Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-30T05:25:20Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 05:25
(Ingen forskjell)

NB>Znuddel: /* Offentlig debatt */ Utsagn ikke dekket av kilde

2025-09-20T10:55:36Z

Offentlig debatt: Utsagn ikke dekket av kilde

Ny side

{{Infoboks forsker
| utdannelse = M.Phil. i [[statsvitenskap]]
}}
'''Bernt Hagtvet''' (født 1946) er en norsk [[Statsvitenskap|statsviter]], skribent og debattant. Hagtvet er [[professor emeritus]] i [[statsvitenskap]] ved [[Universitetet i Oslo]] og [[professor II]] i internasjonale studier ved [[Oslo Nye Høyskole]], og har også vært professor II ved [[Universitetet i Bergen]]. Han er spesialist på [[Ekstremisme|ekstreme politiske bevegelser]], demokrati, menneskerettigheter og [[folkemord]].<ref name="dagsavisen">Portrettintervju i Dagsavisen 27.11.2010 s.32–33</ref>

== Utdanning og virke ==
Hagtvet er utdannet ved [[UiB]] og [[UiO]] og var [[Fulbright-stipendiat]] ved [[Yale University]] (USA) og [[University of Oxford]] (England), hvor han ble M.A. i [[internasjonale studier|internasjonale relasjoner]] i 1972 og M.Phil. i [[statsvitenskap]] i 1974. Som student møtte han [[Hannah Arendt]], som ifølge han selv har vært et viktig faglig forbilde.<ref>Bernt Hagtvet, "Bernt Hagtvet møter Hannah Arendt: Et stykke Weimar på Riverside Drive. Hannah Arendt og totalitarianismen. Et personlig erindringsbilde fra 1972", Kvinneforskning, 4, 2002</ref> På begynnelsen av 1980-årene arbeidet han ved [[Høgskolen i Lillehammer|Oppland distriktshøgskole]] på [[Lillehammer]]. Han var deretter forskningsleder og forskningssjef ved programmet for menneskerettigheter ved [[Chr. Michelsens Institutt]] fra 1983 til 1994, og samtidig professor II ved [[Institutt for sammenliknende politikk]] ved [[Universitetet i Bergen]]. I 1994 ble han ansatt som professor i statsvitenskap ved [[Universitetet i Oslo]]. Hagtvet er også styremedlem ved [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]]. Hagtvet har spesielt beskjeftiget seg med europeisk politikk, ekstrembevegelsers historie og sosiologi, og politisk teori. Innen politisk teori har han særlig konsentrert seg om demokrati- og menneskerettighetsstudier. I den senere tid har han fokusert på folkemord- og totalitarismestudier. Hagtvet ble [[Professor emeritus|emeritert (pensjonert)]] i 2016<ref>{{Kilde avis|tittel=- Uverdige lønnsvilkår|avis=Forskerforum|url=|etternavn=|fornavn=|dato=2. januar 2017|side=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Kva vil koma etter Sanders på amerikansk venstreside?|avis=Dag og Tid|url=|etternavn=|fornavn=|dato=12. august 2016|side=|sitat=}}</ref> og fikk samme år stilling som [[professor II]] i [[internasjonale studier]] ved Bjørknes Høyskole.<ref>{{Kilde www |url=http://bjorkneshoyskole.no/bernt-hagtvet/ |tittel=Bernt Hagtvet |besøksdato=2017-10-22 |arkiv-dato=2017-10-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171023115848/http://bjorkneshoyskole.no/bernt-hagtvet/ |url-status=yes }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://bjorkneshoyskole.no/professor-og-samfunnsdebattant-bernt-hagtvet-til-bjorknes-hoyskole/ |tittel=Professor og samfunnsdebattant Bernt Hagtvet til Bjørknes Høyskole |besøksdato=2017-10-22 |arkiv-dato=2017-10-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171023115916/http://bjorkneshoyskole.no/professor-og-samfunnsdebattant-bernt-hagtvet-til-bjorknes-hoyskole/ |url-status=yes }}</ref>

== Offentlig debatt ==
I 2003 kritiserte Hagtvedt AKP for ikke å ha tatt oppgjør med sin fortid, særlig støtten til [[Pol Pot]]s regime.<ref>dagbladet.no [http://www.dagbladet.no/kultur/2003/07/17/373822.html Det unnvikende oppgjøret] 2003-07-17</ref><ref>http://www.dagbladet.no/kultur/2003/07/17/373828.html</ref> I etterkant av [[Terrorangrepene i Norge 2011|terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011]] trakk Hagtvet en parallell mellom høyreterrorisme og venstrerrorisme ved å vise til at AKP (ml) angivelig var nær ved å takke ja til terrorbistand fra den tyske terrorgruppen Rote Armee Fraction (RAF).<ref>[http://www.dagbladet.no/2011/08/01/kultur/debatt/kronikk/hagtvet/breivik/17511962/ Dagbladet] </ref>. Tidligere leder i AKP (ml), [[Pål Steigan]] hevdet Hagtvets påstander var ren løgn og krevde bevis for påstandene. Hagtvet har også tatt til orde for å granske SVs historie, et parti han har kritisert for «ukritisk begeistring» for bestemte diktaturer, særlig [[DDR]].<ref name="dagsavisen" />

I 2010 trakk han seg som foredragsholder under [[Bjørnsonfestivalen]] fordi festivalledelsen inviterte den svenske forfatteren [[Jan Myrdal]], som Hagtvet betegnet som «folkemordsforsvarer og diktaturtilhenger».<ref>dagbladet.no [http://www.dagbladet.no/2010/09/02/kultur/debatt/debattinnlegg/bjornsonfestivalen/bjornson/13214663/ Avbud til Bjørnsonfestivalen] 2-09-2010</ref> I forbindelse med debatten da [[Peter Handke]] mottok [[Ibsenprisen]] for 2014 tok Hagtvet avstand fra utdelingen og sa at Handke i sin litteratur ga «legitimitet til en av etterkrigstidens verste regimer og forbrytere, Milosevics, Karadzic? og Mladics etnisk rensende stor-serbiske nasjonalisme».<ref>dagbladet.no [http://www.dagbladet.no/2014/10/13/kultur/meninger/ibsenprisen/peter_handke/bernt_hagtvet/35717771/ Massemordernes håndlanger] 13.10.2013.</ref> Hagtvet innrømmet at han ikke hadde lest Handke, men henviste til Michael McDonalds artikkel «The Apologist» som han bygde sine anklager på.

Høsten 2016 blusset det opp en debatt omkring miljøet ''Nettverk for studier av totalitarisme'' (NEST), som Hagtvet er tilknyttet. Forfatteren [[Kjartan Fløgstad]] kritiserte NEST for å opptre som «tankepoliti» og ødelegge for den offentlige debatten med ukontrollerbare begreper som «de totalitære». Særlig demonstrerte [[den spanske borgerkrigen]] det problematiske med begrepsbruken, ifølge Fløgstad. Der var det den angivelige «totalitære» [[Sovjetunionen]] som støttet den demokratiske republikken, mens demokratiske land som USA, Storbritannia, Norge m.fl. offisielt førte en nøytralitetslinje, men som i praksis ofte endte med avgjørende støtte til [[Francisco Franco|Franco]]s fascister.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Kjartan Fløgstad rett i strupen på statsviter|url=https://www.dagsavisen.no/kultur/kaller-bernt-hagtvet-for-tankepoliti-1.708840|besøksdato=2018-09-09|språk=no}}</ref> De hjemvendte [[De internasjonale brigadene|brigadistene]], som hadde kjempet mot Franco, ble derimot ofte straffet. Mange av dem var kommunister. Dette er en av grunnene til at norske historikere i liten grad har beskjeftiget med den spanske borgerkrigen, poengterte Fløgstad.<ref name=":0" /> Flere norske norske historikere støttet Fløgstads poeng.<ref>{{Kilde avis|tittel=– Både Arbeiderpartiet og Høyre hadde sine svin på skogen|url=https://www.dagsavisen.no/kultur/historikerne-unngar-borgerkrigen-1.707179|besøksdato=2018-09-10|språk=no}}</ref> Hagtvet avviste Fløgstads kritikk og nektet å gå inn i noen polemikk fordi han betraktet ham som «en ren klovn i politiske og historiske spørsmål».<ref name=":0" />

I 1999 laget han radioserien ''Humanisme i Norden''. Han var blant stifterne av Humanistiske sosialdemokrater i 2006.

Fra 2007 arrangerte Hagtvet, sammen med [[Anders Ravik Jupskås]], jevnlige debattmøter, kalt «Frokost med Bernt»,<ref>sv.uio.no [http://www.sv.uio.no/frokostmedbernt/ Frokost med Bernt]</ref> ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO.

Hagtvedt er medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]].<ref>75 års omtale i Aftenposten 5. mars 2021</ref>

== Utmerkelser ==
*1993 - FAFO-prisen for sitt arbeid knyttet til [[Stein Rokkan]] (1993)
*2002 - [[Fangenes Testamente]] for sitt arbeid for å spre opplysning om folkemord og andre forbrytelser mot menneskeheten.<ref>{{Kilde avis|tittel=Folkemord på timeplanen Internasjonale folkemord-eksperter kommer til Oslo|avis=Dagsavisen|url=|etternavn=|fornavn=|dato=18. juni 2002|side=25|sitat=}}</ref> Prisen deles ut av Aktive fredsreiser i samarbeider med [[Institutt for fredsforskning]].
*2006 - [[Humanistprisen]] "for hans klare markering av en humanistisk posisjon i spørsmål som gjelder demokrati, menneskerettigheter, ånds- og ytringsfrihet og likeverd for mennesker av ulik tro og kulturbakgrunn».<ref>{{Kilde avis|tittel=Humanistprisen til Bernt Hagtvet|avis=Stavanger Aftenblad|url=|etternavn=|fornavn=|dato=22. september 2006|side=|sitat=}}</ref>
*2009 - [[Prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo]].
*2017 - Eilert Sundts forskningspris<ref>[https://www.sv.uio.no/isv/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2017/bernt-hagtvet-tildeles-eilerts-sundts-forskningspr.html Bernt Hagtvedt tildeles Eilert Sundts forskningspris] {{Wayback|url=https://www.sv.uio.no/isv/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2017/bernt-hagtvet-tildeles-eilerts-sundts-forskningspr.html |date=20210505183805 }} - Institutt for statsvitenskap (UiO) 30. mars 2017</ref><ref>[https://bjorkneshoyskole.no/forskning/eilert-sundts-forskningspris-til-bernt-hagtvet Eilert Sundts forskningspris til Bernt Hagtvedt] - Bjørknes høyskole 2017</ref>

== Utvalgt bibliografi ==
{{Bibsys|Hagtvet, Bernt 1946-}}
{{Cristin|23060}}
* ''Venstreekstremisme - ideer og bevegelser'' redaktør sammen med [[Øystein Sørensen]] og [[Nik. Brandal]], 2013 ISBN 9788282650700
* ''Ideologienes århundre : en personlig vandring i det 20. århundrets politiske idéhistoire'', 2010 ISBN 978-82-8265-004-5
* ''[[Folkemordenes svarte bok]]'', (redaktør), Oslo: Universitetsforlaget, 2008; ISBN 978-82-15-01308-4
* ''Hvor gjerne vilde jeg have været i Deres sted- : Bjørnstjerne Bjørnson, de intellektuelle og Dreyfus-saken'', Oslo: Forum Aschehoug, 1998; ISBN 82-03-29091-4
* ''Den norske nasjonalsosialismen: Nasjonal Samling 1933–1945 i tekst og bilder'' (med Hans Fredrik Dahl og Guri Hjeltnes), Oslo: Pax, 1995 [3. utg.]; ISBN 82-530-1487-2
* ''Politikk mellom økonomi og kultur: Stein Rokkan som politisk sosiolog og forskningsinspirator'' (redaktør), Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1992; ISBN 82-417-0124-1
* ''Menneskerettighetene som forskningstema og politisk utfordring: internasjonale perspektiver'' (redaktør), Oslo: Ad Notam, 1988; ISBN 82-417-0000-8
* ''Who were the fascists: social roots of European fascism'' (redaktør med Stein Ugelvik Larsen og Jan Petter Myklebust. Bergen: Universitetsforlaget, 1980

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.aftenposten.no/meninger/signert/article1843028.ece Den fundamentalistiske ateismen, artikkel 2007]
* [http://www.statsvitenskap.uio.no/ansatte/presentasjon/person/hagtvet.xml Presentasjon på UiOs sider] {{Wayback|url=http://www.statsvitenskap.uio.no/ansatte/presentasjon/person/hagtvet.xml |date=20090207092117 }}
* [http://www.uio.no/om_uio/aarsfest/09/priser.html Universitetet i Oslos priser 2009]

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[første gang]]|Pris=[[Fangenes Testamente|Vinner av Fangenes Testamente]]|År=2002|Neste=[[Hanne Sophie Greve]] (2003)}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Eva Joly]]|Pris=[[Humanistprisen|Vinner av Humanistprisen]]|År=2006|Neste=[[Fjell skole]] i [[Drammen]] (2008)}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hagtvet, Bernt}}
[[Kategori:Norske statsvitere]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Bergen]]
[[Kategori:Norske humanister]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]
[[Kategori:Mottakere av Universitetet i Oslos formidlingspris]]
[[Kategori:Norske professorer]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]

Bernt Hagtvet - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

NB>Znuddel: /* Offentlig debatt */ Utsagn ikke dekket av kilde