Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T07:19:36Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 07:19
(Ingen forskjell)

nb>4ingBot: autoritetsdata mm. using AWB

2021-09-08T12:34:24Z

autoritetsdata mm. using AWB

Ny side

[[Fil:Akershus slott 20090503-08.jpg|alt=Christian IVs sal slik den fremstår i dag (2017)|miniatyr|Christian IVs sal]]
'''Christian IVs sal''' er en sal på [[Akershus slott og festning|Akershus Slott]]. Salen ligger etasjen over [[Akershus slottskirke]] i sydfløyen på slottet, som er [[Forsvaret]]s hovedkirke. Dagens bruk av Christian IVs sal er hovedsakelig oppbevaring av historiske gjenstander, men salen benyttes også ved offisielle regjeringsarrangementer.

== Dagens bruk ==
Som en del av [[regjeringen]]s fremste representasjonslokaler, blir Christian IVs sal brukt som et velkomstrom når det er offisielle middager eller lunsjer i regi av regjeringen. Når gjestene kommer opp fra ''Østfløyen'' blir de ønsket velkommen i salen med lette forfriskninger. Gjestene går så videre inn til ''[[Romerikssalen]]'' i ''Vestfløyen'' hvor de spiser. De returnerer til Christian IVs sal senere i arrangementet.

Akershus slott er åpent for besøkende over hele sommeren. Christian IVs sal er et av de mest spektakulære rommene på turen gjennom slottet.

== Historie ==
[[Fil:Christian IV sal 1923.jpg|alt=Christian IVs sal fra 1923. Helt umøblert. Foto av Anders Beer Wilse.|miniatyr|Christian IVs sal fra 1923. Foto av Anders Beer Wilse]]
Sørfløyen av Akershus slott bestod først og fremst av slottskirken. Salens betydning før [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] var derfor liten, bortsett fra at den hadde blitt brukt som skriverstuer.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Akershus: Vårt riksklenodium|etternavn=Tschudi-Madsen|fornavn=Stephan|utgiver=Aschehoug|år=1999|isbn=82-03-22355-9|utgivelsessted=Oslo|sider=96|kapittel=Store saler og vakre rom|sitat=}}</ref> I forkant av Christian IVs første besøk til festningen, ble det sendt bud om at kongen skulle ha sin kongebolig i nettopp denne salen. Det skulle være pyntet i typisk renessansestil med lange røde veggtepper. Kongen skulle også ha sitt eget rom, fraskilt fra dronningboligen. Kongens bolig ble dermed bygd på østsiden av salen, med dronningboligen i vest. Mellom kongen og dronningen var det fem rom, men i dag er veggene revet, så det er få spor igjen etter boligen.<ref name=":0" /> Christian IV bodde aldri fast på Akershus slott, men han var den dansk-norske kongen som besøkte Norge mest. Mens han oppholdt seg på Østlandet var Akershus slott som regel bostedet hans.

Etter Christian IVs tid ble salen blant annet brukt som stattholderbolig til [[Hannibal Sehested]], men også som lokalet til [[Overhoffretten]] fra 1667.<ref name=":0" /> Fra 1770-årene begynte retten å se etter nye lokaler da slottet hadde forfalt mye i løpet av de siste hundre årene. Dette skyldtes i hovedsak kornlagringen som slottet også hadde blitt brukt til. I et brev til København i 1780 ble det skrevet: «loftet er ferdigt til at falde need paa de tilforordnede, naar retten holdes, og rotter og muus løbe om overalt i salen».<ref name=":0" /> [[Fil:Veggtepper i Christian IVs hall på Akershus festning.jpg|alt=To av veggteppene i salen. Motivet er den spanske rideskolen i Wien.|miniatyr|To av veggteppene i salen med nederlandsk barokkskap i midten.]]

== Gjenstander ==
I Christian IVs sal finnes det historiske gjenstander fra mange deler av Norge, men også diverse møbler fra Europa. Det er ingen gjenværende gjenstander fra Christian IVs tid som er utstilt, men samtlige gjenstander er fra 1600 og 1700-tallet.

=== Tapisseriene ===
[[Fil:Presentasjon_av_hestene.jpg|miniatyr|Tapisseri i Christian IVs sal.]]
På nordveggen henger det tre store veggtepper som har den [[Den spanske rideskolen|spanske rideskolen]] i Wien som motiv.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|forfatter=Anette Reiersen|tittel=Restaureringen av tapisseriene "Rideskolen" på Akershus slott.|publikasjon=Akershus slotts venner årsskrift|url=|dato=2016|redaktør=Tor Sannerud|sitat=}}</ref> Veggteppene er de mest verdifulle gjenstandene som finnes på Akershus Slott. De ble oppdaget på [[Tjøttagodset|Tjøtta gård]] i Nordland.<ref name=":1" /> Hvordan de kom dit er et mysterium, men en historie sier at en fransk prins ble rullet inn i ett av veggteppene og smuglet ut av Frankrike under den [[Den franske revolusjon|franske revolusjon]]. Den franske kongefamilien hadde venner på Tjøtta gård, og derfor virket det trygt å sende prinsen dit. Denne historien virker lite troverdig, men er samtidig en av flere muligheter for at veggteppene havnet nettopp der.

Selve veggteppene er vevet ved veverkompaniet til Everard Levniers III og Hendrik Reydams i Brussel, ca. 1650.<ref name=":1" /> Veggteppene er utført i ull og silke med gull- og sølvtråd.<ref name=":1" /> Materialene er av høy kvalitet, men de er verdifulle også på grunn av vevingen og designet.

=== Andre gjenstander ===
[[Fil:Kiste_Akershus_Slott.jpg|miniatyr|Renessansekiste fra Christian IVs sal med bibelmotiver]]
Christian IVs sal inneholder også mange andre gjenstander, dog ikke like verdifulle som tapisseriene. Kisten som er avbildet er en renessansekiste i eik. Den har fire billedfelter med motiver fra bibelen: bebudelsen, tilbedelsen, Kristi dåp og Kristi korsfestelse. I skriften over bildene står det: «ALLTING ER FORGENGELIG GUDSORD BLIFVER EVINDELIG»{{tr}}

Alle stolene i salen er norske barokkstoler fra ca år 1700. Stolene langs veggen med tapisseriene er fra Østlandet, som er bevist av kronen på toppstykket. Stolene med blomsterkurv på toppstykket er fra Trøndelag. På motsatt side av salen fra der tapisseriene henger, er det fire store malerier. De viser [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] og hans dronning, [[Sophie Magdalene av Danmark og Norge|Sophie Magdalene]], og [[Frederik V av Danmark og Norge|Fredrik V]] og hans dronning, [[Louise av England|Louise]]. Maleriene er av høy kvalitet og er malt i verkstedene til tidens fremste portrettmalere. De ble kjøpt inn til Akershus slott i 2005 på auksjonen i [[Marienburg slott]] i Tyskland. Maleriene tilhørte faren til dronning Louise, [[Georg II av Storbritannia|Georg II]], og de var i Tyskland fordi den britiske kongefamilien også var [[kurfyrste]]r av Hannover.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Harald Moberg og Petter Walby (2001). ''50 år for Akershus.'' ISBN 82-7694-091-9
* Arno Berg (1951). ''Akershus slott: i 1600–1700 årene.'' Cappelens forlag, Oslo.
* Anette Reiersen (2016). Masteroppgave: ''Rideskolen: Tapisserier i Christian IVs sal på Akershus slott.'' Universitetet i Oslo.
* C.S. Widerberg (1937). ''Akershus festning. En redegjørelse.'' Det Norske Videnskaps-Akademi, Oslo

== Eksterne lenker ==
* [http://www.forsvarsbygg.no/festningene/Festningene/Akershus-festning Akershus festning] {{Wayback|url=http://www.forsvarsbygg.no/festningene/Festningene/Akershus-festning |date=20170314004136 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Akershus festning]]

Christian IVs sal - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>4ingBot: autoritetsdata mm. using AWB