Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-09T04:52:18Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 04:52
(Ingen forskjell)

nb>12u: Fjernet rødlenke

2024-12-10T17:25:13Z

Fjernet rødlenke

Ny side

{{koord|58|58|19.063|N|5|44|8.2680|E|type:landmark|vis=tittel}}
'''Bispebryggen''' er en tidligere brygge nederst i [[Sølvberggata]] i [[Østervåg]] i Stavanger. I dag står det en statue av [[Cornelius Cruys]] på Bispebryggen.

== Historikk ==
Den omtales første gang som bispens brygge i 1627, da det kom ved herfra.<ref>Erichsen, 1903, side 138. Han som fikk ved fra bispebrygga bodde trolig i [[Uren (Stavanger)|Uren]] eller Østervåg</ref> Brygga ble brolagt i 1842 og utvidet i 1853. I dag er kaiene (Østervågkaien) forlenget utenfor sjøhusene og brygga.

Det har vært gjettet på at den kan ha hatt navnet Konventbryggen.<ref>Austrumdal 1937-38, s. 78</ref>

I 1853 ble det opplyst at Bispebryggen var der de fleste vedfartøyene og mange andre fartøyer la til i byen. En fjerdedel av byens befolkning brukte denne brygga. Trafikken over denne allmenningen var større enn over noen annen allmenning i byen. Som en følge av dette ble det i 1853 kjøpt et hus som ble revet for å utvide brygga..<ref>Stavangeren, 28. april 1853</ref>

== Bispebrygga som stridsemne ==
I 1297 er biskopsbrygga omtalt i forbindelse med en strid om noe ved.<ref>DN II nummer 39 (http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1162&s=n&str=).</ref> Kilden har vært brukt som grunnlag for en diskusjon om [[Østervåg]] eller [[Vågen (Stavanger)|Vågen]] var byens middelaldersentrum. Det som kan brukes som argument for at hendelsen var i Østervåg, er at vi fra senere kilder vet at Bispebrygga i Østervåg var det viktigste mottaksstedet for ved til byen. Men navnet Bispebrygga i Østervåg kan være fra etter reformasjonen, da det ble slutt med biskoper på [[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]]. Vi vet også at biskop [[Hoskuld Hoskuldsson]] hadde et naust og ildhus i [[Vågen (Stavanger)|Vågen]] og at [[Gårdsbrygga]] i Vågen hørte til Kongsgård.

Bispebrygga står på [[Arnegård]] sin grunn, og det er så langt vi vet ikke noen knytning mellom det katolske bispeembetet og Arnegård. Arnegård var likevel omkring år 1600 i kongens eie, så den kan ha blitt ekspropriert ved reformasjonen. I 1737 omtales den såkalte Bispebrygga som Thomas Halvorsens almenning,<ref>Axel Kielland, Privatarkiv, Stavanger Byarkiv, pakke 2, legg 3, side 44</ref> og har trolig vært eid av Thomas Halvorsen.

==Referanser==
<references />

== Kilder ==
* [[Andreas Emil Erichsen]]: "Samlinger til Stavangers historie", Stavanger, 1903.
* Arne Kvitrud: Arnegård i Stavanger, [[Ætt og heim]], 2009.
* Avisa ''[[Aftenavisen Stavangeren|Stavangeren]]'': "Om Udvidelsen af Bispebryggen", 28. april 1853
* [[Erik S Gundersen]]: "Vedhandler på Bispebrygga lurte ikke Stavanger-kona, En beretning fra det gamle Stavanger", Stavanger Aftenblad, 21. januar 1964.
* [[Sem Austrumdal]]: "Gardssoga for Stavanger". Stavanger Museums årshefte 1937-38. Stavanger.
* [[Stavanger Aftenblad]]: "Høgsfjord-ved skapte slagsmål mellom geistlige på Bispebryggen, Bryggen i Østervåg har sterk tilknytning til Stavanger bispestols eldste historie", 8. januar 1964

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Plasser i Stavanger]]

Bispebryggen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Fjernet rødlenke