket satt opp i en ny oppsetning ved [[Finborough Theatre]] i London.

''Ring Round The Moon'' ble satt opp for [[Theatre Royal Haymarket]] i årene [[1967]]–[[1968]] med [[John Standing]] og [[Angela Thorne]] i hovedrollene. I [[2008]] ble det atter satt opp i ny utgave, regissert av [[Sean Mathias]], atter med Angela Thorne som nå hadde avansert fra rollen som unge Diana til rullestol-lenkede madame Desmortes. Andre i besetningen omfattet J.J. Feild, Joanna David, Belinda Lang, John Ramm og Leigh Lawson.<ref>[http://www.thestage.co.uk/reviews/review.php/19894/ring-round-the-moon Stage review of the Playhouse Theatre 2008 revival of Ring Round the Moon]</ref>

== For film og TV ==
På begynnelsen av 1950-tallet ble mange av Frys teaterstykker tilpasset for filmen, hovedsakelig for TV. En av de nyeste ([[1987]]) var ''The Lady’s Not For Burning'' for [[Yorkshire TV]] med [[Kenneth Branagh]] i hovedrollen.

I 1954 samarbeidet han med [[John Cannan]] på et manus for en filmversjon av [[John Gay]]s ''The Beggar's Opera'' (''[[Tiggeroperaen]]'') for regissør [[Peter Brook]] og med [[Laurence Olivier]] i hovedrollen. Han var også en av forfatterne av den klassiske filmen ''[[Ben Hur]]'' fra [[1959]], regissert av [[William Wyler]]. Han samarbeidet på flere andre filmmanus, blant annet ''Barabbas'', som hadde [[Anthony Quinn]] i hovedrollen (1961), og ''The Bible'' (1966), regissert av [[John Huston]], i 1966.

== Priser ==
* Hans teaterstykke ''The Tiger At The Gates'' ble nominert for en ''[[Tony Award]]'' for beste tilpasning til film i [[1956]]
* Han ble æret med ''Dronningens gullmedalje'' for poesi i 1962.
* Han ble æret med ''Benson Medal'' i 2000.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Fry, Christopher}}
[[Kategori:Personer fra Bristol]]
[[Kategori:Britiske dramatikere]]
[[Kategori:Britiske forfattere]]
[[Kategori:Pasifister]]

Christopher Fry - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur