Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-09T15:14:51Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 15:14
(Ingen forskjell)

nb>Anne-Sophie Ofrim på 25. nov. 2024 kl. 12:51

2024-11-25T12:51:38Z

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Christian Høy Müller''' (1834–1882) var en norsk [[luthersk]] prest. Han var en landskjent predikant innen den [[Gisle Johnson|johnsonske]] prestevekkelsen i 1860- og 1870-årene,<ref name="Molland">{{Kilde bok|forfatter=Molland, Einar|år=1979|tittel=Norges kirkehistorie i det 19. århundre|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|bind=1|side=214|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070504041}}</ref><ref name="Castberg">{{Kilde bok|forfatter=Castberg, Aage Stabell|år=1940|tittel=Slekten Müller fra Trondhjem|utgiver=Trondheim|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012032024097|side=40–56}}</ref><ref name="Wisløff">{{Kilde bok|forfatter=Wisløff, Johan Martin|artikkel=Sogneprest Fredrik Müller|år=1921|redaktør=Wisløff, Johan Martin og Hallesby, Ole|tittel=Sogneprest Fredrik Müller in memoriam|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Lutherstiftelsens forlag|side=10–11|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101106062}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Rygnestad, Knut|år=1953|tittel=Kledt i botsdrakt|utgivelsessted=Oslo|utgiver=Lutherstiftelsens forlag|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070108077}}</ref> som forkynte «en strengt [[pietisme|pietistisk]] kristendomsoppfatning og et dystert alvor».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Molland, Einar|år=1979|tittel=Norges kirkehistorie i det 19. århundre|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|bind=1|side=201|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070504041}}</ref> Müllers visshet om sine egne synder tok imidlertid sykelige former på grunn av en svulst på hjernen. Han ble operert for dette i 1882, men døde kort tid etter av sepsis.

== Liv og virke ==
Han ble født på [[Loppa]] prestegård, der faren Brostrup [[Müller (etternavn)|Müller]] var sogneprest. Moren var Marie Dorothea (født Calmeyer), som kom fra en embedsmannsslekt. Da faren fikk et prestekall på [[Tynset]] i 1847, ble gutten sendt til [[Trondheim katedralskole]], der han tok [[examen artium|artium]] med beste karakter i 1852.<ref name="Halvorsen">{{Kilde bok|forfatter=Halvorsen, Jens Braage|år=1896|tittel=Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1880|utgivelsessted=Kristiania|utgiver=Den norske forlagsforening|bind=4|side=132|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006111701045}}</ref>

Han tok [[teologisk embedseksamen]] i 1857. Allerede som prestestudent ble han grepet av den johnsonske vekkelsen og gikk i [[Det norske lutherske Indremisjonsselskap]]s tjeneste. Han forkynte til dels sammen med sin venn, senere biskop [[Nils Jacob Laache]], holdt offentlige bibellesninger og søndagsskole, særlig for fabrikkarbeidere.<ref name="Molland" /><ref name="Castberg" /><ref name="Wisløff" /><ref name="Halvorsen" /> Müller og Laache vekslet på redaktøransvaret for oppbyggelsesbladet ''[[For Fattig og Rik|For fattig og rik]]'', som skulle bli Indremisjonsselskapets hovedorgan, mellom 1858 og 1859.<ref name="Halvorsen" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Tveterås, Harald L.|år=1940|tittel=Norske tidsskrifter. Bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920|utgivelsessted=Oslo|utgiver=Universitetsbiblioteket|side=40|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062101044}}</ref> Müller var også redaktør for det kristelige barnebladet ''Barnebiblioteket'' i flere år.<ref name="Halvorsen" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Tveterås, Harald L.|år=1940|tittel=Norske tidsskrifter. Bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920|utgivelsessted=Oslo|utgiver=Universitetsbiblioteket|side=11–12|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062101044}}</ref>

I 1859 ble han [[personellkapellan]] hos sognepresten i [[Stokke (kommune)|Stokke]], Hans Christian Ross. Han ble også formann i Stokke misjonsforening. Han tok også initiativet til misjonsfellesforeningen for [[Jarlsberg og Larviks amt]]. Müller stod i spissen for et nidkjært og oppsøkende misjonsarbeid, som samlet mange tilhørere på møtene og førte til «en ganske alvorlig og gjennomgripende vekkelse» i distriktet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kvellestad, Anders|år=1986|artikkel=Den første misjonsforening|redaktør=Solum, Sverre|år=1986|tittel=Stokke kirke 1886–1986|side=17–18|utgiver=Stokke menighetsråd|isbn=8299147905|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062408179}}</ref><ref name="Aakerholdt">{{Kilde bok|forfatter=Aakerholdt, Arne|år=1945|tittel=Hovedtrekk av haugebevegelsen i Nordre Vestfold og den evang. luth. frikirkelige menighets forhistorie|side=21–24|utgivelsessted=Tønsberg|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051408061}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Helgor, Fritz|år=1969|tittel=Indremisjonen i Vestfold gjennom 100 år. Festskrift ved kretsens 50 års jubileum|utgivelsessted=Larvik|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017062808034|side=30}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Johnsen, Arne Odd|år=1971|tittel=Tønsberg gjennom tidene|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|side=207|isbn=82-05-00414-5|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110200004}}</ref>

Etter at han flyttet fra Stokke, holdt han kontakten med gamle venner gjennom manende brev. Müllers brev og prekener ble i 1887 samlet og utgitt i bokform.<ref name="Halvorsen" /><ref name="Aakerholdt" /><ref name="Solum">{{Kilde artikkel|tittel=God bok om Stokkepresten Chr. Høy Müller|avis=Tønsbergs Blad|forfatter=Solum, Sverre|dato=3. oktober 1953|side=10|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_tonsbergsblad_null_null_19531003_84_229_1}}</ref> «Denne vesle boken … brukes av mange eldre i Stokke, [[Sem kommune|Sem]] og [[Andebu (tidligere kommune)|Andebu]] som andaktsbok den dag i dag», noterte en lokalhistoriker i 1953.<ref name="Solum" />

I 1869 fikk Müller et kall som sogneprest i [[Sunndal]], og i 1878 ble han sogneprest i [[Børsa]].<ref name="Castberg" /><ref name="Halvorsen" /> Ved siden av prestegjerningen var han [[liste over ordførere i Børsa|ordfører i Børsa herred]] fra 1880 til 1881. På grunn av sykdom måtte han la varaordføreren fungere i vervet før ordførerperioden var over.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Wiggen, Ingebrigt, Rødsli, Ingebrigt og Bjørnbeth, Ole|år=1936|tittel=Børsa prestegjeld 1837–1937|utgivelsessted=Børsa|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014073108068|side=47}}</ref>

De siste årene av sitt liv ble den alvorstyngede presten sinnslidende.<ref name="Molland" /><ref name="Halvorsen" /><ref name="Rygnestad 66-69">{{Kilde bok|forfatter=Rygnestad, Knut|år=1953|tittel=Kledt i botsdrakt|utgivelsessted=Oslo|utgiver=Lutherstiftelsens forlag|side=66–69|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070108077}}</ref> Kirkehistoriker [[Einar Molland]] skriver: «Hans syndsbevissthet antok sykelige former. Han måtte opp om nettene og rope om forbarmelse, ‘thi han hevdet at have gjort alleslags Forbrydelser’.»<ref name="Molland" /> Müllers biograf [[Knut Rygnestad]] ser sinnslidelsene som vesentlig forårsaket av en hjernesvulst.<ref name="Rygnestad 66-69" /> Müller ble innlagt på [[Gaustad sykehus|Gaustad asyl]], der han døde i 1882, etter å ha fått operert ut svulsten. En slektshistoriker anfører at Müller pådrog seg blodforgiftning, etter å ha kloret seg til blods i hodebunnen.<ref name="Castberg" /> Rygnestad beskriver komplikasjoner som følge av operasjonen.<ref name="Rygnestad 66-69" />

=== Ekteskap og barn ===
I 1866 giftet han seg med Clara Johanne Landstad, datter av presten og salmedikteren [[Magnus Brostrup Landstad]]. Hun døde året etter, etter å ha født deres eneste barn, Clarus Magnus Brostrup Müller, som ble distriktslege på [[Melhus]]. Han giftet seg på nytt i 1872 med Methea Herlofine Herlofsen, som kom fra en kjøpmannsfamilie i [[Kristiansund]]. De fikk seks barn, blant dem Brostrup Marius og [[Oluf Müller]], som drev handel og industri i Kristiansund, og Fredrik Johan Müller, som ble prest og hovedlærer ved Indremisjonsselskapets bibelskole, og flere døtre som ble gift med prester.<ref name="Castberg" /><ref name="Wisløff" />

=== Æresbevisninger ===
Müllers vei i Stokke, nå i [[Sandefjord]] kommune, er oppkalt etter ham.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Veinavn i Stokke|avis=Sandefjords Blad|dato=25. september 1956|side=3|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19560925_65_223_1}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Myller, Christian Høy}}
[[Kategori:Norske lutherske prester]]
[[Kategori:Norske oppbyggelsesforfattere]]
[[Kategori:Norske redaktører]]
[[Kategori:Ordførere i Børsa]]
[[Kategori:Alumni fra Trondheim katedralskole]]
[[Kategori:Personer fra Loppa kommune]]

Christian Høy Müller - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Anne-Sophie Ofrim på 25. nov. 2024 kl. 12:51