Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-15T03:30:20Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 15. apr. 2026 kl. 03:30
(Ingen forskjell)

nb>Gabriel Kielland: /* Tidligere kirkebygg i Bud */ presisert årstall

2024-04-09T07:14:44Z

Tidligere kirkebygg i Bud: presisert årstall

Ny side

{{Infoboks kirke
| bilde=Budkirke-HH-08.JPG
| sted=
| dato=
| byline=Halvard Hatlen (2008)
| byggeår=1717
| endringer=Restaurert i 1832, 1967
| viettil=
| materiale=Tre
| teknikk=Tømret
| kirkegård=Det er ikke kirkegård ved kirken
| mål=
| tårn=Over krysset, fornyet 1947
| støpul=
| takrytter=
| portal=
| kor=
| skip=
| prekestol=Lukas Nielsen Gram, 1716
| døpefont=Tre, 1716
| alter=Lukas Nielsen Gram, 1716
| sitteplasser=230-250
| diverse=
| kategori=Bud kirke
}}
'''Bud kirke''' er en [[korskirke]] fra [[1717]] i [[Bud]] i [[Hustadvika (kommune)|Hustadvika]] kommune i [[Møre og Romsdal]] fylke. Den er en del av [[Den norske kirke]] og hører til [[Molde domprosti]] i [[Møre bispedømme]]. I anledning de første nasjonale valgene til [[Riksforsamlingen på Eidsvoll]] i 1814, ble kirken brukt som [[valgkirke]]. Ved 300-årsjubileet i 2017 ble det utgitt en bok om kirken.

Bortsett fra middelalderkirkene [[Veøy gamle kirke|Veøy]] og [[Rødven stavkirke|Rødven]] er det den eldste kirken i [[Romsdal]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1977 | tittel = Møre og Romsdal | isbn = 8205091609 | isbn = 8205091617 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052904016 | side = }}</ref>

==Bud kirke fra 1717==
Nåværende Bud kirke er fra 1717 og hadde 300-årsjubileum i 2017. Peder Strøm var prest i Bud tidlig på 1700-tallet. Den eldre kirken var totalskadd i brann og Strøm var sentral i oppføringen av et nytt kirkebygg. Byggingen av kirken ble påbegynt i 1709 og den var ferdig i 1717 <ref name="BS-01">Bud Kyrkje. Fra hjemmesiden til Bud Sogelag. ([https://budsogelag.wordpress.com/2015/05/12/kirka/ www]) (besøkt 10. desember 2017)</ref>.

Byggverket er i tømmer og har en korsform der alle armene er like lange. Innvendig har kirken søyler, dekorert med marmoreffekt. Veggene er malt tømmer i en lys blå farge, ellers er interiøret preget av lyst grått og hvite farge. Kirken har 230-250 sitteplasser. Tårnet har løkkuppel, den kom etter en brann i 1832. En løkformet kuppel var ganske vanlig i årene 1820-1830. Trolig hadde kirken et mer tradisjonelt spisst tårn tidligere. Kirken ligger like nedenfor [[Ergan kystfort]] som ble bygget av tyskerne under [[den andre verdenskrig]], kirketårnet var for høyt og kom i ildlinjen til kanonene og kupellen ble derfor demontert den 4. november 1943. Kupellen ble oppbevart på en låve og i 1947 kom den på plass igjen. Kirkeklokkene er av ulik alder. Den eldste og største er omstøpt i 1819 i Trondheim. Den minste er laget i Molde av Kristian Kristensen <ref name="BS-01" />.

===Interiøret===
En del interiør er bevart helt fra 1717. Kirkebenkene er lukket med dører på enden, dette er fra en restaurering i 1832. En av dørene er original og er lik med tilsvarende dør vi kan finne i [[Vågøy kirke]]. Altertavlen og prekestolen er laget av [[Lukas Nielsen Gram]] i 1716. Prekestolen har motiv av de fire evangelistene, [[Evangelisten Matteus|Matteus]], [[Evangelisten Markus|Markus]], [[Evangelisten Lukas|Lukas]] og [[Evangelisten Johannes|Johannes]]. Det finnes også et våpenskjold av [[Fredrik IV]] og et inntakt timeglass. Det stammer fra dengang det ved lov, var pålagt at ingen preken måtte være over en time lang <ref name="BS-01" />.

Presten Hans Jocumsen Pols gav en [[messehagel]] til kirken om lag 1684. Denne var i bruk i over 200 år, ifølge inventarlister. Den er bevart og brukes ved spesielle anledninger. Messehahagelen har et stort latinsk kors på ryggen, trolig var det opprinnelig i gull. Selve hagelen er i fløyelsbrokade og har et tykt linfor. Tidlig på 1900-tallet fikk kirken en ny messehagel, mindre og mer moderne i purpurrød fløyel, også denne med gullkors på ryggen. Også denne er ute av daglig bruk og er erstattet av en messehagel laget av ull og lin <ref name="BS-01" />.

Lysekronen midt i kirken har trolig sitt opphav i [[Sentral-Europa|Mellom-Europa]] og kom til Bud kirke som gave fra en frue på [[Gjermundnes]]. Den kan deles opp i mindre biter og er et pent utført håndverk i messing. På alteret er to lysestaker i messing og disse er preget av alderdom. I anledning en restaurering i 1967 fikk kirken noen vaser. Døpefonten har et sølvfat. Dette og [[vannkanne]]n er merket med årstallene 1888 og 1766 <ref name="BS-01" />.

Orgelet ble flyttet, ombygd og gjort noe mindre av [[Vestre orgelfabrikk]] i [[Ålesund]] i forbindelse med restaureringen i 1967. Det er også maleri av kjøpmann Friis og frue. Disse er fra 1717 og trolig er maleriene plassert i kirken fordi kjøpmann Friis har finansiert en del av byggingen i 1717 <ref name="BS-01" />.

==Tidligere kirkebygg i Bud==
Fiskeværet og havna i Bud har vært en sentral og viktig plass i lang tid. Det ble holdt et [[riksmøte]] i Bud i 1533. Dengang stod det en [[stavkirke]] i Bud som var annekskirke til [[Aukra prestegjeld]]. Kirken i Bud har flere ganger vært herjet av brann. Ved lynnedslag i 1709 ble kirken totalskadd,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1911 | tittel = Norges land og folk | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071324004 | side = 238}}</ref> og det måtte bygges en ny<ref name="BS-01" />.

==Litt om prestene==
Det er dokumentert at Bud hadde egen [[kapellan]] fra 1542 og at det har vært prest i Bud sammenhengende siden dengang. I 1644 var en ny prestegård ferdig og [[Iver Helt]] flyttet inn som første presten der. Iver Helt markerte seg i Bud, og båter, veier og IOGT-losjen har navn etter han. Det er også bevart et portrettmaleri av Iver Helt i Bud kirke <ref name="BS-01" />.

[[Peder Strø]]m var prest i Bud tidlig på 1700-tallet, og sentral i oppføringen av kirkebygget som var ferdig i 1717. Strøm var opptatt av umoralen i samfunnet. «Syvstjernen» var en sammenslutning av [[Pietisme|pietistiske]] prester hvor Strøm var medlem. [[Thomas von Westen]] var lederen av denne gruppen; han var prest på [[Veøya]]. Det ble sendt et brev til kong [[Christian IV]] med bønn om hjelp til å få bukt med umoralen ute på bygdene. Kongen var positiv og i 1736 var kong Christian VI i Bud hvor han var med på høgmesse i kirken <ref name="BS-01" />.

==Referanser==
<references />

==Litteratur==
* {{Kilde bok|forfatter= Rasmussen, Alf Henry|utgivelsesår= 1993|artikkel=Bud kirke|tittel=Våre kirker. Norsk kirkeleksikon|utgivelsessted= Kirkenær|forlag=Vanebo forlag|side=317|isbn=82-7527-022-7|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107543?page=318}}

==Eksterne lenker==
* [http://www.frana.kyrkja.no/Artikler/Nyheter/ArticleId/23738/Bud-kyrkje Kyrkja i Fræna – Bud kyrkje]
* {{Kirkesøk}}
* {{Kulturminne|83970}}

{{Kirker i Molde domprosti}}
{{kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirker i Hustadvika]]
[[Kategori:Kulturminner i Hustadvika]]
[[Kategori:Kirker i Molde domprosti]]
[[Kategori:Norske kirker fra 1717]]
[[Kategori:Korskirker i Norge]]
[[Kategori:Valgkirker i 1814]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Kirkebranner i Norge]]

Bud kirke - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Gabriel Kielland: /* Tidligere kirkebygg i Bud */ presisert årstall