Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-09T06:59:00Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 06:59
(Ingen forskjell)

nb>Efloean: språk

2026-01-21T08:28:10Z

språk

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Benjamin Vogt''' (1901–1971) var en norsk forretningsmann, jurist, sjøoffiser og skribent.

Han var sønn av politikeren og diplomaten [[Benjamin Vogt]] og hans kone Andrea Severine (Daisy), født [[Heyerdahl]]. Han vokste opp dels i [[Stockholm]] og [[London]], der faren var Norges ambassadør, og dels i Kristiania ([[Oslo]]).<ref name="Hvem er hvem">{{Kilde bok|forfatter=Steenstrup, Bjørn (red.)|år=1968|tittel=Hvem er Hvem?|utgave=10|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|side=592}}</ref>

Han utdannet seg, i likhet med sin far, til [[jurist]], men gjorde sin karriere i industrien. Han arbeidet noen år for det norsk-russiske sagbrukskonsernet Russnorvegoles i [[Sovjet-Russland]], senere som trelastagent i London og eier av et [[aluminium]]sverk i [[Birmingham]], der han utviklet en ny prosess for forkromming av aluminium. Han var Norges ulønnede [[visekonsul]] i Birmingham fra 1937 til 1940.<ref name="Hvem er hvem" /><ref name="Kragerø Blad">Portrett i anledning Vogts 70-årsdag i ''Kragerø Blad'', 16. februar 1971, s. 2.</ref>

Ved Tysklands angrep på Norge den 9. april 1940 befant Vogt seg i Oslo. Han fulgte [[Arne Sunde]]s styrke opp [[Gudbrandsdalen]] og deltok i tilfangetagningen av tyske fallskjermjegere på [[Dombås]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Vogt, Benjamin|år=1966|tittel=På lykke og fromme|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|side=132–160}}</ref> Sunde og Vogt fikk så i oppdrag av [[Johan Nygaardsvolds regjering|Nygaardsvold-regjeringen]] å følge skipsfartsdirektør [[Øivind Lorentzen]], sammen med [[gulltransporten]], fra [[Åndalsnes]] den 23. april for å bygge opp [[Nortraship]]-administrasjonen i London.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Thowsen, Atle|år=1992|tittel=Nortraship: profitt og patriotisme|serie=Handelsflåten i krig 1939–1945|bind=1|utgivelsessted=Oslo|forlag=Grøndahl og Dreyers forlag|isbn=82-504-1895-6|side=150–151}}</ref> Forholdet mellom Vogt og [[Norges Rederiforbund|Rederiforbundet]]s representant [[Ingolf Hysing Olsen]] ble konfliktfylt, så Vogt fikk i oppdrag å bygge opp Nortraships kontor i [[Montréal]]. Der ble han værende til 1941.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Thowsen, Atle|år=1992|tittel=Nortraship: profitt og patriotisme|serie=Handelsflåten i krig 1939–1945|bind=1|utgivelsessted=Oslo|forlag=Grøndahl og Dreyers forlag|isbn=82-504-1895-6|side=240}}</ref>

Vogt mente i sin memoarbok ''Vår ære og vår avmakt'' (1967) at han var presset ut av Nortraship av en rederklikk. Han kritiserte ellers den avdøde ambassadør [[Erik Colban]], som han mente hadde opptrådt på en slik måte at den norske handelsflåten kunne ha endt med å bli rekvirert av britene. Norge ville i så fall ha mistet sin frihet og selvstendighet til sjøs, og ikke vært noen [[De allierte (andre verdenskrig)|alliert]] makt å regne med i krigsoppgjøret, resonnerte Vogt. Ifølge Vogt var generalkonsul Gabriel Conradi den som tok initiativ, «fordi han mente at [Colban] sviktet», og var den som hadde størst betydning for etableringen av Nortraship.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Vogt, Benjamin|år=1967|tittel=Vår ære og vår avmakt|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|side=27–47}}</ref>

Fra 1942 til 1946 tjenestegjorde Vogt i den norske [[Marinen]], først som kanonskytter i [[de arktiske konvoiene]], senere intendanturen og admiralstaben. Han trådte ut av tjeneste med [[kapteinløytnant]]s grad.<ref name="Hvem er hvem" /><ref name="Kragerø Blad" />

Benjamin Vogt ble i etterkrigstiden en kjent skribent og foredragsholder om politikk og økonomi. Han var tilknyttet [[Libertas (stiftelse)|Libertas]] og ble oppfattet som sterkt konservativ, ofte i opposisjon til sitt eget parti [[Høyre]], som han kritiserte for å være for ettergivende.<ref name="Kragerø Blad" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Dagens portrett|avis=Dagbladet|dato=1. mars 1958|side=6}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Benjamin Vogt er død|avis=Kragerø Blad|dato=13. juli 1971|side=2}}</ref>

Vogt giftet seg etter krigen med Jane [[Borchgrevink (slekt)|Borchgrevink]] og bosatte seg i Kalstadkilen ved [[Kragerø]]. Sammen bygde de opp Bergland hyttepark og selskapslokaler.<ref name="Hvem er hvem" /><ref name="Kragerø Blad" /><ref>Minneord om Jane Vogt i ''Vestmar'', 19. februar 1992, s. 11.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Vogt, Benjamin | utgivelsesår = 1965 | tittel = Mennesket Vidkun og forræderen Quisling | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052000036 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Vogt, Benjamin | utgivelsesår = 1966 | tittel = På lykke og fromme | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042501024 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Vogt, Benjamin | utgivelsesår = 1967 | tittel = Vår ære og vår avmakt | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042501031 | side = }}

{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Vogt, Benjamin}}
[[Kategori:Norske forretningsfolk]]
[[Kategori:Norske jurister]]
[[Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i Kragerø]]
[[Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker]]
[[Kategori:Norsk militært personell under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nortraship]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]

Benjamin Vogt (1901–1971) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Efloean: språk