Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-26T11:56:49Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 11:56
(Ingen forskjell)

nb>Patandor: Tilbakestilte endring av ~2025-26488-75 (bidrag) til siste versjon av EdoAug

2025-09-24T07:05:24Z

Tilbakestilte endring av ~2025-26488-75 (bidrag) til siste versjon av EdoAug

Ny side

{{Andrebetydninger}}
[[Fil:Buchladen buecher.JPG|thumb|[[Tyskland|Tysk]] [[bokhandel]].]]
[[Fil:HeraclesPapyrus.jpg|thumb|Bit av gresk [[papyrus]]manuskript fra [[200-tallet]] med dikt om [[Herakles]].]]
[[Fil:AndalusQuran.JPG|thumb|[[Koranen|Koran-tekst]] i [[manuskript]] fra [[Al-Andalus]] i [[Spania]] fra [[1100-tallet]].]]
[[Fil:Gutenberg Bible.jpg|thumb|[[Gutenberg]]s bibel kom i [[1455]] og var blant de aller første trykte bøkene i Europa. Teksten var satt med [[gotisk skrift]].]]
[[Fil:Allmanach paa det Aar efter Jesu Christi Fødsel 1644 - framside.jpg|thumb|Tittelbladet på den første trykte boka i Norge, [[almanakk]]en ''Allmanach paa det aar efter Jesu Christi Fødsel 1644'', ble utgitt av Tyge Nielssøn i [[Christiania]] i [[1643]] og trykt med [[fraktur (skrift)|frakturbokstaver]].]]
En '''bok''' (av [[norrønt]] ''bók'') er en sammenbinding av flere blad av [[papir]], [[pergament]] eller annet egnet materiale. Materialet er sammenføyd langs en side, ryggen, og som regel innbundet i et mer robust materiale. I overført betydning kan ''bok'' også betegne et litterært verk.

== Historie ==
De eldste nedskrevne [[tekst]]ene som er bevart, er risset inn i harde materialer, som stein eller [[keramikk]], skrevet på [[tre- eller bambusstrimler]], eller risset inn i bløt [[leire]] som er bevart på grunn av gunstige omstendigheter. Slike tekster blir på grunn av mediets begrensning oftest korte. I tillegg til disse vet man at det ble brukt andre medier, som vokstavler.

Pergamentruller, og etter hvert [[papyrus]]ruller, ga en mulighet for å skrive ned lengre tekster, og til å spre disse eller samle dem i [[bibliotek]]er.

I de første århundrer etter Kristi fødsel ble boka, på [[latin]] kalt [[kodeks]] (''codex''), innført som vanligste medium. Det er uklart akkurat når den oppsto; noen hevder at [[Julius Cæsar]] brettet bokrullene han skrev ''[[Gallerkrigene]]'' på, slik at de ble en slags bok i [[trekkspill]]form i stedet for en normal rull. En bok er betraktelig lettere å transportere og oppbevare enn ruller. Allikevel var antallet bøker som kunne produseres begrenset, både på grunn av materiellkostnader og arbeidsinnsatsen som skulle til for å kopiere dem for hånd.

I [[Romerriket|keisertidens Roma]] var bøker så vanlige at kasserte bøker ble brukt som innpakningspapir i butikkene. En bok utkom normalt i et opplag på 1.000, ettersom avskrivningsarbeidet var satt bort til [[slaver]]. Hvert eksemplar var håndskrevet og dermed unikt, og ble nøye kontrollert av [[korrekturleser]]e. [[Forfatter]]en hadde ingen rettigheter, tjente ingenting på sine utgivelser og var heller ikke herre over bøkenes videre [[skjebne]]. Å utgi en bok ble derfor sammenlignet med å «sende en ung [[hetære]] til byen», og utgivelsesprosessen kalt «[[prostitusjon]]». Den ble foretatt av en ''bibliopola'', som både var [[forlegger]] og forhandler. Bøkene hang fremme til gjennomsyn utenfor bokhandlerbodene.<ref>Hartvig Frisch: ''Europas kulturhistorie'' II (s. 92), Gyldendal norsk forlag, 1963</ref>

Norges eldste bevarte bok er en håndskrevet [[salmebok]], [[Kvikne-psalteriet]], fra mellom 1150 og 1200. På omslaget står det '''''Kvikna kyrkja à mik''''' ([[Kvikne kirke]] eier meg). Den er skrevet med en blanding av [[runer]] og [[latinsk alfabet|latinske bokstaver]], og innbundet i treverk.<ref>https://www.nb.no/nbsok/nb/9eafac846047b6f50d9a5092761f36f4?index=1#0</ref>

I midten av det [[15. århundre]] ble blokktrykking tatt i bruk i Europa. Teknikken går ut på at man skjærer ut eller graverer inn en hel side på en tre- eller metallblokk, sverter denne og trykker siden. Dette betød at man ved å lage én blokk, kunne lage mange kopier av hver side. Allikevel var det en stor arbeidsinnsats som skulle til for å trykke en hel bok.

Omkring [[1045]] hadde den [[Kina|kinesiske]] oppfinneren [[Bi Sheng]] laget utskiftbare typer. Han satte ned disse typene i former med varm voks, og når voksen var stivnet, kunne han trykke hele siden.

I Europa skulle det gå fire århundre til før man utviklet trykking med utskiftbare typer. [[Johann Gutenberg]] utviklet metoden i [[1450-årene]], og i [[1455]] kunne han begynne masseproduksjon av [[Bibelen]].
{|
|[[File:Bookinfo.svg|thumb|left|Delene i en tradisjonell papirbok med perm:<ref name="grafisk håndbok">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021300075 Søkbar digitalkopi av Stein Davidsens ''Grafisk håndbok'' (Yrkesopplæring, 1995)]</ref> 
1 - Magebind 
2 - Klaff eller flapp (på smuss-/vareomslag) 
3 - [[Forsatsblad]] (ark av sterkt papir foran og bak i boka som limer bokblokka til bokbindet) 
4 - Perm (bokbind) med [[bokomslag|omslag]] 
5 - Toppsnitt, hode (øverste del av boka) 
6 - Forsnitt (bokas forkant, motsatt av ryggen) 
7 - Fot 
5-6-7 - snitt 
8 - Høyreside ([[Verso og recto|rekto]], med ulikt sidetall) 
9 - Venstreside ([[Verso og recto|verso]], med likt sidetall) 
8-9 - Oppslag, dobbeltside (to motstående sider i en bok) 
10 - Fals (papirbrett) 
«Innmaten», det vil si den heftede boka uten bind, kalles materie eller bokblokk.]]
|}

== Se også ==
* [[Litteratur]] – [[roman]] – [[novelle]]samling – [[dikt]]samling – [[pocketbok]] – [[triviallitteratur]]
* [[Barne- og ungdomsbøker]] – [[pekebok]] – [[myldrebok]] – [[billedbok]] – [[ABC-bok|ABC]]
* [[Lærebok]] – [[fagbok]] – [[sakprosa]] – [[kokebok]] – [[ordbok]] – [[leksikon]]
* [[Sangbok]] – [[salmebok]] – [[andaktsbok]] – [[kirkebok]] – [[svartebok]]
* [[Manuskript]] – [[kodeks]] – [[bokrull]] – [[lydbok]] – [[ebok]]
* [[Boktrykkerkunst]] – [[bokkunst]] – [[bokbinder]] – [[illustrasjon]] – [[bokstav]]
* [[Digitalt læreverk]] – [[Digitalt bibliotek]] – [[e-bok]]
* [[Forfatter]] – [[forlag]] – [[bokhandel]] – [[bokklubb]] – [[bibliotek]] – [[bokbuss]] – [[litteraturkritikk|bokanmeldelse]]
* [[Vernepliktsbok]]
* [[Bokbål]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Wiktionary}}
* [https://web.archive.org/web/20070927222054/http://www2.skolenettet.no/bibliotek/portopner/portapner_9_9.html Bokinstitusjoner m.m. i Norge]
* [http://gurin.bibits.no/F?local_base=BIBBI&func=find-a&find_code=WRD&request=&sok+i+bibbi.x=59&sok+i+bibbi.y=19 Biblioteksentralens søketjeneste BIBBI]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [https://web.archive.org/web/20060406152645/http://www.bokogsamfunn.no/Nettutgaven Bokbransjebladet ''Bok og Samfunn'']
* http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/codex.pdf{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

=== Historikk ===
* [http://www.nbbs.no/index.php?option=com_content&task=view&id=27&Itemid=30 ''Skrift og bok i Norge i tusen år'']
* [https://runeberg.org/salmonsen/2/3/0586.html Oppslagsordet «Bog» i ''Salmonsens konversationsleksikon'' fra 1915-1930 (på dansk)]
* [https://runeberg.org/nfbc/0503.html Oppslagsordet «Bok» i ''Nordisk familjbok'' fra 1905 (på svensk)]
* [http://www.schoyencollection.com/ Schøyen-samlingen (manuskripter, historiske bøker m.m.)]
{{Massemedier}}

{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bøker| ]]
[[Kategori:Grafisk design]]
[[Kategori:Bokkunst| ]]
[[Kategori:Visuell kommunikasjon]]
[[Kategori:Underholdning]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Lagringsmedier]]

Bok - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Patandor: Tilbakestilte endring av ~2025-26488-75 (bidrag) til siste versjon av EdoAug