Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-09T14:43:27Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 14:43
(Ingen forskjell)

~2026-19712-52: /* Yrkesliv */

2026-03-30T12:06:35Z

Yrkesliv

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Bodil Stenseth''' (født [[10. februar]] [[1955]] i [[Fredrikstad]]) er en norsk [[historiker]] og [[forfatter]].
== Biografi ==

=== Utdannelse ===
Bodil Stenseth ble ''[[cand. philol.]]'' med [[hovedfag]] i historie ved [[universitetet i Oslo]] i 1983. Hovedfagsoppgaven hennes hadde tittelen ''Kunstner eller kulturarbeider : striden om en reorganisering av billedkunstnerorganisasjonene i tiden fra 1970 til 1976''.<ref>{{Kilde www|url=https://bibsok.no/?tnr=1192057|tittel=Kunstner eller kulturarbeider : striden om en reorganisering av billedkunstnerorganisasjonene i tide|besøksdato=2024-07-27|dato=1983|verk=bibsok.no|forlag=Biblioteksøk}}</ref>

=== Yrkesliv ===
Hun arbeidet senere ved [[Munchmuseet]] og som [[rektor]] ved [[Nansenskolen]] fra 1998 til 1999.

Hun har vært fast spaltist i ''[[Klassekampen]]''.

I 2017 ble hun tildelt [[Neshornet, Klassekampens kulturpris]].

== Forfatterskap (utvalg) ==
Stenseth har skrevet flere bøker om norsk [[sosialhistorie]], samt biografier om [[Edvard Munch]] og [[Sonja Henie]]. Hun debuterte som forfatter i 1988 med to ulike bøker. Den ene ga hun ut sammen med skuespilleren og humoristen [[Bjørn Sand]]; i forordet betegnet forfatterne utgivelsen som «en kortvokst, men småfrekk kulturhistorie»; boken har tittelen ''Goodbye Noreg''. Den andre boken Stenseth ga ut i 1988, er en biografi om Birgit Prestøe, som gjennom flere tiår var fast modell for blant andre [[Edvard Munch]] og [[Henrik Sørensen]].<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062505025|tittel=Modellen|forfatter=Stenseth, Bodil|forlag=Aschehoug|isbn=8203158714|side=|utgivelsesår=1988}}</ref> I 1990 ga hun ut en biografi om [[Cally Monrad]].<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112220009|tittel=Sangerinnen : Cally Monrads liv og kunst|forfatter=Stenseth, Bodil|forlag=Aschehoug|isbn=8203164307|utgivelsessted=no|side=|utgivelsesår=1990}}</ref>

I 2019 ga hun ut en bok om en «ekteskapsskandale» som fikk bred mediedekning både i USA og i Norge; det dreide seg om det utvandrede norske ekteparet [[Bernt Julius Muus]] og Oline født Pind; pastor Muus hadde i 1874 grunnlagt [[St. Olaf College]] i Minnesota, og var en svært kjent mann såvel blant nordmenn i USA og hjemme i Norge. Det vakte derfor stor oppsikt at hans kone – prestefruen – «trakk sin mann for retten».

== Bibliografi ==
* 1988: ''Goodbye Noreg'', Cappelen – medforfatter: [[Bjørn Sand]]<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080604003|tittel=Goodbye Noreg|forfatter=Sand|fornavn=Bjørn|etternavn2=Stenseth|fornavn2=Bodil|forlag=Cappelen|isbn=8202099897|side=|utgivelsesår=1985}}</ref>
* 1988: ''Modellen'' (biografi), Aschehoug<ref name=":0" />
* 1988: ''Skandinavisk kunst og fotografi'', Munch-museets skrifter nr. 4 – redaktør, sammen med [[Arne Eggum]]<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061906147|tittel=Skandinavisk kunst og fotografi|forlag=Munch-museet|isbn=8290128193|side=|utgivelsesår=1988}}</ref>
* 1990: ''Sangerinnen : Cally Monrads liv og kunst'' (biografi), Aschehoug<ref name=":1" />
* 1993: ''Bok og menneske i 350 år'', Kunstindustrimuseet i Oslo – utgivelse i anledning 350-årsjubileet for utgivelsen av den første norske boken som ble trykket, en almanakk fra [[1643]].
* 1993: ''En norsk elite : nasjonsbyggerne på Lysaker : 1890–1940'', Aschehoug – om [[Fridtjof Nansen]] og den øvrige «[[Lysakerkretsen]]»<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010121406019|tittel=En norsk elite : nasjonsbyggerne på Lysaker : 1890-1940|forfatter=Stenseth, Bodil|forlag=Aschehoug|isbn=8203168574|side=|utgivelsesår=1993}}</ref>
* 1994: ''Vitenskapsmannen som fritenker'' – særtrykk av artikkel om Fridtjof Nansen<ref>{{Kilde www|url=https://bibsok.no/?tnr=3312148|tittel=Vitenskapsmannen som fritenker|besøksdato=2024-07-27|verk=bibsok.no|forlag=Biblioteksøk}}</ref>
* 1997: ''Kaffe'', Norsk kaffeinformasjon<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121504010|tittel=Kaffe|forfatter=Stenseth, Bodil|forlag=Norsk kaffeinformasjon|isbn=8279030018|side=|utgivelsesår=1997}}</ref>
* 1997: ''Ekteseng og bordell : om 1790-årenes seksualopplysning''<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010080208044|tittel=Ekteseng og bordell : om 1790-årenes seksualopplysning|forfatter=Stenseth, Bodil|forlag=Aschehoug|isbn=8203260810|side=|utgivelsesår=1997}}</ref>
* 1999: ''På tampen av det 20. århundre : om ideologier, eksperter og amatører'', Universitetsforlaget – redaktør<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042608074|tittel=På tampen av det 20. århundre : om ideologier, eksperter og amatører|forlag=Universitetsforl.|isbn=8200128733|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1999}}</ref>
* 2000: ''Eilert Sundt og det Norge han fant'', Gyldendal<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008110600052|tittel=Eilert Sundt og det Norge han fant|forfatter=Stenseth, Bodil|forlag=Gyldendal|isbn=8205257493|side=|utgivelsesår=2000}}</ref>
* 2002: ''Sonja Henie : kvinne på is'' (biografi), Pax forlag<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009020304056|tittel=Sonja Henie : kvinne på is|forlag=Pax|isbn=8253023987|utgivelsessted=no|side=|utgivelsesår=2002}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.budstikka.no/5-55-731691|tittel=(+) Da dette bildet ble tatt var hun verdens rikeste kvinne. Landøya var hennes fristed.|besøksdato=2024-07-27|dato=2018-09-29|fornavn=Mailiz de Ramecourt og Sidsel|etternavn=Hvaal|språk=no|verk=Budstikka}}</ref>
* 2004: ''Pakten : Munch - en familiehistorie'', Aschehoug<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011033003074|tittel=Pakten : Munch - en familiehistorie|forfatter=Stenseth, Bodil|forlag=Aschehoug|isbn=8203228836|side=|utgivelsesår=2004}}</ref>
* 2005: ''Rikdom forplikter : norske mesener og kunstsamleres donasjoner 1770-1970'', Høgskolen i Lillehammer/Institutt for medier og kommunikasjon, UiO<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017031648058|tittel=Rikdom forplikter : norske mesener og kunstsamleres donasjoner 1770-1970|forfatter=Stenseth, Bodil|forlag=Unipub|isbn=8292625003|side=|utgivelsesår=2005}}</ref>
* 2007: ''Munch''
* 2010: ''Nr. 13 – en vestkantfortelling''
* 2013: ''Wergelandsveien : fra Grotten til Litteraturhuset'', Press forlag<ref>{{Kilde www|url=https://bibsok.no/?tnr=135264|tittel=Wergelandsveien : fra Grotten til Litteraturhuset|besøksdato=2024-07-27|verk=bibsok.no|forlag=Biblioteksøk}}</ref>
* 2017: ''Quislings ran : historien om Villa Grande'' <ref>{{Kilde www|url=https://bibsok.no/?tnr=2672462|tittel=Quislings ran : historien om Villa Grande|besøksdato=2024-07-27|verk=bibsok.no|forlag=Biblioteksøk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/ar23L/quisling-nektet-for-kjennskap-til-joedeforfoelgelsen-naa-kobles-han-direkte-til-plyndring-av-et-joedisk-hjem-i-oslo|tittel=Quisling nektet for kjennskap til jødeforfølgelsen. Nå kobles han direkte til plyndring av et jødisk hjem i Oslo.|besøksdato=2024-07-27|dato=2017-10-20|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=Quisling personlig og som statsleder i Norge var med på å plyndre et bo etter den jødiske familien Watchman i Oslo. Det mener historiker og forfatter Bodil Stenseth å kunne dokumentere. {{!}} – De mest verdifulle gjenstandene fra dette boet ble brakt til blant annet Gimle, der Quisling bodde i fire år sammen med sin Maria, sier Stenseth.Avsløringen bringer hun i boken Quislings ran – historien om Villa Grande, som hun har skrevet på oppdrag fra Holocaust-senteret.}}</ref>
* 2019: ''Fru Muus' klage : Ekteskapsskandalen som rystet det norske Amerika'', Press forlag<ref>{{Kilde www|url=https://fpress.no/boker/fru-muus-klage|tittel=Fru Muus' klage : Ekteskapsskandalen som rystet det norske Amerika - ISBN 9788232800407|besøksdato=2024-07-27|verk=fpress.no|forlag=Forlaget Press|url-status=yes|arkiv-dato=2024-08-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20240809165824/https://fpress.no/boker/fru-muus-klage}}</ref>
* 2022: ''Antikvitetshandler Watchman : familien som ble borte'', Dreyer forlag – om [[Philip Watchman|Philip]] og [[Florence Watchman]] og deres sekstenårige adoptivsønn [[Arthur Watchman]], som ble deportert med [[D/S Donau]] og drept i utryddelsesleiren [[Auschwitz]] 1. desember 1942<ref>{{Kilde www|url=https://bibsok.no/?tnr=9540671|tittel=Antikvitetshandler Watchman : familien som ble borte|besøksdato=2024-07-27|verk=bibsok.no|forlag=Biblioteksøk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/rl8dw8/bokanmeldelse-viser-nordmenns-griskhet-under-joededeportasjonen|tittel=Bokanmeldelse: Viser nordmenns griskhet under jødedeportasjonen|besøksdato=2024-07-27|forfattere=Erle Marie Sørheim|dato=2022-12-31|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=Historiker Bodil Stenseth har laget en snublestein i bokform, men litterært sett er den mangelfull.}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
{{Bibsys|Stenseth, Bodil 1955-}}
* [http://www.bodilstenseth.no/ Hjemmeside] {{Wayback|url=http://www.bodilstenseth.no/ |date=20131010220420 }}

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Åsne Seierstad]]<br />[[Erik Hillestad]]|Pris=[[Neshornet, Klassekampens kulturpris|Vinner av Neshornet, Klassekampens kulturpris]]<br />sammen med [[Olaug Nilssen]]|År=[[2017]]|Neste=[[Kjartan Fløgstad]]<br />[[Marte Michelet]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Stenseth, Bodil}}
[[Kategori:Norske historikere]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Personer fra Fredrikstad kommune]]

Bodil Stenseth - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2026-19712-52: /* Yrkesliv */