<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Cecilie_Thoresen</id>
	<title>Cecilie Thoresen - Sideversjonshistorikk</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Cecilie_Thoresen"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Cecilie_Thoresen&amp;action=history"/>
	<updated>2026-04-17T15:20:10Z</updated>
	<subtitle>Versjonshistorikk for denne siden på wikien</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.45.1</generator>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Cecilie_Thoresen&amp;diff=44993&amp;oldid=prev</id>
		<title>Wikisida: Én sideversjon ble importert</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Cecilie_Thoresen&amp;diff=44993&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2026-02-24T06:23:43Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Én sideversjon ble importert&lt;/p&gt;
&lt;table style=&quot;background-color: #fff; color: #202122;&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;tr class=&quot;diff-title&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre sideversjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;Sideversjonen fra 24. feb. 2026 kl. 06:23&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;4&quot; class=&quot;diff-notice&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;&lt;div class=&quot;mw-diff-empty&quot;&gt;(Ingen forskjell)&lt;/div&gt;
&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-44992:rev-44993 --&gt;
&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>Wikisida</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Cecilie_Thoresen&amp;diff=44992&amp;oldid=prev</id>
		<title>nb&gt;Kjersti Lie: /* Politikk og kvinnesak */ korrigert malernavn</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Cecilie_Thoresen&amp;diff=44992&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2025-02-14T13:07:11Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;&lt;span class=&quot;autocomment&quot;&gt;Politikk og kvinnesak: &lt;/span&gt; korrigert malernavn&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ny side&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;div&gt;{{infoboks politiker}}&lt;br /&gt;
[[File:Thoresen immatrikulert.jpg|thumb|Norges første kvinnelige [[student]], Cecilie Thoresen, [[immatrikulering|immatrikuleres]] ved [[Universitetet i Oslo|Det Kongelige Frederiks Universitet]] 8. september 1882]]&lt;br /&gt;
&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Ida Cecilie Thoresen Krog&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; (født [[7. mars]] [[1858]], død [[13. november]] [[1911]]) var en norsk [[kvinnesaksforkjemper]], [[venstre]]politiker, Norges første kvinnelige [[student]] og en av de sentrale stifterne av [[Norsk Kvinnesaksforening]].&amp;lt;ref&amp;gt;Kjersti Busterud: [[Aftenposten innsikt|Aftenpostens historieblad]] nr. 3 2016 &amp;lt;/ref&amp;gt; Etter å ha giftet seg med [[Gina Krog]]s bror [[Fredrik Arentz Krog]] i 1887 fikk hun etternavnet Krog, som hun også brukte som offentlig person resten av livet, men hun blir ofte husket som Cecilie Thoresen. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Thoresen var blant de første kvinnene som i 1878 begynte på det første [[middelskole]]kurset for kvinner ved [[Nissens Pikeskole]], etter en lovendring som skolens bestyrere [[Bernhard Cathrinus Pauss|B.C. Pauss]], [[Johan Carl Keyser|J.C. Keyser]] og [[Einar Lyche]] hadde fått gjennomslag for samme år. Etter å ha tatt eksamen ønsket hun å fortsette utdannelsen, men veien til [[examen artium]] var fortsatt stengt for kvinner. Sammen med [[Hagbart Berner]] arbeidet hun for en lovendring som i 1882 åpnet også examen artium og dermed universitetet for kvinner, og ble Norges første kvinnelige student.&amp;lt;ref&amp;gt;{{NBL|Cecilie Thoresen Krog}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I 1883 dannet hun [[Diskusjonsforeningen Skuld]] sammen med venninnen fra Nissens Pikeskole [[Anna Bugge]] og en gruppe kvinnelige elever ved [[Michael Hall]]s privatskole, og hun ble foreningens første «president». I 1884 var hun medstifter av Skulds etterfølger, [[Norsk Kvinnesaksforening]], der hun ble medlem av det første styret. Hun deltok også i etableringen av [[Kvindestemmeretsforeningen]] (1885) og [[Norske Kvinners Sanitetsforening]] (1896), der hun også var medlem av det første styret. Hun var engasjert i [[Venstre]] og hennes [[liberal]]e grunnsyn preget også hennes engasjement i kvinnesaksbevegelsen.&amp;lt;ref name=&amp;quot;nkf&amp;quot; /&amp;gt; Hun ble valgt til vararepresentant i [[Oslo bystyre|Christiania bystyre]] for Venstre ved [[kommunestyrevalget 1901]], som en av de første kvinnene valgt til et politisk verv i Norge i det første valget kvinner var valgbare og hadde stemmerett. Hun vegret seg for å påta seg lederverv, men var nestleder («viceformand») i Norsk Kvinnesaksforening fra 1903 til sin død.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www  |url =https://kvinnesak.no/grunnleggere/cecilie-thoresen/ |tittel = Cecilie Thoresen |besøksdato = 2023-04-13 |utgiver =[[Norsk Kvinnesaksforening]] |dato = }}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Bakgrunn og familie==&lt;br /&gt;
Ida Cecilie Thoresen var datter av legen [[Nils Windfeldt Thoresen]] (1822–1907) og Marie Johanne Benneche (1827–99). Hun vokste opp på [[lystgård]]en Marienlyst på [[Eidsvoll]], der faren i hennes oppvekst var badelege ved [[Eidsvolds Bad]], et kursted bygget opp rundt en naturlig kilde som opprinnelig ble oppdaget av [[Henrik Wergeland]].&amp;lt;ref&amp;gt;{{ Kilde bok | forfatter = Vibe, Johan | utgivelsesår = 1897 | tittel = Norges land og folk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006081800052 | side = 117 }}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I 1887 giftet hun seg med advokat [[Fredrik Arentz Krog]] (1844–1923), som var bror til kvinnesakspionéren [[Gina Krog]]. Cecilie og Fredrik ble foreldre til blant andre forfatteren [[Helge Krog]] (1889–1962). Som gift brukte hun navnet Cecilie Krog, også som offentlig person,&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019012281072_001|tittel=Aarsberetning fra Norsk Kvindesagsforening 1905-1906|forlag=Nylænde (trykt utg.) : tidsskrift udgivet af Norsk kvindesagsforening. 1907 Vol. 21|utgivelsessted=Christiania|side=|sider=136-137|sitat=Paa bestyrelsesmøde d. 5te december 1905 gjenvalgtes fru Blehr til formand og fru Cecilie Krog til viceformand.|utgivelsesår=1907}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019012281072_001|tittel=Norges første kvindeluge Student fru Cecilie Thresen Krog|forlag=Nylænde (trykt utg.) : tidsskrift udgivet af Norsk kvindesagsforening. 1907 Vol. 21|utgivelsessted=Christiania|side=226|utgivelsesår=1907}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&amp;lt;ref name=jubilæumsskrift /&amp;gt; men hun er ofte omtalt som Cecilie Thoresen eller Cecilie Thoresen Krog.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Norges første kvinnelige student==&lt;br /&gt;
Hennes første skolegang foregikk som privatstudier, slik det var vanlig i borgerlige familier på den tiden. Hun leste blant annet [[John Stuart Mill]]s &amp;#039;&amp;#039;The Subjection of Women&amp;#039;&amp;#039; (1869) og utviklet tidlig en bevissthet om at kvinner ble urettferdig behandlet i samfunnet.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
De høyere skolene som ledet til [[middelskole]]eksamen og [[examen artium]] var i hennes barndom og ungdom stengt for kvinner. I 1877 henvendte bestyrerne [[Bernhard Cathrinus Pauss|B.C. Pauss]], [[Johan Carl Keyser|J.C. Keyser]] og [[Einar Lyche]] ved [[Nissens Pikeskole|Nissens Pigeskole]] seg til [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] og la frem et forslag til lov om middelskoleeksamen for jenter.&amp;lt;ref&amp;gt;{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1924 | tittel = Nissens pikeskole | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010053106025 | side = 61 }}&amp;lt;/ref&amp;gt;&amp;lt;ref&amp;gt;{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1878 | tittel = Ot.prp. 23 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_1878_part3_vol-a?page=837 | side = }}&amp;lt;/ref&amp;gt; Året etter fikk Nissens Pigeskole som første skole rett til å holde middelskoleeksamen for jenter, og Cecilie Thoresen og [[Anna Bugge]] var blant de første som meldte seg på. I &amp;#039;&amp;#039;Kvindelige studenters jubilæumsskrift 1882–1907&amp;#039;&amp;#039; fortalte Thoresen at «jeg var allerede blit 20 aar, men bestemte mig til at ta middelskoleexamen for saa senere at bli no».&amp;lt;ref name=jubilæumsskrift&amp;gt;{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1907 | tittel = Kvindelige studenters jubilæumsskrift | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Brydes bogtrykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111807550 | side = }}&amp;lt;/ref&amp;gt; Middelskoleeksamen oppfylte de teoretiske kravene til lærereksamen og var den høyeste utdannelsen kvinner kunne oppnå i Norge på den tiden.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Etter å ha fullført middelskoleeksamen som elev ved Nissens Pikeskole i 1879 ønsket Thoresen å ta [[examen artium]], som på denne tiden måtte avlegges ved [[Universitetet i Oslo|universitetet]], og der hadde fortsatt ikke kvinner adgang. Hun søkte [[Kirkedepartementet]] om adgang, men fikk avslag.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde oppslagsverk|tittel=Cecilie Thoresen Krog|url=http://nbl.snl.no/Cecilie_Thoresen_Krog|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2022-02-09|språk=nb|fornavn=Aslaug|etternavn=Moksnes}}&amp;lt;/ref&amp;gt; Hun kontaktet venstrepolitikeren [[Hagbard E. Berner]], som fremmet et privat lovforslag overfor Stortinget. Dette ble vedtatt 30. mars 1882 og samme år tok hun artium med [[laud]] og ble [[immatrikulering|immatrikulert]] ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] og studerte også ved [[Københavns Universitet]].  Etter å ha giftet seg i 1887 ga hun seg med studiene.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Politikk og kvinnesak==&lt;br /&gt;
[[File:Kalle Løchen - Portrait of Cecilie Thoresen Krog - NG.M.01511 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|thumb|Cecilie Thoresen{{byline|maler=[[Kalle Løchen]]}}]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Cecilie Thoresen var i likhet med sin svigerinne [[Gina Krog]] et tidlig medlem av partiet [[Venstre]] og var engasjert i flere liberale politiske saker, ikke minst i [[kvinnesak]]en. Hennes liberale grunnsyn preget også hennes engasjement i kvinnebevegelsen.&amp;lt;ref name=&amp;quot;nkf&amp;quot;&amp;gt;[http://kvinnesak.no/grunnleggere/cecilie-thoresen Cecilie Thoresen], [[Norsk Kvinnesaksforening]]&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I 1883 var hun med på å stifte [[Diskusjonsforeningen Skuld]], som var forløperen til [[Norsk Kvinnesaksforening]], og var Skulds første «præsidentinde». Ved etableringen av Norsk Kvinnesaksforening i 1884 var hun blant stifterne og ble medlem av det første styret, og var nestleder i organisasjonen fra 1903 til sin død i 1911, i [[Randi Blehr]]s ledertid.&amp;lt;ref name=&amp;quot;nkf&amp;quot; /&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Hun var også med og stiftet [[Kvindestemmeretsforeningen]] i 1885, og var medlem av det første styret i [[Norske Kvinners Sanitetsforening]] som ble stiftet i 1896.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://www.stemmerett.no/tema/bakgrunn/kvindesagsforeningen.html|tittel=Bakgrunn: De første kamporganisasjonene  - Skuld og Norsk Kvinnesaksforening dannes|besøksdato=2022-02-09|forfattere=Åse Camilla Skaarer|dato=2013|verk=www.stemmerett.no}}&amp;lt;/ref&amp;gt; Hun var varamedlem av det første styret i [[Norske Kvinners Nasjonalråd]] fra 1904 og ble leder for Kristiania kvinneråd i 1908; samme år deltok hun på det internasjonale kvinnerådsmøtet i Genève. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Hun ble valgt til vararepresentant i [[Oslo bystyre|Christiania bystyre]] for Venstre i 1901, som en av de første kvinnene valgt til et politisk verv i Norge. Hun var også medlem av den kommunale tilsynskomité for syke- og sinnssykehus fra 1905, medlem av lagretten og medlem av tilsynet for Kristiania kretsfengsel. I forbindelse med unionsoppløsningen i 1905 representerte hun Norsk Kvinnesaksforening i kvinnedeputasjonen som møtte opp i Stortinget 13. august 1905 for å overlevere en støtteerklæring fra en lang rekke foreninger, som beklaget at kvinnene ikke fikk stemme.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://mia.no/eidsvoll/nettutstilling-thoresen|tittel=Nettutstilling - Cecilie Thoresen, den første kvinnen som fikk studere|besøksdato=2022-02-09|språk=no|verk=mia.no|forlag=Museene i Akershus}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Hun ga navn til [[Cecilie Thoresens vei (Oslo)|Cecilie Thoresens vei]] i Oslo og [[Cecilie Thoresens vei (Trondheim)|Cecilie Thoresens vei]] i Trondheim.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Referanser ==&lt;br /&gt;
&amp;lt;references /&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Eksterne lenker ==&lt;br /&gt;
* {{Offisielle lenker}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Den liberale kvinnesaksbevegelsen}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Autoritetsdata}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{STANDARDSORTERING:Thoresen, Ida Cecilie Krog}}&lt;br /&gt;
[[Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Norske kvinnesaksforkjempere]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Stemmerettsforkjempere]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Venstre-politikere]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Personer fra Eidsvoll kommune]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Alumni fra Hartvig Nissens skole]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>nb&gt;Kjersti Lie</name></author>
	</entry>
</feed>