https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Byborger 2026-04-15T12:11:22Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.45.1 https://www.wikisida.no/index.php?title=Byborger&diff=56466&oldid=prev 2026-02-26T14:23:57Z

<p>Én sideversjon ble importert</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 14:23</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div> </td></tr></table>

Wikisida https://www.wikisida.no/index.php?title=Byborger&diff=56465&oldid=prev 2025-11-18T14:36:35Z

<p>Fjernet tomt ref-avsnitt</p> <p><b>Ny side</b></p><div>{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}<br /> En &#039;&#039;&#039;byborger&#039;&#039;&#039; var en person som hadde søkt og oppnådd [[borgerskap]] i en [[kjøpstad]] (by) og dermed fått rett til å drive selvstendig næring. Borgerne hadde del i alle byens [[privilegium|privilegier]], men ble også pålagt skatteplikt og plikt til å påta seg kommunale verv og delta i borgerbevæpningen. Hver borger kunne bare drive én næring, enten handel eller et håndverksfag.<br /> <br /> Med handelsborgerskap kunne vedkommende drive «direkte handel» – dvs. inn- og utføre alle tillatte kjøpmannsvarer innenlands og utenlands – en rettighet kalt handelsfrihet. Virksomheten måtte drives fra vedkommende kjøpstad eller [[ladested]] som var underlagt denne. Med borgerskap i en stiftsstad (byen hvor [[biskop]]en i et [[stift]] residerte) kunne man drive handel fra alle kjøp- og ladesteder i stiftet.<br /> <br /> For å få borgerskap måtte søkeren møte frem for [[magistrat]]en i den aktuelle kjøpstad og legge frem attester: Fødselsattest, vandelsattest og dugelighetsattest. Magistraten ville så vurdere om vilkårene for borgerskap var til stede. Om søkeren kunne godkjennes, måtte han avlegge [[borgered]]. Når disse formalitetene var i orden, kunne vedkommende føres inn i magistratprotokollen eller «borgerboken» som borger, få utstedt &#039;&#039;borgerbrev&#039;&#039; og drive lovlig forretning. Handelsmenn, [[håndverksmester|håndverksmestre]] og skippere som drev skip i egen regning måtte ha borgerskap. Aldersgrensen for borgerskap var 25 år, men for sønner av kjøpmenn 18 år.<br /> <br /> Rettsgrunnlaget for borgerskap var de kongelige privilegiene som hver kjøpstad hadde fått allerede i [[middelalder]]en, og som siden ble supplert eller begrenset av kongemakten. Privilegiene ga hver by [[monopol]] på eller rett til produksjon og omsetning av varer innenfor visse bransjer og distrikter. [[Christiania]] hadde eksempelvis rett til handel langs hele kysten fra [[Åna-Sira]] til [[Båhus festning]], men avbrutt av enerett for de andre kystbyene på kortere strekninger. Men ved anlegget av [[Kristiansand]] i [[1641]] mistet Christiania sine privilegier langs Agderkysten. Etter innføring av [[eneveldet]] fikk alle landets byer nye felles privilegier i [[1662]], og disse ble stående urendret som en slags «bylov» til inn på 1700-tallet. De første innskrenkningene i handelsprivilegiene kom med handelsloven i [[1842]], og i [[1857]] kom ytterligere nye lovbestemmelser som i realiteten innebar at lade- og kjøpstedenes monopol var opphevet. Fra [[1952]] fikk både ladesteder og kjøpsteder bystatus.<br /> <br /> {{Autoritetsdata}}<br /> <br /> [[Kategori:Byer]]<br /> [[Kategori:Dagligliv]]</div>

nb>Geanixx