Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-15T18:39:07Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2026 kl. 18:39
(Ingen forskjell)

nb>Efloean: strammer opp litt

2026-02-10T14:17:15Z

strammer opp litt

Ny side

{{Infoboks politiker
| verv = [[Den Norske Nobelkomite|Nobelkomiteens formann]]
| periode = 28. august 1967–31. desember 1967
| forgjenger = [[Nils Langhelle]]
| etterfølger = [[Aase Lionæs]]
| verv2 = [[Liste over stortingspresidenter|Stortingspresident]]
| periode2 = 8. oktober 1965–1. oktober 1972
| forgjenger2 = [[Nils Langhelle]]
| etterfølger2 = [[Leif Granli]]
| verv3 = [[Høyre|Høyres 1. viseformann]]
| periode3 = 1954–1962
| forgjenger3 = [[Alv Kjøs]]
| etterfølger3 = [[Svenn Stray]]
| verv4 = [[Stortingsrepresentant]]
| periode4 = 1. januar 1953–30. september 1973
| valgkrets4 = [[Buskerud]]
| periode5 = 4. desember 1945–31. desember 1952
| valgkrets5 = [[Kjøpstedene i Buskerud fylke|Drammen, Hønefoss og Kongsberg]]
}}
'''Bernt Ingvaldsen''' (1902–1985) var en norsk politiker for [[Høyre]] og industrimann i [[Drammen]]. Han var [[stortingsrepresentant]] for [[Buskerud]] fra 1945 til 1973, [[stortingspresident]] fra 1965 til 1972 og medlem av [[Den Norske Nobelkomite|Nobelkomitéen]].

== Familiebakgrunn og yrkeskarrière ==
Han ble født inn i [[borgerskap]]et i [[Trondheim]] som sønn av telegrafkasserer Ingvald Ingvaldsen og Edvarda Carstens [[Holtermann]]. Han var tippoldebarn av [[eidsvollsmann]] og stortingsmann [[Anders Rambech]].<ref>{{Kilde www|url=http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I36959&tree=Eidsvollsmenn|tittel=Ingvaldsen, Bernt. 1902-1985|utgiver=Eidsvollsmennenes etterkommere|besøksdato=18. juni 2014|url-status=yes}}</ref> Han giftet seg i 1928 med Aase Matheson Brun, datter av provisor Johan Fredrik Hagen Brun ved [[Sommergården|Svaneapoteket]] i Trondhjem.<ref name="nbl">{{Kilde www|url=http://nbl.snl.no/Bernt_Ingvaldsen|tittel=Bernt Ingvaldsen|verk=Norsk biografisk leksikon|forfatter=Benkow, Jo|besøksdato=18. juni 2014|dato=2002}}</ref>

Han utdannet seg til [[sivilingeniør]] i [[elektroteknikk]] ved [[Norges tekniske høgskole|NTH]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Amundsen, O. Delphin|tittel=Vi fra NTH. De neste ti kull 1920-1929|forlag=Dreyers forlag|utgivelsessted=Oslo|år=1950}}</ref> Han var assistent ved NTHs elektroniske laboratorium 1926–1928, hvoretter han ble ansatt i den elektrotekniske virksomheten AS [[National Industri]] på [[Brakerøya]] i Drammen som konstruktør. Han gjorde seg tidlig bemerket med «både lederegenskaper og stor teknisk innsikt».<ref name="nbl" />

30 år gammel ble han fabrikksjef. Fra 1949 til 1968 var Ingvaldsen administrerende direktør i AS National Industri i Drammen, som produserte blant annet transformatorer og elektriske varmeovner. I 1968 kjøpte han Wessels Kabelfabrikk AS i Drammen, der han konstruerte blant annet nye landbruksmaskiner.<ref name="nbl" />

Ingvaldsen var tillitsvalgt i [[Tekna|Den Norske Ingeniørforening]], som tildelte ham sitt hederstegn i 1950. Av andre faglige verv var han formann i Drammen polytekniske forening 1942–1944 og medlem av [[Norsk Arbeidsgiverforening]]s hovedstyre som representant for [[Mekaniske Verksteders Landsforening]] 1953–1955.

== Politisk arbeid ==
Han var medlem av Drammen bystyre 1945–1959, stortingsrepresentant for kjøpstedene [[kjøpstedene i Buskerud fylke|Drammen, Hønefoss og Kongsberg]] 1945–1953, deretter for hele Buskerud fylke 1954–1973. Han manglet politisk erfaring da han trådte inn i bystyret og Stortinget i 1945, men vant raskt tillit for sin væremåte, på tross av sine ofte kontroversielle meninger. Ingvaldsen ble oppfattet som «temmelig mørkeblå».<ref name="nbl" />

Ingvaldsen var viseformann i Høyres stortingsgruppe 1958–1965, mens [[John Lyng]] var formann.

Ingvaldsen var 1. viseformann i Høyres sentralstyre 1954–1962. Han var blant strategene bak å knytte [[Libertas (stiftelse)|Libertas]]-kretsen nærmere Høyre for å avhjelpe partiets økonomiske problemer. Da forholdet skapte konflikter i 1960-årene, var han blant de første til å gi partiorganisasjonen sin uforbeholdne støtte. For Libertas gjorde dette ham til en yndet skyteskive ved siden av [[C.J. Hambro]] og [[Alv Kjøs]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sejersted, Francis|år=1984|tittel=Høyres historie|bind=3|side=160–172|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo}}</ref>

Ingvaldsen motsatte seg krav om generasjonsskifte, ved slike som [[John Lyng]] og [[Sjur Lindebrække]], og en mer liberal retning i politikken.<ref name="nbl" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Sejersted, Francis|år=1984|tittel=Høyres historie|bind=3|side=256–257|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo}}</ref> På en annen side deltok han i Lyng og Lindebrækkes fremstøt for å [[privatisering|privatisere]] statseide selskaper.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Willoch, Kåre|år=1988|tittel=Minner og meninger|bind=1|utgivelsessted=Oslo|forlag=Schibsted|side=172–173 og 184–188}}</ref>

Ingvaldsen var medlem av tre ulike fagkomiteer før han kom inn i [[Stortingets militærkomité]] (senere Stortingets forsvarskomité) i 1961 der han satt fram til 1973. Han var formann i Stortingets militærkomité 1961–1965 og [[Stortingets valgkomité]] 1965–1973. Da de borgerlige partiene fikk flertall i 1965, ble Ingvaldsen valgt til stortingspresident. Han ble i det hele tatt rost for korrekt opptreden, men ble beskyldt for å ha brukt sin rolle for å skaffe de borgerlige partiene mer tid da [[Per Bortens regjering]] fratrådte i 1971. Etter [[Lars Korvalds regjering|regjeringsskiftet]] i 1972 måtte Ingvaldsen fratre til fordel for [[Leif Granli]], men fortsatte som visepresident.<ref name="nbl" />

Ingvaldsen var medlem av [[Den Norske Nobelkomite]] 1967–1975. Han var viseformann hele perioden, unntatt en kort periode som formann i siste del av 1967. Det er i ettertid kommet fram at han – sammen med [[Sjur Lindebrække]] – samarbeidet med den brasilianske ambassadøren i Oslo for å hindre at biskop [[Hélder Câmara]] fikk Nobels fredspris. Câmara var en sterk kritiker av militærdiktaturet i [[Brasil]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/ytring/pa-lag-med-diktaturet-1.13417038|tittel=På lag med diktaturet|besøksdato=9. mars 2017|forfattere=Stig Arild Pettersen|dato=9. mars 2017|forlag=NRK|sitat=}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}

{{Stortingsrep 1969–1973}}{{Stortingsrep 1965–1969}}
{{Stortingsrep 1961–1965}}{{Stortingsrep 1958–1961}}
{{Stortingsrep 1954–1957}}
{{Stortingsrep 1950–1953}}{{Stortingsrep 1945–1949}}
{{Stortingspresidenter etter 1945}}
{{Visepresidenter i Stortinget}}
{{Den Norske Nobelkomites medlemmer}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ingvaldsen, Bernt}}
[[Kategori:Stortingspresidenter]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Buskerud]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for kjøpstedene i Buskerud]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1945–1949]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1950–1953]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1954–1957]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1958–1961]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1961–1965]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1965–1969]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1969–1973]]
[[Kategori:Høyre-politikere i Buskerud]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i Drammen]]
[[Kategori:Nobelkomiteens medlemmer og varamedlemmer]]
[[Kategori:Norske næringslivsledere]]
[[Kategori:Norske elektroingeniører]]
[[Kategori:Alumni fra NTH]]
[[Kategori:Personer fra Trondheim kommune]]
[[Kategori:Nobelkomiteens ledere]]

Bernt Ingvaldsen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Efloean: strammer opp litt