Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-03T07:42:15Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2026 kl. 07:42
(Ingen forskjell)

nb>Znuddel: Utvider

2025-05-05T11:05:13Z

Utvider

Ny side

{{Infoboks skulptur
| tittel = «Christiestøtten»
| bilde =200 Bergen. Præsident Christies Statue - no-nb digifoto 20160205 00116 bldsa PK20512.jpg
| bildetekst = <small>Postkort: [[Mittet & Co.]]</small>
| annen tittel =«Christies monument»
| kunstner = [[Christopher Borch]] (1817–1896)
| år = Reist 1868, flyttet 1926
| type = [[Statue|Portrettstatue]] på sokkel med løvefigur utformet av [[Wilhelm Rasmussen]], til minne om [[Wilhelm Frimann Koren Christie]]
| eier =
| giver =
| inskripsjon =
| lengde =
| bredde =
| høyde =
| land =
| region =
| by = [[Bergen]]
| museum = Muséplassen foran [[Bergen Museum]]
| posisjonskart =
| breddegrad =
| lengdegrad =
| comcat = Christiestøtten
}}

'''Christiestøtten''' er et minnesmerke i [[Bergen]] reist til ære for [[Wilhelm Frimann Koren Christie]] i 1868. Monumentet står på Muséplassen, en åpen plass foran [[De naturhistoriske samlinger]] ved [[Universitetsmuseet i Bergen]].

== Bakgrunn ==
Christie var [[Liste over eidsvollsmenn|eidsvollsmann]] og ble valgt til den første [[Stortingspresident|stortingspresidenten]] i 1814. Som leder av [[Riksforsamlingen|forhandlingene med svenskene]] høsten 1814 var det i stor grad hans fortjeneste at [[Norges Grunnlov|den norske grunnloven]] ble bevart ved [[Den svensk-norske union|unionen med Sverige]]. Han innehadde flere ledende verv på [[Stortinget]] i årene etter, og i 1825 stiftet han [[Universitetsmuseet i Bergen|Bergens Museum]], som han ledet i 24 år.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Wilhelm Frimann Koren Christie|url=https://snl.no/Wilhelm_Frimann_Koren_Christie|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2025-03-25|besøksdato=2025-05-04|språk=no|fornavn=Anders Bjarne|etternavn=Fossen}}</ref>

For å hedre Christies innsats for nasjonen ble det i 1860-årene startet en landsomfattende innsamlingsaksjon der målet var å reise en offentlig statue som et varig uttrykk for nasjonal takknemlighet. Støtten ble finansiert utelukkende av disse innsamlede midlene.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Christiestøtten|url=https://marcus.uib.no/instance/monument/1d215564-e0d6-401e-ae1c-a20c83a62e6c.html|fornavn=Christopher|etternavn=Borch|språk=no|besøksdato=2025-05-04}}</ref>

== Avduking og mottakelse ==
Christiestøtten ble avduket den 17. mai 1868, på [[17. mai (grunnlovsdag)|nasjonaldagen]] og ved grunnlovens 54-årsjubileum. [[Bergen bystyre]] vedtok oppføringen av statuen, som da ble det første offentlige portrettmonumentet i Norge. I forbindelse med markeringen fremførte komponisten [[Edvard Grieg]] en [[kantate]] til Christiestatuens ære, med tekst av dikteren [[Andreas Munch]]. Kantaten – med tittelen ''«Kantate ved avsløringen av Christie-stauen»'' – ble spesielt skrevet for denne anledningen.<ref>{{Kilde www|url=https://samla.w.uib.no/category/gater/#:~:text=Caf%C3%A9?%20Christiest%C3%B8tta%20vart%20avduka%20i,H%C3%B8yr%20kantata%20her%20og|tittel=gåter – SAMLA|besøksdato=2025-05-04|dato=2024-07-01|språk=nn-NO}}</ref> Avdukingen fant sted i godt vær og samlet en stor folkemengde. ''[[Norsk Folkeblad]]'' skrev at «Afsløringen [var] begunstiget av det skjønneste Vejr, og en umaadelig Menneskemasse var paa Benene».<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.uib.no/sites/w3.uib.no/files/attachments/den_bergenske_17._mai-feiring_i_gamle_dage_web.pdf|tittel=Den bergenske 17. mai-feiring i «gamle Dage»|besøksdato=2025-05-04|forfattere=Bjørn-Arvid Bagge|forlag=Seksjon for Spesialsamlinger, Universitetsbiblioteket i Bergen}}</ref>

Seremonien ble gjennomført med fanfarer, militær æresbevisning, salutt fra Bergenhus og tre ganger tre hurra fra publikum. Før selve avdukingen ble første del av en kantaten fremført, etterfulgt av en tale av [[sorenskriver]] [[Ole Bøgh]], mens en telegrafisk hilsen fra [[Karl IV|kong Karl IV]] ble opplest av [[Stiftamtmann|stiftsamtmann]] [[Paul Meyer Smit]]. Kvelden ble avsluttet med korsang, illuminasjon av monumentet og fyrverkeri fra [[Lille Lungegårdsvannet|Lungegårdsvannet]].<ref name=":0" />

== Flytting til Muséplassen ==
Etter [[Bergensbrannen 1916|bybrannen i 1916]] ble Christiestøtten fjernet fra Torgallmenningen og satt i midlertidig lagring. Den omfattende bybrannen førte til store endringer i Bergens sentrum og byplan, og det ble ikke ansett som hensiktsmessig å returnere monumentet til sin opprinnelige plassering.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel=Til medborgernes sande vel : Det Nyttige Selskab 1774-1974|etternavn=Espelid|fornavn=Knut L.|utgiver=AS John Grieg|år=1975|isbn=82-7129-005-3|side=451}}</ref>

Skipsreder og politiker [[Johan Ludwig Mowinckel]] var en av dem som tok til orde for å gjenreise statuen foran Bergens Museum. I 1918 foreslo han for [[Det Nyttige Selskab]], der han satt i styret, skulle benyttes til å anlegge en plass for støtten foran Bergens Museum.<ref name=":2" />

En komité bestående av stadskonduktør Richard Tønnesen, arkitekt [[Egill Reimers]], arkeolog [[Haakon Shetelig]] og museumsdirektør [[Johan Bøgh]] fikk ansvar for å organisere arbeidet. Arkitektene [[Finn Berner]] og [[Ole Lind Schistad]] vant i 1919 en konkurranse om utformingen av plassen, og entreprenør Lauritz Madsen fikk byggeoppdraget. Etter forsinkelser og debatt om kommunal medfinansiering startet byggearbeidene 24. august 1924.<ref name=":3">{{Kilde bok|tittel=Til medborgernes sande vel : Det Nyttige Selskab 1774-1974|etternavn=Espelid|fornavn=Knut L.|utgiver=AS John Grieg|år=1975|isbn=82-7129-005-3|side=452}}</ref>

Muséplassen sto ferdig 25. april 1925, på dagen da Bergens Museum markerte sitt hundreårsjubileum. Christiestøtten ble da satt opp på en provisorisk sokkel av tre, ettersom det permanente monumentet med sokkel og løve ennå ikke var ferdigstilt.<ref name=":3" />

Den offisielle avdukingen på den nye plasseringen fant sted 12. september samme år. Blant deltakerne i seremonien var [[Haakon VII|kong Haakon VII]], statsminister Johan Ludwig Mowinckel og museumsdirektør [[Jens Holmboe (1880–1943)|Jens Holmboe]].<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.bt.no/byliv/i/B01GAw/christie-stoetten-paa-museplassen-i-bergen|tittel=Kong Haakon 7 på plass|besøksdato=2025-05-04|dato=2025-04-20|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref>

I 1926 ble støtten supplert med en liggende [[løve]] av grovt hugget, mørk [[larvikitt]], utformet av [[Wilhelm Rasmussen]].<ref>{{Kilde www|url=https://tohundrefortellinger.w.uib.no/1925/09/21/1926-christiestatuens-geologi-og-historie/|tittel=1925 Christiestøtten, løven, Minerva og plassen – To hundre fortellinger på to hundre år|besøksdato=2025-05-05|språk=nb-NO}}</ref> Løven ble hugget ved [[Iddefjorden]] og plassert ved foten av sokkelen.<ref name=":1" />

== Utforming og vedlikehold ==
Christiestøtten er utformet av billedhugger [[Christopher Borch]] og står i [[bronse]]. Monumentet viser Christie stående med Grunnloven i hånden, som han var med å utforme.<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/kultur-og-idrett/kunst-i-bergen-helt-pa-hoyden|tittel=Bergen kommune - Kunst i Bergen: Helt på Høyden|besøksdato=2025-05-04|språk=no|verk=Bergen kommune - Kunst i Bergen: Helt på Høyden}}</ref>

Ved flyttingen til Muséplassen i 1925 ble støtten reist sammen med sokkel og en ny, liggende løve i stein, utformet av billedhugger [[Wilhelm Rasmussen]]. Både løven og sokkelen er laget av grovt hugget, mørk [[larvikitt]], og danner en helhetlig base for figuren.<ref>{{Kilde www|url=https://kringom.no/nb/midthordland/bergen/museplassen-pa-nygardshoyden-i-bergen|tittel=Muséplassen på Nygårdshøyden i Bergen {{!}} Kringom|besøksdato=2025-05-04|språk=nb|verk=kringom.no}}</ref> Løven er plassert ved sokkelens fot og fungerer som en visuell forsterkning av monumentets nasjonale symbolikk, med referanse til [[Norges riksvåpen|riksvåpenet]] og til [[Løvebakken|løvene foran Stortinget]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/kultur/i/M63dJ/hvor-skal-vi-moetes|tittel=Hvor skal vi møtes?|besøksdato=2025-05-04|dato=2010-07-17|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref>

I nyere tid har Christiestøtten gjennomgått vedlikehold for å sikre bevaringen. I forkant av [[Grunnlovsjubileet i Norge 2014|grunnlovsjubileet i 2014]] ble statuen restaurert. Undersøkelser i 2013 viste at støtten var dårlig festet – én rusten jernbolt holdt figuren oppe, og bronseskulpturen var delvis fylt av vann. Boltforbindelsene ble derfor skiftet ut med bronse og festene forsterket. Kulturseksjonen i Bergen kommune har ansvaret for vedlikeholdet av støtten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/qJdom/bare-en-liten-del-av-en-bolt-holdt-christiestoetten-paa-plass|tittel=Bare en liten del av én bolt holdt Christiestøtten på plass|besøksdato=2025-05-04|dato=2013-09-23|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref>

== Symbolikk og bruk ==
Fra monumentet på Muséplassen skuer Christie utover mot gaten som bærer hans navn, Christies gate. Støtten symboliserer Christies betydelige bidrag til Bergens kulturelle og akademiske utvikling, samt hans innsats for nasjonal selvstendighet.<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.ba.no/hva-skjer-i-bergen/universitetet-i-bergen/museum/150-ar-med-christiestotten/s/5-8-766228|tittel=(+) 150 år med Christiestøtten|besøksdato=2025-05-05|dato=2018-03-26|fornavn=TOM R.|etternavn=HJERTHOLM|språk=no|verk=Bergensavisen}}</ref> Løven kan sees som en hyllest til billedhugger Borch, som også skapte [[Løvebakken|Stortingsløvene]], og fungerer primært som et symbol på verdighet og statsmakt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/kultur-og-idrett/kunst-i-bergen-helt-pa-hoyden|tittel=Bergen kommune - Kunst i Bergen: Helt på Høyden|besøksdato=2025-05-05|språk=no|verk=Bergen kommune - Kunst i Bergen: Helt på Høyden}}</ref>

I statuen holder Christie den norske grunnloven i venstre hånd og peker mot den. Dette er tolket som et symbolsk «[[Erklæringsteorien|edsavleggelse]]» – ved å peke på Grunnloven tar han alle kommende generasjoner av nordmenn i ed.<ref name="byleksikon">{{Kilde www|url=https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/14326403|tittel=Christiestøtten {{!}} Bergen byleksikon|besøksdato=2025-05-04|verk=www.bergenbyarkiv.no}}</ref>

Christiestøtten og Muséplassen har vært et viktig samlingspunkt i byens offentlige rom. Under [[Folkeavstemning om oppløsning av unionen med Sverige|folkeavstemningen om unionsoppløsningen i 1905]] ble monumentet pyntet med blomster, flagg og bannere med teksten «Ja, vi elsker dette landet».<ref name="byleksikon" /> Hver 17. mai holdes det fortsatt bekransning ved støtten, og plassen brukes til markeringer. Flere [[buekorps]] bruker området til oppstilling, og støtten er fast møtepunkt for byvandringer, foreningsarrangementer og demonstrasjoner. Den liggende løven foran sokkelen er et populært landemerke, og uttrykket «Vi møtes ved løven» er utbredt blant studenter og beboere på Nygårdshøyden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/kultur/i/M63dJ/hvor-skal-vi-moetes|tittel=Hvor skal vi møtes?|besøksdato=2025-05-05|dato=2010-07-17|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref><ref name=":4" /><ref name=":5" />

== Galleri ==

<gallery widths="160" style="font-size:90%">
File:Torgallmenning Torgalmenningen, Hordaland - Riksantikvaren-T248 01 0568.jpg|Minnestøtten av W.F.K. Christie ble opprinnelig reist på [[Torgallmenningen]] 17. mai 1868. Skulpturen var den første i sitt slag i Norge.{{byline|[[Marcus Selmer]],''Norske Prospecter''/[[Riksantikvaren]]}}
File:258 Bergen. Muséet. Christies statue - no-nb digifoto 20160202 00224 bldsa PK20438.jpg|Statuen ble flyttet til [[Universitetsmuseet i Bergen]] i 1926. {{byline|type=[[Postkort]]|[[Mittet & Co.]]/[[nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}
Fil:Bergen-University-modf.jpg|Christiestøtten på Muséplassen foran [[Bergen Museum]]s naturhistoriske samlinger.{{byline|2006}}
</gallery>

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Bare-en-liten-del-av-n-bolt-holdt-Christiestotten-pa-plass-2972631.html Overhaling 2013]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kultur i Bergen]]
[[Kategori:Norske skulpturer]]

Christiestøtten - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Znuddel: Utvider