Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-21T20:45:47Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2026 kl. 20:45
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre: /* Norge */ unødig spiretagg

2025-03-24T22:10:34Z

Norge: unødig spiretagg

Ny side

{{Infoboks akademisk grad
| grad = Candidatus magisterii
| latinsk betegnelse maskulin = Candidatus magisterii
| latinsk betegnelse feminin = candidata magisterii
| forkortelse = cand.mag.
| land = [[Danmark]] (1883–)<br/>[[Island]]<br/>[[Norge]] (1920/1959–2003)
| fag = Historisk brukt ved [[det filosofiske fakultet]], i dag i [[humaniora]]
}}
'''Candidata magisterii, eller candidatus magisterii''' når den tildeles menn, forkortet '''cand.mag.''' for alle kjønn, er en universitetsgrad i [[Danmark]] og tidligere også en universitetsgrad i [[Norge]] og [[Island]].

Cand.mag. ble opprinnelig tatt i bruk i [[Danmark]] i 1883 og er i dag en [[eksamen av høyere grad]] (en [[kandidat (gradsbetegnelse)|kandidatgrad]]) i Danmark. Graden er normert til fem års universitetsstudier og oversettes offisielt til engelsk som [[master of arts]].<ref>[https://www.retsinformation.dk/Forms/R0710.aspx?id=29192 ''Bekendtgørelse om bachelor- og kandidatuddannelser ved universiteterne'', retsinformation.dk]</ref>

Graden ble tidligere brukt i [[Norge]] og [[Island]] etter modell av den danske graden. I Norge ble tittelen eller graden cand.mag. tildelt etter to ulike eksamensordninger i perioden 1920–2003 og hadde noe varierende omfang, med en normal studietid på 4 til 5 år.<ref name="RaaheimUtne">Kjell Raaheim og Edmund Utne (1985). ''Hvilket fag skal jeg velge, hvilken grad kan jeg ta?'' (s. 105). Bergen: Sigma. ISBN 8290373082, ISBN 9788290373080</ref> Før 1920 ble betegnelsen cand.mag. brukt synonymt med [[cand.philol.]] Cand.mag. var i utgangspunktet ment som en avsluttende grad rettet mot stillinger som [[adjunkt]], men i Norge ble det i andre halvdel av 1900-tallet etterhvert vanlig å ta graden før [[hovedfag]]. Opprinnelig ble graden tildelt i de fagene som tradisjonelt hørte under [[det filosofiske fakultet]], det vil si alle andre fag enn teologi, jus og medisin, men i dag tildeles den bare i humaniora i Danmark.

== Historie ==
Graden ble først tatt i bruk i Danmark i 1883 og ble senere også innført i Norge og på Island etter dansk mønster for en grad som var ment å kvalifisere for stilling som [[adjunkt]] i alle de tre landene. Historisk har graden hatt noe varierende omfang i disse landene. Graden cand.mag. må ikke forveksles med [[magister]]graden.

=== Danmark ===
Graden ble innført i 1883 ved [[Københavns Universitet]], og ble også betegnet ''skoleembedseksamen'', ettersom den var en forutsetning for ansettelse i [[latinskolen]] og latinskolens avløser, [[gymnasiet]]. Den kvalifiserte for stilling som [[adjunkt]]. Fra 1968 fikk kandidater i naturvitenskapelige fag tittelen [[cand.scient.]] i stedet for cand.mag. Før [[Bologna-prosessen]] krevde graden 5½ års studier. I forbindelse med Bologna-prosessen ble kravet redusert til fem års studier, og graden fikk den offisielle engelske betegnelsen ''[[master of arts]]''. De første tre studieårene fører frem til en [[bachelorgrad]], mens de to siste studieårene leder til graden cand.mag. Vitnemål utstedes nå med både latinsk og engelsk gradsbetegnelse. I dag avsluttes studieprogrammer for cand.mag.-graden med en oppgave normert til et halvt års arbeid (30 ECTS).<ref>http://hum.ku.dk/uddannelser/aktuelle_studieordninger/etnologi/applied_cultural_analysis_ma_2008_2010_2011.pdf/{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

=== Norge ===
Før 1920 ble gradsbetegnelsen cand.mag. i Norge brukt synonymt med [[candidatus philologiae]], som var en ''embetseksamen av høyere grad''.<ref>«Candidatus»; ''Aschehougs konversasjonsleksikon''</ref>

Ved lov 16. juli 1920 ble ''adjunkteksamen'' innført i Norge. Graden hadde den danske cand.mag.-graden eller ''skoleembedseksamen'' som forbilde, og var en grad på nivået under ''lektoreksamen''. Den omfattet tre språklig-historiske eller tre matematisk-naturvitenskapelige fag og gav ved begge fakulteter rett til ''tittelen'' ''cand.mag.''<ref>Adjunkteksamen; ''Aschehougs konversasjonsleksikon'' (1920–1932)</ref>

''Cand.mag.-eksamen'' ble innført ved lov i mai 1959 til avløsning av den tidligere ''adjunkteksamen''.<ref>[http://snl.no/cand.mag.-graden Cand.mag.-graden]; ''Store norske leksikon''</ref> ''Cand.mag.-eksamen'' ble opprinnelig avholdt ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Norges lærerhøgskole, og senere også ved andre læresteder. Som adjunkteksamenen omfattet den tre fag. I Norge ble graden også betegnet ''[[embetseksamen]] av lavere grad''. Graden kvalifiserte i likhet med sin forløper ''adjunkteksamenen'' for stilling som [[adjunkt]], etterhvert bare dersom den var supplert med [[praktisk-pedagogisk utdanning]]. I [[1966]] ble graden også innført ved samfunnsvitenskapelig embedseksamen. I [[1963]] innførte [[Universitetet i Oslo]] i tillegg en interfakultær cand.mag.-grad, og i [[1981]] ble det innført en nasjonal eller regional cand.mag.-grad som kunne tildeles av regionale [[høyskole]]r.

Cand.mag. og forløperen adjunkteksamenen er i historisk forstand universitetsgrader rettet mot [[lærer]]e og var i utgangspunktet selvstendige grader, men det ble i økende grad fra 1960-tallet og spesielt etter 1981, normalt å avlegge cand.mag.-eksamen før man avla ''embetseksamen av høyere grad'', eller annen grad på høyere nivå.

De formelle kravene til å avlegge ''embetseksamen av høyere grad'' i de fagene det gjaldt (dvs. i de fleste fag innen humaniora, samfunnsvitenskap og matematisk-naturvitenskapelige fag) bestod imidlertid av krav til antall grunn- og mellomfag, ikke at man hadde fått utstedt vitnemål for graden cand.mag. Før innføringen av regional eller nasjonal cand.mag.-grad i 1981 oppnådde man ikke nødvendigvis cand.mag.-graden dersom man for eksempel studerte ved ulike læresteder, selv om man hadde like mange grunn- og mellomfag som krevdes for cand.mag.-graden. Cand.mag.-graden ble bare oppnådd ved bestemte læresteder og med bestemte fagsammensetninger, men ble gradvis tatt i bruk i økende grad etter innføringen mellom 1960- og 1980-tallet. Det var aldri et krav for å avlegge eksamen av høyere grad i humanistiske, samfunnsvitenskapelige og matematisk-naturvitenskapelige fag at man hadde graden cand.mag., selv om denne graden var en måte å kvalifisere seg for dette.

Cand.mag.-graden på 1970- og 80-tallet bestod av to mellomfag og ett grunnfag (tilsvarende minst 4 års studier, + ex.phil.). Senere ble kravene redusert og på 1990-tallet bestod den av ett mellomfag og to grunnfag (tilsvarende minst 3,5 års studier + ex.phil.), alternativt to mellomfag og ett semesteremne. Man kunne velge mellom en intrafakultær og en interfakultær grad. Som følge av «[[Kvalitetsreformen]]» i 2003 ble graden avskaffet i Norge.

I Norge ble cand.mag.-graden oppnådd ved bestått eksamen etter mellom 3½ (kun i matematisk-naturvitenskapelige fag) og 4½ års normerte studier, med en gjennomsnittlig studietid på 4–5 år.<ref name="RaaheimUtne" />

Per 2000 var kravet til graden i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag 80 [[vekttall]] i det daværende norske systemet.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2000/nou-2000-14/11.html?id=142917 NOU 2000: 14 Frihet med ansvar], kapittel 9 Gradsstruktur i høgre utdanning. Kunnskapsdepartementet</ref> Bestått [[ex.phil.]] var obligatorisk før man kunne motta en cand.mag.-grad.

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kandidatgrader]]
[[Kategori:Latinske ord og uttrykk]]

Candidata magisterii - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre: /* Norge */ unødig spiretagg