https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Catherine_MarshallCatherine Marshall - Sideversjonshistorikk2026-06-15T18:57:47ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Catherine_Marshall&diff=103473&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-03-16T18:25:24Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 16. mar. 2026 kl. 18:25</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-103472:rev-103473 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Catherine_Marshall&diff=103472&oldid=prevnb>Ørkendahl på 25. nov. 2025 kl. 22:322025-11-25T22:32:12Z<p></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks biografi}}<br />
'''Catherine Elizabeth Marshall''' (1880–1961) var en britisk [[kvinnesak]]s- og [[fredsforkjemper]]. Hun engasjerte seg først for [[kvinners stemmerett]] i den demokratisk-konstitusjonelle [[suffragist]]bevegelsen, og var en sentral lederskikkelse i [[National Union of Women's Suffrage Societies]]. Under [[første verdenskrig]] ble hun engasjert i fredsarbeid, var aktiv i [[No-Conscription Fellowship]] og var med å stifte [[Internasjonal kvinneliga for fred og frihet]] (IKFF) i 1915. Hun flyttet siden til [[Genève]], der hun var aktiv i fredsarbeid for IKFF. I 1930-årene engasjerte hun seg for flyktninger fra nazismen. Marshall var i stor grad glemt, frem til forskning av kvinnehistorikeren [[Jo Vellacott]] synliggjorde hennes innsats, presentert i boken ''From Liberal to Labour with Women’s Suffrage: The Story of Catherine Marshall''. Marshalls navn ble som følge av dette inngravert på sokkelen til [[Millicent Fawcett]]s statue på [[Parliament Square]] i London i 2018.<ref name=gov>{{cite web|url=https://www.gov.uk/government/news/historic-statue-of-suffragist-leader-millicent-fawcett-unveiled-in-parliament-square|title=Historic statue of suffragist leader Millicent Fawcett unveiled in Parliament Square|publisher=Government of the United Kingdom|date=24. april 2018}}</ref><ref>{{cite news|last=Topping|first=Alexandra|url=https://www.theguardian.com/politics/2018/apr/24/first-statue-of-a-woman-in-parliament-square-millicent-fawcett|title=First statue of a woman in Parliament Square unveiled|work=The Guardian|date=24. april 2018}}</ref><br />
<br />
==Litteratur==<br />
*[[Jo Vellacott]], ''From Liberal to Labour with Women’s Suffrage: The Story of Catherine Marshall'' (McGill-Queen's Press, 1993, 2. utg. 2016)<br />
<br />
==Referanser==<br />
<references/><br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Marshall, Catherine}}<br />
[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]<br />
[[Kategori:Pasifister]]</div>nb>Ørkendahl