Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T19:38:35Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 19:38
(Ingen forskjell)

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur

2024-10-13T20:43:53Z

Fjerner Portal:litteratur

Ny side

::''For kvinnenavnet Brynhild, se egen artikkel [[Brynhild]]''

[[Fil:Brunhild (Postkarte), G. Bussiere, 1897.jpg|thumb|right|«Brynhild», postkort av G. Bussière (1897).]]
'''Brynhild''' er en [[legende|legendarisk]] [[skjoldmø]] og [[valkyrie]] i [[norrøn mytologi]] og er en hovedfigur i [[Volsungesaga]]en og i flere [[edda]]dikt som handler om samme hendelser. Under navnet ''Brünnhilde'' opptrer hun i det [[middelhøytysk]]e eposet ''[[Nibelungenlied]]'' og derfor også i [[Richard Wagner]]s [[opera]]syklus ''Der Ring des Nibelungen'' (''[[Nibelungenringen]]''). Brynhild er antagelig inspirert av den [[vestgotere|vestgotiske]] prinsessen [[Brunhilda av Austrasia]], gift med den [[merovingerne]]s konge, [[Sigibert I]] av [[Austrasia]], i år [[567]]. Historien om Brynhild omfatter ''fratricide'' ([[latin]] for ''frater'', «bror» og ''cide'', «drap», altså broderdrap), en omfattende kamp mellom brødre, og kampene mot [[hunerne]].

== Norrøn mytologi ==
=== ''Volsungesaga'' ===
[[Fil:Ring33.jpg|thumb|left|Wotan ser på flammene som sirkler rundt den sovende Brynhild: «Ingen som frykter meg vil noen gang gå gjennom disse flammene!». Arthur Rackhams illustrasjon til Richard Wagners «Die Walküre».]]
I henhold til ''[[Volsungesaga]]'' er Brynhild datteren av [[Budle]]. Hun ble beordret til å avgjøre en kamp mellom to konger: Hjalmgunnar og Agnar. Hun vet at [[Odin]] selv foretrakk den eldre kongen Hjalmgunnar, men hun besluttet likevel for at Agnar skal være kampens seierherre. For dette dømte Odin valkyrien til å leve livet som en vanlig, dødelig kvinne, og fengslet henne i en fjerntliggende festning bak vegger av skjold på toppen av fjellet Hindarfjall i [[Alpene]]. Han dømmer henne til å sove på en sofa som var omgitt av ild og flammer inntil en mann redder henne og gifter seg med henne. Helten [[Sigurd Fåvnesbane]] («Siegfried» i ''Nibelungenlied''), arving av Volsungætten, og den som drepte dragen [[Fåvne]], kommer til festningen. Han vekker Brynhild ved å fjerne hennes hjelm og kutter av hennes ringbrynje. Han blir øyeblikkelig forelsket i henne og ber henne gifte seg med ham ved å gi henne den magiske ringen [[Andvaranaut]]. Han lover deretter å komme tilbake og gjøre henne til sin hustru. Han drar fra festningen og mot hoffet til Gjuke, [[burgundere]]s konge.<ref>Byock, Jesse L.: ''The Saga of the Volsungs''. London: Penguin, 1990. ISBN 0-14-044738-5.</ref>

Gjukes hustru, trollkvinnen [[Grimhild]], ønsker at Sigurd skal gifte seg med hennes datter Gudrun («Kriemhild» i ''Nibelungenlied''), hun gir Sigurd en magisk trylledrikk som gjør at han glemmer alt om Brynhild. Sigurd gifter seg snart med Gudrun, og da Grimhild hører om Sigurds løfte til Brynhild beslutter hun gjøre den tidligere valkyrien til hustru av sønn Gunnar («Gunther» i ''Nibelungenlied''). Gunnar drar for å fri til Brynhild, men ble forhindret av ringen av ild rundt festningen. Han forsøker å ri gjennom flammene med hesten sin, og deretter med Sigurds hest [[Grane (norrøn mytologi)|Grane]], men feiler igjen. Sigurd bytter deretter skikkelse med ham og går gjennom flammene. Forkledd som Gunnar gifter han seg med Brynhild, og de blir der i tre netter, men Sigurd legger sin nakne sverd mellom dem som bevis på at han ikke tar hennes jomfrudom før han gir henne til den egentlige Gunnar. Sigurd og Gunnar får deretter sine egne skikkelser mens Brynhild tror at hun har giftet seg med Gunnar.

[[Fil:Ring63.jpg|thumb|right|Brynhild kaster seg på Sigurds likbål, illustrasjon av Arthur Rackham. I Diktet ''Brynhild på helferd'' fortelles det at først ble Sigurd brent, og deretter ble Brynhild lagt på en rikt dekorert vogn og så brent.]]
Senere krangler Gudrun og Brynhild om hvilke av deres ektemenn som er den største. Brynhild skryter av at selv Sigurd ikke var modig nok til ri gjennom flammene. Gudrun avslører at det faktisk var Sigurd som red gjennom ringen av flammer, og det gjør Brynhild rasende og svartsyk over at hun er blitt lurt. Sigurd, som nå husker sannheten, forsøker å trøste henne, men uten hell. Brynhild konspirerer sin hevn for å egle Gunnar til å drepe Sigurd ved å fortelle ham at Sigurd hadde ligget med henne som en kvinne, selv om han hadde sverget at han ikke hadde gjort det. Gunnar og hans bror Hogne («Hagen» i ''Nibelungenlied'') var altfor redde til selv å drepe Sigurd da de hadde sverget brorskap til Sigurd. De ansporet derfor sin yngre bror Guttorm til å drepe ham<ref>Byock, Jesse L.: ''The Saga of the Volsungs''.</ref> (en del eddadikt forteller at Guttorm drepte Sigurd i skogen sør for [[Rhinen]] mens Sigurd sov<ref>«Gudrunarkviða I», se Bellows, Henry Adams (overs.) (1923): ''The Poetic Edda'': Oversettelse fra [[norrønt]] med en introduksjon og noter. New York: [[American-Scandinavian Foundation]]. Reprinted Lewiston, NY: Edwin Mellon Press. ISBN 0-88946-783-8. Også tilgjengelig hos Sacred Texts: ''Sagas and Legends: The Poetic Edda''. En HTML-versjon avskrevet med nye anmerkninger av Ari Odhinnsen, tilgjengelig hos Northvegr: Lore: [http://www.northvegr.org/lore/poetic/index.php ''Poetic Edda''] {{Wayback|url=http://www.northvegr.org/lore/poetic/index.php |date=20090211010039 }}) – Bellows oversettelse.</ref>).

Brynhild selv drepte Sigurs tre år gamle sønn, og deretter lot hun seg selv dø av egen vilje. Da Sigurds gravbål brant kastet hun seg på det – og således dro de sammen til [[Hel (underverdenen)|Hel]] og de dødes rike.

I en del eddadikt som ''Sigurðarkviða hin skamma'' beleiret Gunnar og Sigurd festningen til Atle, Brynhilds bror. Atle tilbød sin søsters hånd i ekteskap i bytte for en fred, noe Gunnar godtok. Imidlertid hadde Brynhild sverget på å gifte seg med kun Sigurd, men blir lurt til å tro at Gunnar faktisk er Sigurd.<ref>Bellows</ref>

I henhold til ''Volsungesaga'' fødte Brynhild en datter, [[Åslaug Sigurdsdatter|Åslaug]], som noe selvmotsigende skulle Sigurd være far til. Aslaug ble senere gift med [[Ragnar Lodbrok]]. Både Åslaug, også kalt «Kråka», og Ragnar Lodbrok ble viktige mytologiske figurer i den norrøne litteraturen.

== ''Brynhild på helferd'' ==
[[Fil:Waltraute confronts.jpg|thumb|Brynhild får besøk av sin søster, valkyrien Waltraute. (Arthur Rackham, 1912)]]
I eddadiktet ''[[Brynhild på helferd]]'' (''Helreið Brynhildar'') fortelles det om Brynhilds reise til Hel etter at hun har kastet seg på Sigurds gravbål. På reisen møter hun en [[Gyger|gyge]], ei kvinne fra [[Jotne|jotunætten]]. Hun anklager Brynhild for å ha levd et dårlig liv som førte gode menn og [[helt]]er i døden. Brynhild svarer på gygens anklager:

{|
|
:''«Munu við ofstríð''
:''alls til lengi''
:''konur ok karlar''
:''kvikvir fæðask;''
:''við skulum okkrum''
:''aldri slíta''
:''Sigurðr saman.''
:''Sökkstu, gýgjar kyn.»''<ref>Northvegr: [http://www.northvegr.org/lore/poeticon/029.php Helreið Brynhildar] {{Wayback|url=http://www.northvegr.org/lore/poeticon/029.php |date=20070308042211 }}</ref>
|
:''«I alder og æve''
:''vil ætter fødast''
:''til sut og saknad''
:''og strevsamt yrke.''
:''Men saman svive''
:''og skiljast aldri''
:''skal Sigurds og eg.''
:''Søkk no, gyger!»''<ref>[http://www.heimskringla.no/norsk/edda/helreidbrynhildar.php ''Brynhild på helferd'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, oversatt av [[Ivar Mortensson-Egnund]]. En noe tammere engelsk oversettelse ved [[Henry Adams Bellows]] finnes hos Northvegr: [http://www.northvegr.org/lore/poetic/027.php Poetic Edda – Bellows] {{Wayback|url=http://www.northvegr.org/lore/poetic/027.php |date=20060218235647 }}</ref>
|}

== ''Nibelungenlied'' ==
I ''[[Nibelungenlied]]'' er Brünnhilde [[dronning]] av landet Isenland ([[Island]]) på borgen Isenstein. Gunther overvinner henne i tre krigslignende kappleker ved hjelp av Siegfried – utstyrt med usynlighetskappe. Først kaster Brünnhilde et spyd mot Gunther, så tungt at tre menn bare såvidt kan løfte det, men den usynlige Siegfried avleder det. Deretter kaster hun tolv favner<ref>En favn = 6 fot, eller 1,83 meter</ref> med kampestein så store at tolv menn må til for å løfte dem. Til slutt hopper hun over kampesteinen, men Gunther beseirer henne ved hjelp av Siegfried, og tar henne til hustru.

''Nibelungenlied'' adskiller seg fra de norrøne kildene ved at den ikke forteller noe om Brünnhildes [[skjebne]]. Hun mislykkes i å ta sitt liv ved Siegfrieds gravferd, og antagelig overlever hun Kriemhild og hennes brødre.

== Wagners ''Nibelungenringen'' ==
[[Fil:Schott's 1899 Walkure title.jpg|thumb|Tittlesiden for notearket for «Die Walküre», 1899]]
I sin syklus av fire [[opera]]er, ''Der Ring des Nibelungen'' (''[[Nibelungenringen]]''), henter [[Richard Wagner]] mer av Brünnhildes rolle fra de norrøne kildene enn fra ''Nibelungenlied''. Brünnhilde opptrer ikke i den første operaen, ''[[Das Rheingold]]'' («Rhingullet»), men derimot i de tre siste: ''[[Die Walküre]]'' («Valkyrien»), ''[[Siegfried (opera)|Siegfried]]'', og ''[[Götterdämmerung]]'' («Ragnarok»), og hun spiller en sentral rolle i hovedfortellingen om [[Odin|Wotans]] undergang.

I Wagners fortelling er Brünnhilde en av [[valkyrie]]ne. Disse er dannet ved et forbund mellom Wotan og [[Urd|Erda]], jordens personifisering. I ''Die Walküre'' har Wotan opprinnelig bedt henne om å beskytte [[Sigmund|Siegmund]], hans sønn med en jordisk mor. Når [[Frigg (gudinne)|Fricka]] protesterer og tvinger Wotan til å la Siegmund dø, er Brünnhilde ulydig mot sin fars endrete befaling. Hun får Siegmunds hustru (og søster) Sieglinde og restene av Siegmunds sverd [[Gram (sverd)|Nothung]] i sikkerhet. Hun skjuler dem, men må deretter møte sin fars vrede da han legger en ring av ild rundt henne som bare en fryktløs [[helt]] kan krysse.
[[Fil:Ring48.jpg|thumb|left|Brünnhilde våkner og hilser dagen og Siegfried. Illustrasjon av Arthur Rackham til Richard Wagners ''Siegfried''.]]
Brünnhilde opptrer deretter ikke igjen før mot slutten av tredje akt av ''Siegfried''. Tittelfiguren er sønnen til Siegmund og Sieglinde, født etter Siegmunds død og oppfostret av [[dverg]]en [[Mime]], bror til Alberich som stjal gullet og smidde ringen som operaen handler om. Etter å ha tatt ringen fra dragen [[Fåvne|Fafner]], ledes Siegfried til Brünnhildes fjell hvor han vekker henne fra søvnen.

Siegfried og Brünnhilde opptrer på nytt i begynnelsen av ''Götterdämmerung'', hvor han gir henne ringen. De blir deretter skilt. Her velger Wagner igjen å følge den norrøne versjonen, skjønt med betydelige endringer. Siegfried drar til Gunthers hall, hvor han blir gitt en [[trylledrikk]] som får ham til å glemme Brünnhilde, slik at Gunther kan gifte seg med henne. Alt dette skjer ved tilskyndelse fra Hagen, Alberichs sønn og Gunthers halvbror. Planen lykkes, og Siegfried leder Gunther til Brünnhildes fjell. I mellomtiden har hun fått besøk av sin søster, valkyrien Waltraute, som advarer henne mot Wotans planer for å ofre seg selv og ber henne gi slipp på ringen. Brünnhilde nekter, men overmannes av Siegfried, forkledd som Gunther, som tar fra henne ringen med makt.

Når Siegfried gifter seg med Gutrune, Gunthers søster, oppdager Brünnhilde at han har ringen og beskylder ham for svik. Fortsatt avvist konspirerer hun, Gunther og Hagen for å få Siegfried drept, og forteller Hagen at Siegfried kun kan angripes bakfra. Gunther og Hagen tar Siegfried med på en jakttur, der Hagen stikker et spyd i ryggen hans. Når de kommer tilbake, tar Brünnhilde grep og får bygget et likbål hun selv vil bestige for å rense ringen for dens [[forbannelse]] og gi den tilbake til de tre van[[nymfe]]ne ''Rheintöchter'' («Rhindøtre», «[[Rhinen]]s døtre»). Hennes likbål blir signalet til at [[Valhalla]] og alle gudene forgår i flammene.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* Wikisource: ''Encyclopædia Britannica'' av 1911: [http://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Brunhild Brunhild].

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Personer fra norrøn mytologi]]
[[Kategori:Valkyrjer]]

Brynhild (skjoldmø) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur