Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-19T19:29:44Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2026 kl. 19:29
(Ingen forskjell)

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker, repeterte lenker, vanlige ord)

2025-10-24T12:03:32Z

Lenkepuss (tidslenker, repeterte lenker, vanlige ord)

Ny side

{{dobbeltbilde|right|Jeansbund.jpg|170|YKK Zipper on Jeans.JPG|170|[[Jeans]] med lukket gylf eller buksesmekk. Bildet viser også knapp, [[smygstol]] og lomme.|Jeans med åpen gylf med glidelås. }}
{{dobbeltbilde|right|White trunks.jpg|150|Ice blue fbriefs.jpg|190|Trange [[boksershorts]]-formede [[underbukser]] med buksesmekk med knapper.|Moderne, korte herretruser med gylf eller «tissehull» uten knapper.}}
'''Buksesmekk''', '''bukseklaff''' eller '''gylf''' betegner to overlappende stoffdeler med en åpne- og lukkeinnretning foran på [[bukse]]r eller andre beinklær. Innretningen har vanligvis én eller flere [[knapp]]er eller en [[glidelås]]. Slike lukninger gjør at buksene blir videre rundt livet når de åpnes. Dermed blir det enklere å ta dem av og på. Åpninga gjør det også lettere for gutter og menn å [[urinering|tisse]]. Ekstra tildekking med stoff skjuler åpninga og dekker den for vind og vær. Gylfer finnes også i noen [[kjole]]r og [[skjørt]].

Ordet ''gylf'' betegner en skjult, vertikal lukning med knapper og tøyklaffer på så vel [[jakke]]r, [[frakk]]er som bukser. Åpninger der knapper og knappehull er skjult bak en slik tøykant, var imidlertid sjeldne før 1800-tallet. På 1700-tallets [[knebukser]] ble splitten og knapperaden foran isteden dekket av en brei klaff eller klapp, et tøystykke med to vannrette knappehull i sidene som ble knappet fast til bukselinninga. Slike buksesmekker ble avløst av gylfen i herrebuksene omkring 1850.

Breie, klaffeformede buksesmekker er imidlertid beholdt i for eksempel tradisjonelle [[bunad]]sbukser, såkalte [[klaffebrok|klaffebrøker]], og tyske [[lederhosen]].

==Buksesmekk og gylf==
[[File:Pieter Bruegel d. Ä. 037.jpg|thumb|345px|[[Pieter Bruegel den eldre]]s «[[Slaraffenland]]» fra 1567 med kjøpmann i [[strømpebukse]]formet [[hosebrok]], der splitten foran er lukket med en tøylapp eller -klaff med snøring. Dette ble forløperen for seinere buksesmekker. Soldaten bak har belgformet [[skamkapsel]].]]
{{dobbeltbilde|right|Bewitched Stable Groom by Hans Baldung Grien.jpg|130|Alonso Sánchez Coello - Prince Don Carlos of Austria - WGA20718.jpg|210|Tresnittet «Den forheksede stallgutten» av [[Hans Baldung]] fra 1544 viser datidens trange buksemote med tøyklaff eller enkel kamkapsel.|[[Alonso Sánchez Coello]]s maleri av [[Carlos, prins av Asturias]] ca. 1558 viser en 13-årig iført spansk drakt: gresskarformet [[pludderbukse]] med [[skamkapsel]], [[Hermelin (pels)|hermelin]]fôret [[schaube]], flat [[barett]] og [[vams]] med smal [[pipekrage]].}}
{{dobbeltbilde|right|A-voluptuary.jpg|170|Fishermen Ashore by Robert Adamson.jpg|170|[[James Gillray]]s karikatur av den engelske [[Georg IV av Storbritannia|kronprins Georg]] som storeter 1792 viser buksesmekken på 1700-tallets knebukser: en brei klaff med knapper. Buksa har også [[lomme|klokkelomme]]. Klaff er beholdt i klaffebrøker og lederhosen.|Britiske fiskere ca. 1845 i vide [[langbukser]] med frontklaff, arbeidsklær som utviklet seg til [[matrosdress]]er og moderne [[slengbukser]]. Den ene i tidsriktig [[flosshatt]].{{byline|[[David Octavius Hill]]}}}}

===Historikk===
{|
|[[File:Folkdräkt, söndagseftermiddagsdräkt, Ny socken, Värmland. Emelie von Walterstorff - Nordiska Museet - NMA.0027740.jpg|thumb|left|170px|Svensk [[folkedrakt]] (''söndagseftermiddagsdräkt'') fra Ny socken i [[Värmland]]. Knebuksa er en [[klaffebrok]] med dekorative knapper. {{byline|Tegning: [[Nordiska Museet]], Emelie von Walterstorff|1871–1948}}]]
I [[middelalderen]] brukte mennene [[hose]]r under [[trøye]]r og kjortler. Dette var [[strømper]] og løse buksebein som ble båret sammen med skrevkleder eller andre korte [[underbukse]]r. Da de ettersittende hosene ble sydd sammen til ett plagg på 1400-tallet, og dermed ble bukser, oppstod behovet for en åpning som enkelt kunne åpnes og lukkes uten at man måtte ta av seg plagget.

De første buksesmekkene var ofte bare splitter foran på buksene, eventuelt dekket med tøystykker, og lukket med dekorative knapper, snorer eller bånd. Disse utviklet seg snart til imponerende [[skamkapsler]] i den europeiske herremoten: overdrevne, belgformede og polstrede dekkposer som både skjulte og framhevet mannens kjønnsorganer. Slike lukkeinnretninger ble imidlertid erstattet av gradvis breiere klaffer og smekker. Dette var vanlig på ''[[culottes]]'' og ''[[breeches]]'', knebuksene på 1600- og 1700-tallet. Herrebuksene ble dermed «avseksualisert» i forhold til tidligere tiders iøynefallende skrittdeksler.

Etter [[den franske revolusjonen]] sist på 1700-tallet ble de gammeldagse knebuksene etterhvert avløst av langbukser, og da den smale gylfen kom på 1830-tallet, ble den utformet så diskret som mulig med knappene skjult bak en fald; helst skulle ikke buksesmekken synes i det hele tatt. En ytterligere forbedring kom med glidelåsen på 1930-tallet. Parallelt med den nye oppfinnelsen fortsatte en likevel å sy bukser med knapper i smekken.

I norske folkedrakter var klaffebukser (klaffebrøker) vanlig, enten det gjaldt korte knebukser eller langbukser. Bukser med gylf kom imidlertid på slutten av 1800-tallet som et motetrekk utenfra.
|}
===Ordbakgrunn for ''gylf'' og ''fly''===
{|
|[[File:080930 Fly (clothing).jpg|left|thumb|160px|Ordet ''gylf'' betegner tøyklaffen som dekker åpningen i et plagg.]]
Ordet ''gylf'', og det [[dansk]]e ''gylp''<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=Gylp Oppslagsordet «gylp» i ''Ordbog over det danske Sprog 1700-1950'']</ref> og gamle [[svensk]]e ''julp'',<ref>[http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/111/123.html Oppslagsordet «julp» i ''Svenska Akademiens ordbok'']{{Død lenke}}</ref> er lånt fra [[nedertysk]] og [[nederlandsk]] ''gulp''. Opprinnelsen er uviss, men har i [[skredder]]faget blitt brukt om det tøystykket som knapphullene i en åpning på et plagg sitter på, eller også om den tøystrimmelen eller smale klaffen som dekker det; tøystolpen med glidelås eller knapper i kan således kalles ''undergylf'', mens tøykanten som dekker knapperekka eller glidelåsen, kan kalles ''overgylf''.

Den britiske betegnelsen ''fly'' om buksesmekk skal være hentet fra «flygende» (flagrende) klaffer på [[telt]]duker. Første kjente bruk av ordet ''fly'' som navn på «åpning på ei bukse» er fra 1840. En mer presis betegnelse er ''fly-front closure''.
|}

==Annet==
Det blir fortsatt ansett som ufint, komisk og pinlig å gå med (ufrivillig) åpen buksesmekk. Tidligere var det også upassende å vise underbuksene offentlig. Ungdomsmoten med [[saggebukse]] har imidlertid gjort dette akseptabelt i mange miljøer. Denne moten innebærer at vide jeans bæres med bukselivet omkring rumpa slik at underbuksene under blir synlige, Sagging ble vanlig i USA på 1990-tallet.

==Se også==
* [[Skamkapsel]], belgformet frontstykke på beinklær for menn på 1500-tallet

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Klesdetaljer]]

Buksesmekk - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker, repeterte lenker, vanlige ord)