Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-21T19:56:47Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2026 kl. 19:56
(Ingen forskjell)

nb>Trurl: /* Biologi */

2021-06-14T13:00:32Z

Biologi

Ny side

{{Taksoboks
| bilde = Japanese white-eye at Tennōji Park in Osaka, January 2016 II.jpg
| bildetekst = <small>[[Hagebrillefugl]] (''Zosterops japonicus'')</small>
| norsknavn = brillefuglfamilien<ref name="Syvertsen ''et al,'' (2020)"/><br /> brillefugler
| vitenskapsnavn = Zosteropidae
| autor = [[Charles Lucien Bonaparte|Bonaparte]]
| autorår = [[1853]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Spurvefugler]]
| superfamilia = [[Sylvioidea]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall = 145<ref name="BirdLife International (2021)"/><ref name="IOC Version 11.2"/>
| utbredelse = [[Afrika]] sør for [[Sahel]], det sørlige og sørøstre [[Asia]] og [[Oseania]]
| habitat = variert, fra tett fuktig [[regnskog]] til tørr [[krattskog]], [[tropisk klima|tropisk]]–[[temperert klima]]
}}
* se [[#Inndeling|inndeling]]!
{{Taksoboks-slutt}}

'''Brillefuglfamilien''' (Zosteropidae) er en gruppe [[sangfugler]] (Passeri) som inngår i den tallrike overfamilien [[Sylvioidea]]. Dette er [[spurvefugler]] (Passeriformes), som forekommer i varmere strøk av [[Afrika]], det sørlige og sørøstre [[Asia]], og i [[Oseania]]. I all enkelhet kalles disse fuglene gjerne både '''brillefugler''' og (i bred vitenskapelig sammenheng) [[sylvioider]]. Internt i familien skiller også noen mellom såkalte ''[[yuhinaer]]'', ''hvitøyer'', ''[[nålrygger]]'' og ''[[speiropser]]'', men disse benevnelsene står seg ikke alltid like godt vitenskapelig.

[[Birds of the World]] har regnet med at familien består av 136 nålevende arter, fordelt i 15 ulke slekter,<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> men dette er under revisjon.<ref name="Lim, Sadanandan, Dingle ''et al.'' (2019)"/> ''[[Zosterops]]'' er den desidert mest tallrike slekten.<ref name="BirdLife International (2021)"/> Den nye inndelingen tyder på at det er 145 arter i familien,<ref name="BirdLife International (2021)"/><ref name="IOC Version 11.2"/> og blant disse regner [[BirdLife International]] ([[IUCNs rødliste]]) med at 20 er [[nær truet]], 8 [[sårbar]]e, 7 [[sterkt truet]], og 5 [[kritisk truet]] av utryddelse.<ref name="BirdLife International (2021)"/> Hovedårsakene er tap av [[habitat]] (spesielt [[avskoging]]) og innføring av invasive [[predator]]er (spesielt på [[øy]]ene).<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/>

== Taksonomi ==
[[Fil:Whiskered Yuhina.jpg|miniatyr|venstre|[[Skjeggyuhina]] (''Yuhina flavicollis''). [[Yuhinaer|Yuhinaene]] skiller seg fra andre brillefugler, gjennom sine oppreiste fjærkammer.]]
Brillefuglene er en del av den såkalte «sylvioide spredningen» av sangfuglene. Fuglene i denne gruppen har tidligere vært plassert i flere ulike familier, som i [[sangerfamilien]] (Sylviidae) ''[[sensu|sensu lato]]'', [[timalfamilien]] (Timaliidae) ''sensu lato'' og [[sukkerfuglfamilien]] (Promeropidae). På grunn av tungens spesielle morfologi har medlemmer av denne familien også tidvis blitt plassert i både [[honningeterfamilien]] (Meliphagidae) og [[solfuglfamilien]] (Nectariniidae). Molekylærgenetiske studier viser imidlertid at disse fuglene tilhører en selvstendig familie.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/>

== Biologi ==
[[Fil:Silver eye hen on nest444.jpg|miniatyr|venstre|En [[inkubasjon|rugende]] [[gråbrystbrillefugl]] {{nowrap|(''Zosterops lateralis'')}} i et [[rede]], tydelig forsterket av [[spindelvev]]]]
[[Fil:Oriental White-eye (Zosterops palpebrosus) 2.jpg|miniatyr|[[Sundabrillefugl]] (''Zosterops melanurus'') holdes som [[burfugl]] og er verdens mest ettertraktede viltfangede fugl.<ref name="Lim, Sadanandan, Dingle ''et al.'' (2019)"/>]]
Brillefuglene er kjente medlemmer av skogens [[avifauna]] i Afrika, Asia og på mange av øyene i [[Stillehavet]], hvor mange arter også er [[endemisme|endemiske]]. Brillefuglene er oppkalt etter den distinkte hvite øyenringen som finnes hos de fleste artene. Alle brillefugler har dessuten en børstelignende [[tunge]]spiss og en forkjærlighet for [[nektar]] som et supplement til [[frukt]] og [[insekter]]. De er vanligvis olivenfarget på oversiden og gule på undersiden, men det er betydelig variasjon i [[fjærdrakt]]en, til tross for den generelle kroppens ensartethet innad i gruppen. Yuhinaene (''[[Yuhina]]'') har generelt ei mer grålig eller brunlig fjærdrakt, ofte med et kontrastmønster i ansiktet. Disse fuglene er også svært sosiale og aktive medlemmer av blandede flokker, og flere arter kan samarbeide når de avler. Kjønnene er ellers ganske like for alle artene.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/>

Artene er små og har sylindriske, ovale og kompakte [[kropp]]er med ganske korte til middels lange, avrunda [[fuglevinge|vinger]] og en middels lang [[stjert]]. [[Nebb]]et er kort til middels langt, spinkelt, spisset og svakt nedoverkuvet. [[Hode]]t er middels stort og [[nakke]]n tykk og middels lang. De undere [[ekstremitet]]ene er middels lange. Yuhinaene skiller seg fra alle de andre artene, gjennom at [[isse]]n er utrustet med en tydelig oppreist [[fjær]]kam.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/>

Brillefugler er stort sett [[monogami|monogame]] og begge kjønn bidrar til [[rede]]bygging, [[ruging]] og mating av ungene. Artene [[hekking|hekker]] normalt solitært. Noen yuhinaer er imidlertid sosiale hekkere, der flere par kan legge egg i samme redet. Parene forblir allikevel monogame. Redene er gjerne koppformede og festes gjerne i ei kløft i greinverket. Noen yuhinaer bygger kuppelformede reder, andre kun et spinkelt koppformet rede, ofte plassert i en forgrening i en trekrone. Redene bygges av [[kvist]], [[mose]], [[lav]], [[blad (plantedel)|blader]], [[gress]] og [[rot (plantedel)|rotfibre]], og blir foret med fine, myke røtter og [[Stengel|stengler]]. Redene inneholder ofte [[edderkoppnett]] i hele strukturen, for å feste redet til greiner og lignende eller for å feste dekor på utsiden det. Hunnen legger normalt {{nowrap|1–6 egg}}, typisk {{nowrap|2–3}}, som begge kjønn [[inkubasjon|inkuberer]]. Inkubasjonen tar normalt {{nowrap|10–16 dager}}, litt avhengig av arten. Ungene blir i redet i omkring {{nowrap|10–17 dager}}, men de mates av foreldrene i ytterligere opp mot tre uker etter at redet er forlatt.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/>

Artene finnes i et bredt utvalg av [[habitat]]er, fra tett skog til tørr buskmark, og knyttes også hager og byparker. Fuglene eter mest [[insekter]], [[edderkopper]] og små [[snegler]], som de plukker fra blader og greiner. Når det er sparsomt med primærføden sper de på kostholdet med frukt, [[frø]], nektar og plantesaft.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/>

Artene forekommer i [[Tropisk klima|tropiske]], [[Subtropisk klima|subtropiske]] og [[Temperert klima|tempererte]] områder av [[Afrika sør for Sahara]], [[Sør-Asia|Sør-]] og [[Øst-Asia]], [[Australia]] (men ikke i innlandet) og på de fleste tropiske øyene i [[Det indiske hav]], det vestlige [[Stillehavet]] og [[Guineabukta]]. Enkelte arter i slekten ''Zosterops'' har stor utbredelse, men de mange lever endemisk på enkelte øyer eller øygrupper.

Mange brillefugler har blitt svært populære [[burfugl]]er, på grunn av den vakre sangen flere av artene utøver. Dette har i mange tilfeller ført til et stort press på viltbestandene. Den enorme etterspørselen har også ført til at det nå drives regulært oppdrett på flere av artene. I så måte er [[sundabrillefugl]] {{nowrap|(''Zosterops melanurus'')}} verdens mest ettertraktede viltfangede fugl.<ref name="Lim, Sadanandan, Dingle ''et al.'' (2019)"/> En annen populær fugl er [[hagebrillefugl]]en {{nowrap|(''Z. japonicus'')}}. Oppdrett og illegal handel med viltfangede burfugler har ført til at noen arter, i kraft av rømte fugler, har klart å etablere seg med nye bestander på steder langt utenfor sitt normale utbredelsesområde.<ref name="Nijman ''et al,'' (2018)"/>

== Inndeling ==
Inndelingen følger i hovedsak [[International Ornithological Congress|IOC]] version 11.1,<ref name="Gill, Donsker & Rasmussen (2021)"/> men med noen justeringer i henhold til kommende rettelser i IOC version 11.2.<ref name="IOC Version 11.2"/> Norske navn på arter og grupper følger [[Norske navn på verdens fugler]] og er i henhold til Syvertsen ''et al,'' (2020).<ref name="Syvertsen ''et al,'' (2020)"/>
{{Tre}}
* [[spurvefugler|Passeriformes]], spurvefugler
** [[sangfugler|Passeri]], sangfugler
*** [[Passerida]]
**** [[Sylvioidea]]
***** [[brillefuglfamilien|Zosteropidae]], brillefuglfamilien, 13 slekter, 145 arter
****** ''[[Parayuhina]]'', monotypisk
****** ''[[Staphida]]'', 3 arter
****** ''[[Yuhinaer|Yuhina]]'', 7 arter
****** ''[[Zosterornis]]'', 5 arter
****** ''[[Megazosterops]]'', monotypisk
****** ''[[Apalopteron]]'', monotypisk
****** ''[[Cleptornis]]'', monotypisk
****** ''[[Rukia]]'', 2 arter
****** ''[[Dasycrotapha]]'', 3 arter
****** ''[[Sterrhoptilus]]'', 3 arter
****** ''[[Tephrozosterops]]'', monotypisk
****** ''[[Heleia]]'', 10 arter
****** ''[[Zosterops]]'', 107 arter<ref name="IOC Version 11.2"/>

=== Utgår ===
{{Tre}}
* ''[[Lophozosterops]]'', 6 arter (slekten utgår; alle seks er nylig flyttet til ''Heleia'')
* ''[[Oculocincta]]'', [[monotypisk]] (slekten utgår; nylig flyttet til ''Heleia'')
* ''[[Chlorocharis]]'', monotypisk (slekten utgår; nylig flyttet til ''Zosterops'')
* ''[[Woodfordia]]'', 2 arter (slekten utgår; begge er nylig flyttet til ''Zosterops'')

== Referanser ==
<references>
<ref name="BirdLife International (2021)">BirdLife International (2021) [https://www.iucnredlist.org/search?taxonomies=22673357&searchType=species Taxonomy: Zosteropidae - Family]. Besøkt 20201-05-18</ref>

<ref name="Gill, Donsker & Rasmussen (2021)">Gill F, D Donsker & P Rasmussen (Eds). 2021. ''IOC World Bird List (v11.1)''. doi: https://doi.org/10.14344/IOC.ML.11.1</ref>

<ref name="IOC Version 11.2">[https://www.worldbirdnames.org/new/updates/species-updates/ Species Updates – IOC World Bird List, IOC Version 11.2 (draft)]. Besøkt 2021-05-30.</ref>

<ref name="Lim, Sadanandan, Dingle ''et al.'' (2019)">Lim, B.T.M., Sadanandan, K.R., Dingle, C. ''et al.'' Molecular evidence suggests radical revision of species limits in the great speciator white-eye genus ''Zosterops''. ''J Ornithol'' '''160''', 1–16 (2019). https://doi.org/10.1007/s10336-018-1583-7</ref>

<ref name="Nijman ''et al,'' (2018)">Nijman, V., Langgeng, A., Birot, H., Imron, M. A., & Nekaris, K. A. I. (2018). Wildlife trade, captive breeding and the imminent extinction of a songbird. ''Global Ecology and Conservation'', '''15''', e00425. https://doi.org/10.1016/j.gecco.2018.e00425</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al,'' (2020)">Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/</ref>

<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)">Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). White-eyes, Yuhinas, and Allies (Zosteropidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.zoster2.01</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Brillefuglfamilien| ]]

Brillefuglfamilien - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Trurl: /* Biologi */