Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-20T14:26:37Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2026 kl. 14:26
(Ingen forskjell)

nb>Bingar1234: /* Se også */

2024-03-10T09:32:24Z

Se også

Ny side

[[Fil:Midvinterblot (Carl Larsson) - Nationalmuseum - 32534.tif|thumb|400px|Monumentalmaleriet [[Midvinterblot|«Midvinterblot»]] av [[Carl Larsson]] viser en scene fra [[skaldekvad]]et ''[[Ynglingatal]]'' som beskriver hvordan svearnes kong [[Domalde]] lot seg ofre i et blot i [[tempelet i Uppsala]] midtvinters for å sikre bedre avlinger etter flere [[uår]]. Maleriet er fra 1915 og henger i dag i [[Nasjonalmuséet i Stockholm]].]]
'''Blot''' (av [[norrønt]] ''blót'') var en rituell [[norrøn tid|norrøn]] offerfest til ære for [[Norrøn mytologi|de norrøne gudene]]. Til blotet hørte som regel [[ofring]] av mat og [[ritual|rituell]] [[slakting]] av [[pattedyr|dyr]], men også [[mat]] og [[drikke]]. Blodet fra offerdyret ble stenket på deltagerne og på vegger og inventar i blothuset som ble kalt «[[Hov (kultplass)|hov]]», «horg» eller «ve». Ved [[fest|gildet]] ble kjøttet kokt til det felles blotgildet, og det ble drukket «minne» til guder og forfedre. Blot kunne også holdes utendørs i [[hellig lund|hellige lunder]], slik som Barrelunden der ''[[Skirnismål]]'' beskriver at [[Frøy]] og [[Gerd (mytologi)|Gerd]] møttes.

== De viktigste blotene ==
[[Fil:Domalde.jpg|thumb|Blotet ([[ofring]]en) av den svenske sagnkongen [[Domalde]] tegnet av [[Erik Werenskiold]] til den illustrerte utgaven av ''[[Heimskringla]]'' fra 1899.]]
I skriftlige kilder fra tidlig [[middelalder]] er det dokumentert fire store blot ([[høytid]]er), som delte året inn i fire kvartaler. Fra [[vintersolverv]] til [[vårjevndøgn]] til [[sommersolverv]] til [[høstjevndøgn]]. Det er altså 28 dager (fire syvdagersuker) etter hver av disse merkedagene, som hver ble markert med et stort blot; fire uker etter vintersolverv kom [[midtvinterblot]], fire uker etter vårjevndøgn kom [[sommermål]], fire uker etter sommersolverv kom [[midtsommerblot]] og fire uker etter høstjevndøgn kom [[vinternettene]]. Høytidene var altså nært knyttet opp mot [[solen]] og bestemte [[månefase]]r, og var således bevegelige.

Ulike ofringer beskrives i ''[[Egils saga]], [[Flateyjarbók]]'' og ''[[Ágrip]]'', men Snorre er mest utførlig. I ''[[Ynglingesaga]]'' forteller han: «Mot vinteren skulde de blote for godt år, midtvinters for grøde. Det tredje blot skulle være om sommeren, det var seiersblot.»<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Ynglinge-saga ''Ynglingesagaen'' (kap. 8)]</ref> I ''[[Ynglingatal]]'' forteller han om kongene [[Olav Tretelgja]] og [[Domalde]] som selv ble ofret da det fremgikk at de ikke var lykkemenn,<ref>https://naob.no/ordbok/lykkemann</ref> slik konger ble forventet å være.<ref>Næss, Ellen Marie: «blot» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 18. februar 2022 fra [https://snl.no/blot]</ref>

[[Thietmar av Merseburg]] skriver i det [[11. århundre]] at juleblotet i [[Lejre]] på [[Sjælland]] (ofte omtalt som «Lejreblotet») holdes hvert niende år i januar. Der ble det ofret 99 mennesker og 99 hester, og dessuten hunder og haner, til gudene. Mest berømt er trolig [[Volsetåtten|vølseblotet]], som beskrives i ''[[Olav den helliges saga]]'' og gjennom [[Adam av Bremen]]s nedskrivninger<ref>Adam av Bremen var aldri selv i [[Svitjod]], så hans nedskrivninger er etter uttalelser fra [[Svein Estridsson]] og andre menn han møtte ved det danske [[hoff]]et.</ref> om det store niårsblotet i [[Gamla Uppsala]] omkring år 1076, som også beskriver menneskeofring. Det fantes også mindre regionale blotkulter og fruktbarhetsriter. [[Diser|Diseblot]] ble holdt for kvinnelige sagnvesener som [[åsynje]]r, [[valkyrje]]r og [[norner]]. [[Alveblot]] var knyttet til [[forfedredyrkelse]] og nevnes i ''Austrfararvisur'' i Olavssagaene.<ref>Næss, Ellen Marie: «blot» i ''[[Store norske leksikon]]''. Hentet 15. september 2021 fra [https://snl.no/blot]</ref>

Den svenske religionshistorikeren Andreas Nordberg viser at det bundne måneåret i [[vikingtiden]] var knyttet til en [[syklus]] med en varighet på åtte år. Forklaringen er at åtte [[solverv]] nesten går opp med 99 [[måneverv]], og at en bestemt månefase på det nærmeste sammenfaller med en bestemt dato i [[solår]]et hvert åttende år. Nordberg mener at de store blotene i Lejre og i Gamla Uppsala, som skriftlige kilder hevder ble holdt hvert niende år, i realiteten refererer til åtteårs-syklusen, idet Nordberg mener kildene legger [[middelalderen]]s (og Adam av Bremens) «inkluderende» tellemåte til grunn når de beskriver de åtte årene som «hvert niende».<ref>Nordberg, Andreas. (2006). ''Jul, disting och förkyrklig tideräkning – Kalendrar och kalendariska riter i det förkristna Norden.'' Uppsala: Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur. ISBN 91-85352-62-4</ref>

I kristen tid forbød [[Gulatingsloven]] bloting: «Vi skal ikke blote til hedensk gud eller til [[gravhaug|hauger]] eller horger. Men om noen blir kjent skyldig i det, da har han forbrutt hver [[penning]] av sitt gods. Han skal gå til [[skriftemål|skrifte]] og bøte til [[Kristus]]. Men om han ikke vil, da skal han fare ut av vår konges land. men om noen blir kjent skyldig i å legge opp hauger eller bygger hus og kaller det horg, eller reiser opp stang og kaller den [[nidstang]], da skal han bøte tre merker for det til [[biskop]]en og gå til skrifte og bøte til Kristus. Men om han ikke vil, da skal han fare ut av vår konges land.»<ref>[[Edvard Bull d.y.|Edvard Bull]]: ''Nordmenn før oss'' bind 1 (s. 46), forlaget Tano, 1985, ISBN 82-518-2080-4</ref>

== Se også ==
* [[Alveblot]]
* [[Primstav]]
* [[Sommermål]]
* [[Midtsommerblot]]
* [[Vinternettene]]
* [[Midtvinterblot]]
* [[Vølse]]
* [[Ofring]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Gro Steinsland, ''Norrøn religion. Myter, riter, samfunn'' (2005)
* Britt-Mari Näsström, ''Blot : tro og offer i det førkristne Norden'' (2001)
* Jón Hnefill Aðalsteinsson, ''Blót í norrænum sið'' (1997)
* Adam av Bremen, ''Beretningen om Hamburg stift, erkebiskopenes bedrifter og øyrikene i Norden'' (norsk overesttelse 1993)
* Folke Ström, ''Nordisk hedendom'' (1985)

== Eksterne lenker ==
* {{Commonscat|Blót}}
* [http://www.heimskringla.no/norsk/heimskringla/sagahakonargoda.php Soga um Haakon den gode]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.heimskringla.no/artikler/thorri.php Om kong Torre og torreblot før og nå]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://wayback.vefsafn.is/wayback/20070508161136/http://www.heimskringla.no/original/islendingesagaene/volsathattr.php Völsa þáttr]
* [http://www.dagbladet.no/magasinet/2006/12/22/486926.html Ingen vet hva jul betyr]
* [http://www.arild-hauge.com/blot.htm Blot og offerfester]
* [http://www.norgeshistorie.no/vikingtid/religion-og-verdensbilder/0812-religioner-motes-i-vikingtiden.html ''Religioner møtes i vikingtiden''], artikkel om blot, norrøn [[kult]] og gravskikker hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Norrøn mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Religion]]
[[Kategori:Ritualer]]
[[Kategori:Norrøn tid]]

Blot - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Bingar1234: /* Se også */