Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T18:13:31Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 18:13
(Ingen forskjell)

nb>Kvitrud: /* Bevarte kvad */

2025-12-24T07:37:07Z

Bevarte kvad

Ny side

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Sagaornament01.jpg|right|180 px]]
[[Fil:Haga 0309 004.jpg|thumb|280px|«Hågahaugen» (= den høye haugen), også kalt «Kong Bjørns haug», i nærheten av stedet der kong Bjørn skal ha hatt [[kongsgård]]en sin.]]
'''Brage den gamle''' eller '''Brage Boddason''' ([[norrønt]]: ''Bragi hinn gamli'' for å skille ham fra den yngre Brage Hallsson) var en norsk [[skald]], og levde sannsynligvis fra rundt 800 til 850. Han er den tidligste skalden vi har overlevert [[skaldekvad]] fra. Han omtales i flere kilder, blant annet i ''[[Landnåmabok]]'' og hos [[Snorre Sturlason]] (i ''[[Ynglingesagaen]]'') og knyttes til flere historiske eller mytiske konger på 800-tallet. På tross av noe usikre kilder regner forskerne det likevel som sannsynlig at han var en historisk person.

[[Finnur Jónsson]] ser Brage som en overgangsskikkelse mellom rollen som gammel vismann, en ''thul'',<ref>Stefánsson, Finn: «thul» i ''Nordisk mytologi'' på lex.dk. Hentet 24. september 2021 fra [https://mytologi.lex.dk/tul]</ref> og rollen som skald for konger.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/FJ-Litteraturhist.Bd.1_-_Brage_Boddason Brage som overgangsskikkelse]</ref> Det best bevarte verket hans er den rekonstruerte ''Ragnarsdråpa'' i versemålet ''[[dróttkvætt]]'', en ''[[dråpa]]'' (= hyllest) tilegnet sagnkongen [[Ragnar Lodbrok]].

==Hans liv og slekt==
Brage var sønn av Bodde<ref>[http://heimskringla.no/wiki/Brage_den_gamle Rasmus J. Flo, 1902 på nettstedet ''Heimskringla]</ref> og gift med Lofthøna, datter til skalden Erp den lutende.<ref>[http://nbl.snl.no/Brage_Boddason_Den_Gamle Brage Boddason i Norsk biografisk leksikon (NBL)]</ref> Deres datter Astrid Sløkedreng er nevnt som stammor til norske og islandske slekter med tilknytning til [[Vestlandet]], og styrker teorien om at Brage hadde tilknytning til denne landsdelen.

''Landnåmabok'' forteller at Brages datter Astrid Sløkedreng var mormor til både Arinbjørn herse og Rosskjell, bestefar til [[Tindr Hallkelsson|Tind Hallkelsson]] og hans bror Illuge den svarte på Gilsbakke, far til [[Gunnlaug Ormstunge]] (d. 1008).<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Brage_den_gamle Brage den gamle og sveakongen Bjørn]</ref> Gjennom datteren Astrid ble Brage oldefar til [[Arinbjørn herse]], som i ''[[Egils saga]]'' omtaler sin «frende» Brage som reddet livet ved å dikte en ''dråpa'' om Bjørn Sveakonge og dermed la grunnlaget for Egils ''dråpa Hofuðlausn'' til ære for kong [[Eirik Blodøks]].<ref>Egil Skallagrimssons saga, Aschehoug 2003, s 132</ref> Brage var tippoldefar til Gunnlaug Ormstunge.<ref name="ReferenceA">NBL</ref>

[[Finnur Jónsson]] mener at Brage Boddason har eksistert: «''Det er således klart, at Brage enstemmig sættes til det 9. årh.s første halvdel, og de kilder, der omtaler ham, er af en sådan beskaffenhed, og den måde, han omtales på, af en sådan art, at der skal en overordenlig grad af tvivlesyge til at betragte Brage som en mytisk person. Således mener også mænd som [[Sophus Bugge|S. Bugge]], [[Gustav Storm|G. Storm]], G. Vigfússon, H. Gering, E. Mogk, at Brage i virkeligheden er en historisk person.''»<ref>[http://heimskringla.no/wiki/FJ-Litteraturhist.Bd.1_-_Brage_Boddason Finnur Jónsson, Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie (1920), Første bind]</ref> [[Tilnavn]]et «den gamle» (''inn'' el. ''hinn gamli'') er ikke kjent fra Brages egen levetid, men antas først å ha blitt brukt i den islandske skaldeoversikten ''[[Skáldatal]]'' fra 1200-tallet for å skille Brage fra den yngre skalden Brage Hallsson som levde på 1100-tallet.<ref name="Jónsson, 1923">Jónsson, 1923</ref>
[[Fil:Swedish shield from Vendel (946).jpg|thumb|right|[[Skjold]] fra svensk [[vendeltid]].]]

Det er ikke mulig å være nøyaktig om verken datoene for Bragi Boddasons (Bragi) liv eller detaljene i hans liv. Noen av detaljene er nesten helt sikkert legendariske, mens hans kallenavn inn gamli 'den gamle' plasserer ham nesten i forhistorisk tid, sett fra et islandsk perspektiv.<ref>Margaret Clunies Ross 2017, ‘(Biography of) Bragi inn gamli Boddason’ in Kari Ellen Gade and Edith Marold (redaktør), Poetry from Treatises on Poetics. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 3. Turnhout: Brepols, side 26.</ref>

Landnámabók og Egils saga knyttet ham ved ekteskap til familien Arinbjǫrn herse fra Firðir (Fjordane) i Vest-Norge, og plasserer ham i samme sammenheng. Landnámabók forteller at Bragis kone var Lopthœna, datter av en annen poet, Erpr lútandi 'den Bøiende'.<ref>Margaret Clunies Ross 2017, ‘(Biography of) Bragi inn gamli Boddason’ in Kari Ellen Gade and Edith Marold (redaktør), Poetry from Treatises on Poetics. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 3. Turnhout: Brepols, side 26.</ref>

== Guden og skalden Brage ==
Ved siden av informasjon om poeten Bragi nevner islandske tradisjoner også en gud eller overnaturlig vesen med dette navnet. I rammefortellingen i Skaldskaparmål fremstilles Bragi som guden som informerer en nysgjerrig havkjempe Ægir om skaldedikt. Forbindelsen mellom Bragi som poet og Bragi som gud er usikker, men det virker sannsynlig at hans ikoniske status som den første skalden hvis poesi overlevde inn i historisk tid bidro til dannelsen av ideen om en guddom nært knyttet til praksisen med skaldisk vers ved hoff. Noen forskere har koblet Bragi og opprinnelsen til dróttkvætt til innflytelsen fra irsk poesi og kultur.<ref>Margaret Clunies Ross 2017, ‘(Biography of) Bragi inn gamli Boddason’ in Kari Ellen Gade and Edith Marold (redaktør), Poetry from Treatises on Poetics. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 3. Turnhout: Brepols, side 26.</ref>

I Skáldatals liste over poeterer Bragi den første navngitte skalden hvis der noen verk har overlevd. Der er han knyttet til tre beskyttere: Bjǫrn i Haugi, trolig en norsk hersker, selv om noen kilder anser ham som svensk, Eysteinn beli og Ragnarr loðbrók. Snorre Sturlassson gjettet på at Bragis dikt [[Ragnarsdrápa]] var knyttet til Ragnarr loðbrók.<ref>Margaret Clunies Ross 2017, ‘(Biography of) Bragi inn gamli Boddason’ in Kari Ellen Gade and Edith Marold (redaktør), Poetry from Treatises on Poetics. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 3. Turnhout: Brepols, side 26.</ref>

[[Den yngre Edda]] fra 1200-tallet har:
:''Danske og svenske kongers skalder
:''[[Starkad]] den gamle var skald. Hans kvad er de eldste som folk kjenner nå. Han diktet om de danske kongene.
:''Kong Ragnar Lodbrog var skald, og det var hans kone [[Åslaug Sigurdsdatter|Aslaug]] («Kråka») og sønnene deres også.
:'''''Kong Ragnar Lodbrog:
:''Brage skald den gamle Boddason
:'''''Øystein Buk:
:''Brage den gamle'' (og flere)
:'''''Bjørn på haug:
:''Brage den gamle
:''Erp den lutende'' som slo en mann i hjel på et hellig sted, men han reddet livet etterpå ved å dikte en ''dråpa'' om [[Adils|hundekongen Saur]].<ref>[http://www.heimskringla.no/wiki/Uddrag_af_Snorres_Edda#Till.C3.A6g:_Skjaldefortegnelse Snorres skaldeliste, ''Edda]</ref>

== Bevarte kvad ==
Kvadene er rekonstruert fra ulike kilder, og tolkningen dermed usikker. Av 26 bevarte [[strofe]]r eller deler av strofer antar noen at 20 tilhører ''Ragnarsdråpa''.<ref>''[[Skaldskaparmål]]'', om hjadningstriden</ref> [[Margaret Clunies Ross]] regner med bare 12 vers i Ragnarsdråpa.<ref>Margaret Clunies Ross 2017, ‘(Biography of) Bragi inn gamli Boddason’ in Kari Ellen Gade and Edith Marold (redaktør), Poetry from Treatises on Poetics. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 3. Turnhout: Brepols, side 26 - https://skaldic.org/m.php?p=skald&i=31.</ref>

* ''Ragnarsdråpa'' i 12 vers - se egen artikkel.<ref>[http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=text&i=1130 Ragnarsdråpa] {{Wayback|url=http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=text&i=1130 |date=20160410032317 }} (Skaldic Project)</ref> 12 vers, et skjoldkvad, trolig tilegnet Ragnar Lodbrok, bevart i ''Yngre Edda''.<ref name=Hollander>Lee M. Hollander, ''The Skalds: A Selection of Their Poems, With Introduction and Notes, The American-Scandinavian Foundation'', 1945, repr. Princeton, [[New Jersey]]: Princeton University, 1947, {{OCLC|66725164}}, sidene 25–26.</ref> Slik ''Ragnarsdråpa'' er rekonstruert, er det utformet som en beskrivelse og en hyllest til et vakkert dekorert [[skjold]] som Brage skal ha fått av kong Ragnar. Skjoldet skal ha hatt to malte felter som fremstiller to scener fra sagnhistorien og to scener fra mytologien: Brødrene Hamde og Sorles kamp mot kong Jormundrek (omtalt av [[Jordanes]]).<ref>Anders Bæksted: ''Guder og helte i Norden'' (s. 234), Politikens forlag 196</ref> og valkyrien Hild som egger Hogne til kamp mot Hedin ([[Nekromantiker#Hjadningekampen|hjadningekampen]]). Noen regner med Tor og Midgardsormen, samt [[Gjevjon]] som [[plog|pløyer]] [[Sjælland]] ut av [[Sverige]] med i Ragnaradråpa. Episodene med Hamde og Sorle og Hogne og Hedin kjennes bare fra ''Ragnarsdrápa'', mens andre deler stammer fra det samme kvadet som beskriver bildene på skjoldets. Flere vers er antakelig tapt.<ref name=Hollander/> Kvadet sammenlignes ofte med ''[[Husdråpa]]'' og ''[[Haustlong]]'', som også beskriver illustrasjoner av mytologiske opptrinn. I likhet med ''Haustlong'' brukes komplekse kjenninger.

* [[Hymiskviða]]: ''Tor fisker [[Midgardsormen]]'' i 6 vers.<ref>[http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=text&i=3094 Tor og Midgardsormen] {{Wayback|url=http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=text&i=3094 |date=20151227113930 }} (''Skaldic Project'')</ref> Noen regner dette som en del av Ragnarsdråpa, men de fleste mener at det ikke er gode nok argumenter for det.

* ''Fragmenter'' i seks vers.<ref>[http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=text&i=1132 Fragment] {{Wayback|url=http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=text&i=1132 |date=20150706112454 }} (Skaldic Project)</ref> Fragmentene kan tenkes å stamme fra en ''dråpa'' som Brage skal ha diktet til kong Bjørn, basert på en tolkning av utsagn fra Arinbjørn herse i ''Egils saga'' (fra 1200-tallet).{{tr}} Den ene av lausavisene kan tenkes å være et takkedikt til kong Bjørn, den andre var et vers om kong Hjørs sønner, skrevet i versemålet [[fornyrðislag]].{{tr}}

* ''Lausavise''<ref>[http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=text&i=3077 Lausavise] {{Wayback|url=http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=text&i=3077 |date=20150607141413 }} (Skaldic Project)</ref> Ett vers i to kjente versjoner. Første versjon: "To sitter inne - jeg stoler godt på dem begge - Håmund og Geirmund, født av Hjørv, men Leiv den tredje, sønn av Lodhatt, ham fødte ikke du; få vil være verre." Andre versjon: "To er inne, jeg stoler godt på dem begge, Håmund og Geirmund, født av Hjørv; men Leiv den tredje, sønn av Lodhatt, ham fødte ikke du, kvinne."

* ''Brage og [[heks|trollkvinnen]]''<ref>[http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=text&i=1131 Brage og trollkvinnen] {{Wayback|url=http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=text&i=1131 |date=20151227101100 }} (''Skaldic Project'')</ref> Ett vers: "Skalder kaller meg, skapsmeden til Viður [Odin], den gavmilde til Gaut [Odin], den uforferdede helten, ølbæreren til Ygg [Odin], sinnets skap-Móði [dikteren], den dyktige smeden av kvad. Hva er en skald hvis ikke det?"<ref>Oversatt fra [http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=text&i=1130 Ragnarsdråpa] {{Wayback|url=http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=text&i=1130 |date=20160410032317 }} (Skaldic Project)</ref> 12 vers, et skjoldkvad, trolig tilegnet Ragnar Lodbrok, bevart i ''Yngre Edda''.<ref name=Hollander>Lee M. Hollander, ''The Skalds: A Selection of Their Poems, With Introduction and Notes, The American-Scandinavian Foundation'', 1945, repr. Princeton, [[New Jersey]]: Princeton University, 1947, {{OCLC|66725164}}, sidene 25–26.</ref> Dette skal han ha diktet etter en sen kjøretur gjennom en nattemørk skog, der en trollkvinne spurte hvem han var. Brage svarte med en [[gåte]]: «Skaldene kaller meg «[[Odin]]s gave-mottaker»». Dette er etterfulgt av seks [[kjenning]]er for «skald». Brage avsluttet med gåtens løsning: «Hva er dette annet enn «skald»?»<ref>[https://heimskringla.no/wiki/FJ-Litteraturhist.Bd.1_-_Brage_Boddason Lausavers]</ref>

Noen forskere har ment at Brage var skalden som skapte versemålet drottkvætt. Filologen [[Hallvard Lie]] har foreslått at Brage kan ha skapt drottkvætt-stilen i det han prøvde å overføre stilen i den materielle kunsten (på skjoldet) til ordets kunst.{{tr}}

==Kongene==
Brage knyttes først og fremst til høvdingsetet [[Avaldsnes (tettsted)|Avaldsnes]] i [[Rogaland]]. Han antas å ha vært hirdskald hos kong Hjør Halvsson.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Landnåmsboken | isbn = 8203177530 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug i samarbeid med Fondet for Thorleif Dahls kulturbibliotek og Det norske akademi for sprog og litteratur | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010031803006 | side = 81 (kap. 112)}} | oversetter = Liv Kjørsvik Schei </ref> Der fortelles at Hjørs hustru Ljufvina, var tatt som [[krigsbytte|hærfang]] til [[Bjarmeland]]. Hun fødte tvillingsønner mens Halv var på hærferd. De to sønnene, Geirmund og Håmund, var mørke i huden, og Ljufvina byttet dem mot et lyshudet guttebarn som var sønn av en [[trell]]kvinne. Da guttene var tre år, ba Ljufvina Brage si hva han mente om dem. Han hadde gjennomskuet henne og kvad da dette:
{|
|
:''Tveir ró inni''
:''trúek bǫ́ðum vel -''
:''Hámundr ok Geirmundr,''
:''Hjǫrvi bornir,''
:''en Leifr þriði''
:''Loðhattar sunr,''
:''fœðat þú þann;''
:''fár mun enn verri.''
|
:''Dei tvo her er inne''
:''trur eir baae vel,''
:''Haamund og Geirmund,''
:''fraa Hjör ættborne;''
:''Men Leiv, den tridje,''
:''Lodhatt-sonen,''
:''ussleg som faa,''
:''fødde kje du, kone!''<ref>Til nynorsk ved Rasmus J. Flo</ref> {tr}}
|
|}
Da byttet dronningen tvillingene til seg igjen. Men da kong Hjør kom hjem, bar hun guttene inn til ham og fortalte at dette var sønnene hans. «Bær dem bort,» svarte kongen, «aldri så jeg slike ''heljarskinn'' (= hud mørk som [[Hel]]s, mørkhudet)» - og det ble de hetende.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Fort%C3%A6llingen_om_Halv_og_kj%C3%A6mperne_hans ''Halvs saga'' kapittel 5]</ref> Men nå var de anerkjent som kong Hjørs sønner og ble vidgjetne [[viking]]er.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bergsveinn Birgisson | utgivelsesår = 2014 | tittel = Den svarte vikingen | isbn = 9788243008120 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Spartacus | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020012277030 | side = 41 }}</ref>

Ifølge ''[[Skáldatal]]'', en fortegnelse fra [[1200-tallet]] over skalder, var Brage skald hos flere sagnkonger på grensen mellom [[myte]] og virkelighet.<ref>{{Kilde www|tittel=Norske Kongers Chronica|url=https://heimskringla.no/wiki/Skaldatal|utgiver=Heimskringla|besøksdato=20.12.2025}}</ref> Blant disse var Östen Beli (''Eysteinn inn illráði'') og Bjørn på haugen. Ifølge ''[[Hervors saga]]'' var Bjørn sønn av Erik Bjørnsson og hersker i [[Svitjod]] sammen med sin bror Anund Uppsala på 800-tallet. [[Rimbert]], erkebiskop av [[Hamburg-Bremen]], bekrefter at kong Bjørn regjerte sammen med Anund (''Anoundus'') og ble etterfulgt av kong Erik. Bjørn er trolig identisk med Bern, kongen i [[Birka]] i [[Mälaren]], som erkebiskop [[Rimbert av Hamburg|Rimbert]] (død 888) omtaler i sin beretning om [[Ansgar]]s reise nordover i 827.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Brage_den_gamle Brage skald og sveakongen Bjørn]</ref> ''Skáldatal'' knytter også Brage til sagnkongene [[Ragnar Lodbrok]] og Eystein Bele (angivelig sønn av [[Harald Hildetann]] og konge i [[Svitjod]]).<ref>jfr ''[[Hervors saga]]'', kap. 16 og ''[[Ragnar Lodbroks saga]]'', [http://nbl.snl.no/Brage_Boddason_Den_Gamle Norsk biografisk leksikon] hevder at «Eystein Bele kan vi ikkje identifisere»</ref><ref>I [http://www.fordham.edu/halsall/basis/anskar.asp Fordham Universitys engelske oversettelse av ''Vita ansgarii''] er «rex Bern» oversatt til «king Björn»</ref>

Finnur Jónsson hevder at det var Brage som tok skrittet fra den gamle vismannsrollen ''thul'' slik han opptrer hos kong Hjør, og skapte selve skalderollen slik den framstår i historiene rundt kvadene til kongene Ragnar og Bjørn.<ref name="Jónsson, 1923"/>

==Referanser==
<references/>

==Kilder==
*[http://nbl.snl.no/Brage_Boddason_Den_Gamle Brage Boddason i Norsk biografisk leksikon (Else Mundal)]
*[http://heimskringla.no/wiki/Brage_den_gamle Rasmus J. Flo, Brage den gamle, 1902]
*[http://heimskringla.no/wiki/Ragnarsdr%C3%A1pa_%28B1%29 Ragnarsdrápa, norrøn tekst]
*[http://heimskringla.no/wiki/Lausav%C3%ADsur:_Bragi_enn_gamli_Boddason_%28B1%29 Lausaviser, norrøn tekst]
*[http://heimskringla.no/wiki/Ubestemmelige_vers_%28B1%29 Ubestemmelige vers, norrøn tekst]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nordmenn fra vikingtiden]]
[[Kategori:Skalder]]

Brage den gamle - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Kvitrud: /* Bevarte kvad */